Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia har 18 ting til felles (i Unionpedia): Anatolia, Armenere, Det osmanske rike, Ententemaktene, Første verdenskrig, Freden i Sèvres, Gresk, Islam, Izmir, Kristendom, Kurdere, Lausannetraktaten, Millet, Mustafa Kemal Atatürk, Tyrkias store nasjonalforsamling, Tyrkisk, USA, 29. oktober.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Den tyrkiske frigjøringskrigen · Anatolia og Tyrkia ·
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Armenere og Den tyrkiske frigjøringskrigen · Armenere og Tyrkia ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Tyrkia ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Ententemaktene · Ententemaktene og Tyrkia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tyrkia ·
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Freden i Sèvres · Freden i Sèvres og Tyrkia ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Gresk · Gresk og Tyrkia ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Islam · Islam og Tyrkia ·
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Izmir · Izmir og Tyrkia ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kristendom · Kristendom og Tyrkia ·
Kurdere
Kurderne er en iransk etnisk gruppe i Midtøsten.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kurdere · Kurdere og Tyrkia ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Lausannetraktaten · Lausannetraktaten og Tyrkia ·
Millet
Millet kan vise til.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Millet · Millet og Tyrkia ·
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Mustafa Kemal Atatürk · Mustafa Kemal Atatürk og Tyrkia ·
Tyrkias store nasjonalforsamling
Tyrkias store nasjonalforsamling (tyrkisk: Türkiye Büyük Millet Meclisi) er Tyrkias folkevalgte parlament med sete i Ankara.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkias store nasjonalforsamling · Tyrkia og Tyrkias store nasjonalforsamling ·
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkisk · Tyrkia og Tyrkisk ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og USA · Tyrkia og USA ·
29. oktober
29.
29. oktober og Den tyrkiske frigjøringskrigen · 29. oktober og Tyrkia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia
- Det de har til felles Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia
- Likheter mellom Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia
Sammenligning mellom Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia
Den tyrkiske frigjøringskrigen har 44 relasjoner, mens Tyrkia har 191. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 7.66% = 18 / (44 + 191).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
