Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jugoslavia og Operasjon Barbarossa
Jugoslavia og Operasjon Barbarossa har 14 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Aksemaktene, Andre verdenskrig, Balkan, Den røde armé, Første verdenskrig, Folkerett, Invasjonen av Jugoslavia, Josef Stalin, Mellomkrigstiden, Russland, Sovjetunionen, Tremaktspakten, Wehrmacht.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Jugoslavia · Adolf Hitler og Operasjon Barbarossa ·
Aksemaktene
Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.
Aksemaktene og Jugoslavia · Aksemaktene og Operasjon Barbarossa ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Jugoslavia · Andre verdenskrig og Operasjon Barbarossa ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Balkan og Jugoslavia · Balkan og Operasjon Barbarossa ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Jugoslavia · Den røde armé og Operasjon Barbarossa ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Jugoslavia · Første verdenskrig og Operasjon Barbarossa ·
Folkerett
Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.
Folkerett og Jugoslavia · Folkerett og Operasjon Barbarossa ·
Invasjonen av Jugoslavia
Invasjonen av Jugoslavia (italiensk: L'Invasione della Jugoslavia), kodenavn Operasjon 25 (tysk: Unternehmen 25), kjent i Jugoslavia som Aprilkrigen (kroatisk: Travanjski rat, serbisk og bosnisk: Aprilski rat, slovensk: Aprilska vojna), var aksemaktenes invasjon av Kongedømmet Jugoslavia 6.
Invasjonen av Jugoslavia og Jugoslavia · Invasjonen av Jugoslavia og Operasjon Barbarossa ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Jugoslavia · Josef Stalin og Operasjon Barbarossa ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Jugoslavia og Mellomkrigstiden · Mellomkrigstiden og Operasjon Barbarossa ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Jugoslavia og Russland · Operasjon Barbarossa og Russland ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Jugoslavia og Sovjetunionen · Operasjon Barbarossa og Sovjetunionen ·
Tremaktspakten
Japansk propagandaplakat fra 1938: «Gode venner fra tre land» (japansk: 仲良し三国), ''nakayoshi san-goku'') Tremaktspakten var en pakt mellom Japan, Italia og Tyskland som ble undertegnet i Berlin 27. september 1940.
Jugoslavia og Tremaktspakten · Operasjon Barbarossa og Tremaktspakten ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Jugoslavia og Wehrmacht · Operasjon Barbarossa og Wehrmacht ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jugoslavia og Operasjon Barbarossa
- Det de har til felles Jugoslavia og Operasjon Barbarossa
- Likheter mellom Jugoslavia og Operasjon Barbarossa
Sammenligning mellom Jugoslavia og Operasjon Barbarossa
Jugoslavia har 175 relasjoner, mens Operasjon Barbarossa har 190. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 3.84% = 14 / (175 + 190).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jugoslavia og Operasjon Barbarossa. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
