Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin
Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin har 29 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander III av Russland, Aleksandr Kerenskij, Arbeiderråd, Bolsjevik, Demokrati, Den russiske borgerkrigen, Den russiske provisoriske regjering, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Georgij Lvov, Gulag, Josef Stalin, Karl Marx, Kommunisme, Lev Trotskij, Mensjevikene, Moskva, NEP, Nikolaj II av Russland, Oktoberrevolusjonen, Revolusjon, Robert Service, Russisk, Sovjetunionen, St. Petersburg, Tsar, Vladimir Lenin, 1905-revolusjonen.
Aleksander III av Russland
Aleksander III (russisk: Александр III Александрович; født i St. Petersburg, død i Livadija på Krim) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1881 til 1894.
Aleksander III av Russland og Den russiske revolusjon · Aleksander III av Russland og Vladimir Lenin ·
Aleksandr Kerenskij
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Aleksandr Kerenskij og Den russiske revolusjon · Aleksandr Kerenskij og Vladimir Lenin ·
Arbeiderråd
Petrograd i 1917 Arbeiderråd er organer som under en sosialistisk revolusjon blir valgt blant arbeiderne på en arbeidsplass til å fatte beslutninger om hvordan akutte situasjoner skal håndteres, gjerne fungere som streikekomiteer og sørge for nødvendigheter som matforsyning, transport og lignende i en situasjon hvor det offentlige systemet bryter sammen.
Arbeiderråd og Den russiske revolusjon · Arbeiderråd og Vladimir Lenin ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Den russiske revolusjon · Bolsjevik og Vladimir Lenin ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Den russiske revolusjon · Demokrati og Vladimir Lenin ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Den russiske revolusjon · Den russiske borgerkrigen og Vladimir Lenin ·
Den russiske provisoriske regjering
Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.
Den russiske provisoriske regjering og Den russiske revolusjon · Den russiske provisoriske regjering og Vladimir Lenin ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Den russiske revolusjon og Det russiske keiserdømmet · Det russiske keiserdømmet og Vladimir Lenin ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den russiske revolusjon og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Vladimir Lenin ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Den russiske revolusjon og Februarrevolusjonen (Russland) · Februarrevolusjonen (Russland) og Vladimir Lenin ·
Georgij Lvov
Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker.
Den russiske revolusjon og Georgij Lvov · Georgij Lvov og Vladimir Lenin ·
Gulag
Kartskisse over Gulag i Sovjetunionen GULag (fra russisk ГУЛаг: Главное управление лагерей – Glavnoje upravlenije lagerej, offisielt også Главное управление исправительно-трудовыхлагерей – Glavnoje upravlenije ispravitelno-trudovykh lagerej, «Hovedadministrasjon for (forbedringsarbeids)-leirene») er en akronymisk betegnelse på den del av Sovjetunionens maktapparat som foresto et etter hvert svært omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer.
Den russiske revolusjon og Gulag · Gulag og Vladimir Lenin ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Den russiske revolusjon og Josef Stalin · Josef Stalin og Vladimir Lenin ·
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Den russiske revolusjon og Karl Marx · Karl Marx og Vladimir Lenin ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Den russiske revolusjon og Kommunisme · Kommunisme og Vladimir Lenin ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Den russiske revolusjon og Lev Trotskij · Lev Trotskij og Vladimir Lenin ·
Mensjevikene
Lederne av mensjevikpartiet på Norra Bantorget i Stockholm, Sverige, mai 1917. Pavel Axelrod, Julius Martov og Aleksandr Martinov Mensjevikene (russisk: меньшевики) var en fraksjon av den russiske revolusjonsbevegelsen som dukket opp i 1903 etter en krangel mellom Vladimir Lenin og Julius Martov, begge medlemmer av det russiske sosial-demokratiske arbeiderparti.
Den russiske revolusjon og Mensjevikene · Mensjevikene og Vladimir Lenin ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Den russiske revolusjon og Moskva · Moskva og Vladimir Lenin ·
NEP
Novaja ekonomitsjeskaja politika, NEP (russisk: новая экономическая политика, НЭП; norsk: «Ny økonomisk politikk») betegner den økonomiske politikken i Sovjetunionen fra 1921 til 1928 som i stor grad var basert på kapitalisme.
Den russiske revolusjon og NEP · NEP og Vladimir Lenin ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Den russiske revolusjon og Nikolaj II av Russland · Nikolaj II av Russland og Vladimir Lenin ·
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Den russiske revolusjon og Oktoberrevolusjonen · Oktoberrevolusjonen og Vladimir Lenin ·
Revolusjon
''La Liberté guidant le peuple'' («Friheten fører folket»), maleri av Eugène Delacroix (1830) Revolusjonen ved Berlinmurens fall og de fleste av hendelsene under nasjonenes høst i Europa i 1989 var plutselige og samtidig fredelige. Revolusjon (fra fransk révolution via senlatin revolutio, «omveltning»)de Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 1047 er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et meget kort tidsrom.
Den russiske revolusjon og Revolusjon · Revolusjon og Vladimir Lenin ·
Robert Service
Robert William Service (født 16. januar 1874, død 11. september 1958) var en skotsk-canadisk poet og forfatter.
Den russiske revolusjon og Robert Service · Robert Service og Vladimir Lenin ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Den russiske revolusjon og Russisk · Russisk og Vladimir Lenin ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Den russiske revolusjon og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Vladimir Lenin ·
St. Petersburg
St.
Den russiske revolusjon og St. Petersburg · St. Petersburg og Vladimir Lenin ·
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Den russiske revolusjon og Tsar · Tsar og Vladimir Lenin ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin · Vladimir Lenin og Vladimir Lenin ·
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
1905-revolusjonen og Den russiske revolusjon · 1905-revolusjonen og Vladimir Lenin ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin
- Det de har til felles Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin
- Likheter mellom Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin
Sammenligning mellom Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin
Den russiske revolusjon har 65 relasjoner, mens Vladimir Lenin har 116. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 16.02% = 29 / (65 + 116).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den russiske revolusjon og Vladimir Lenin. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
