Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den store depresjonen og Statsbudsjettet
Den store depresjonen og Statsbudsjettet har 10 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Børskrakket i 1929, Første verdenskrig, Johan Nygaardsvold, Mellomkrigstiden, Merverdiavgift, Paripolitikk, Ragnar Frisch, Senterpartiet, USA.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Den store depresjonen · Andre verdenskrig og Statsbudsjettet ·
Børskrakket i 1929
Folket samler seg på Wall Street Børskrakket i 1929 er et av de mest kjente børskrakkene i historien.
Børskrakket i 1929 og Den store depresjonen · Børskrakket i 1929 og Statsbudsjettet ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den store depresjonen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Statsbudsjettet ·
Johan Nygaardsvold
Johan Nygaardsvold (født 6. september 1879 i Hommelvik i Strinden (nå Malvik) herred, død 13. mars 1952) var en norsk politiker (Ap), parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1932–1935 og Norges statsminister 1935–1945.
Den store depresjonen og Johan Nygaardsvold · Johan Nygaardsvold og Statsbudsjettet ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Den store depresjonen og Mellomkrigstiden · Mellomkrigstiden og Statsbudsjettet ·
Merverdiavgift
Merverdiavgiftssystem. Det beløpet merverdiavgift forbrukeren (sluttbrukeren) betaler inn til selger har allerede delvis blitt innkrevet ved tidligere handels- og produksjons-transaksjoner. Illustrasjon: Skatteetaten i Norge. Merverdiavgift (mva.), tidligere kalt merverdiomsetningsavgift (moms), er en generell forbruksavgift (skatt) på verdien som blir lagt til varer eller tjenester (avanse) i hvert produksjons- eller handelsledd i innenlandsk omsetning.
Den store depresjonen og Merverdiavgift · Merverdiavgift og Statsbudsjettet ·
Paripolitikk
Paripolitikk var pengepolitikken som ble ført i flere land på 1920-tallet.
Den store depresjonen og Paripolitikk · Paripolitikk og Statsbudsjettet ·
Ragnar Frisch
Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. januar 1973 i Oslo) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi.
Den store depresjonen og Ragnar Frisch · Ragnar Frisch og Statsbudsjettet ·
Senterpartiet
Senterpartiet (Sp) er et politisk parti i Norge som har grunnlaget sitt i primærnæringene, i første rekke bonde- og fiskerbevegelsene.
Den store depresjonen og Senterpartiet · Senterpartiet og Statsbudsjettet ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den store depresjonen og Statsbudsjettet
- Det de har til felles Den store depresjonen og Statsbudsjettet
- Likheter mellom Den store depresjonen og Statsbudsjettet
Sammenligning mellom Den store depresjonen og Statsbudsjettet
Den store depresjonen har 30 relasjoner, mens Statsbudsjettet har 210. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 4.17% = 10 / (30 + 210).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den store depresjonen og Statsbudsjettet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
