Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den tyske orden og Hansaforbundet
Den tyske orden og Hansaforbundet har 31 ting til felles (i Unionpedia): Østersjøen, Bremen, Chełmno, Danmark, Elbląg, Første verdenskrig, Gdańsk, Gotland, Köln, Königsberg, Klaipėda, Lübeck, Livland, Margrete I, Mecklenburg, Narva, Nederland, Novgorod, Preussen, Reformasjonen, Sachsen, Sverige, Tartu, Thüringen, Toruń, Tysk, Utrecht, Valdemar Atterdag, Visby, Vitaliebrødrene, ..., Westfalen. Utvid indeks (1 mer) »
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Den tyske orden · Østersjøen og Hansaforbundet ·
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Bremen og Den tyske orden · Bremen og Hansaforbundet ·
Chełmno
Chełmno (tysk Culm, Kulm) er en by og gmina i det kujaviskpommerske voivodskap i Polen.
Chełmno og Den tyske orden · Chełmno og Hansaforbundet ·
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og Den tyske orden · Danmark og Hansaforbundet ·
Elbląg
Elbląg (tysk) er en by i nordlige Polen i det ermlandskmasuriske voivodskap med distriktsnivåstatus.
Den tyske orden og Elbląg · Elbląg og Hansaforbundet ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den tyske orden og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Hansaforbundet ·
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Den tyske orden og Gdańsk · Gdańsk og Hansaforbundet ·
Gotland
Gotland (tidligere dansk og norsk: Gulland) er en øy og et svensk landskap i Østersjøen, ca.
Den tyske orden og Gotland · Gotland og Hansaforbundet ·
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Den tyske orden og Köln · Hansaforbundet og Köln ·
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Den tyske orden og Königsberg · Hansaforbundet og Königsberg ·
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Den tyske orden og Klaipėda · Hansaforbundet og Klaipėda ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Den tyske orden og Lübeck · Hansaforbundet og Lübeck ·
Livland
Historisk kart over Livland,fra 1500-tallet Livland er et historisk landskap i Baltikum.
Den tyske orden og Livland · Hansaforbundet og Livland ·
Margrete I
Brevet hvor det norske riksrådet velger Margrete til dronning den 2. februar 1388. Riksarkivet. Brevet er en del av Norges dokumentarv Dronning Margrete til hest av Anne Marie Carl Nielsen, Roskilde Margrete I Valdemarsdatter (norrønt: Margrét Valdimarsdóttir) (født 1353, død 28. oktober 1412) var regjerende dronning under Kalmarunionen.
Den tyske orden og Margrete I · Hansaforbundet og Margrete I ·
Mecklenburg
Fyrsteslekten Mecklenburg kom til makten i 1132 og har ført et slektsvåpen som viser et svart oksehode med rød ring i nesen på gull bunn. Våpenet har med tiden også blitt landskapet Mecklensburgs symbol. verk.
Den tyske orden og Mecklenburg · Hansaforbundet og Mecklenburg ·
Narva
Borgen Hermannsfeste i Narva Kirke i Narva Deler av festningsanlegget i Narva Gamlebyen. Det forhenværende rådhuset i midten av bildet Narvas nåværende rådhus beliggende ved grenseovergangen til Russland Panoramabilde mot syd som viser tydelige eksempler på «sovjetisk» arkitektur Annet bilde av sovjetisk arkitektur. Bygningen ligger sentralt i byen ved det nåværende rådhuset, og grensen til Russland Narva er den tredje største byen i Estland.
Den tyske orden og Narva · Hansaforbundet og Narva ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Den tyske orden og Nederland · Hansaforbundet og Nederland ·
Novgorod
Novgorod eller Velikij Novgorod (russisk: Великий Новгород, oversatt: «Mektige Novgorod», der velikij betyr «mektig» og novgorod betyr «ny by», må ikke forveksles med byen Nizjnij Novgorod), er en av Russlands eldste og viktigste historiske byer.
Den tyske orden og Novgorod · Hansaforbundet og Novgorod ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Den tyske orden og Preussen · Hansaforbundet og Preussen ·
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Den tyske orden og Reformasjonen · Hansaforbundet og Reformasjonen ·
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Den tyske orden og Sachsen · Hansaforbundet og Sachsen ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Den tyske orden og Sverige · Hansaforbundet og Sverige ·
Tartu
Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km².
Den tyske orden og Tartu · Hansaforbundet og Tartu ·
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Den tyske orden og Thüringen · Hansaforbundet og Thüringen ·
Toruń
Toruń (kasjubisk Torń, tysk og historisk norsk Thorn) er en by i det nordlige Polen med distriktsnivåstatus.
Den tyske orden og Toruń · Hansaforbundet og Toruń ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Den tyske orden og Tysk · Hansaforbundet og Tysk ·
Utrecht
Pepijntje Utrecht by og kommune er hovedstad og største by i den nederlandske provinsen Utrecht.
Den tyske orden og Utrecht · Hansaforbundet og Utrecht ·
Valdemar Atterdag
Valdemar Atterdag (Valdemar IV) (født ca. 1320, død 24. oktober 1375 på Gurre slott ved Helsingør) var konge av Danmark 1340–1375 og far til dronning Margrethe 1. Historikeren Ellen Jørgensen (1877-1948) mente tilnavnet «Atterdag» stammer fra plattysk, der «ter Taghe!» betyr «hvilke dager!» - et uttrykk en tysk kronikør fra 1600-tallet legger Valdemar i munnen i historien om Erland Kalv, en av Jyllands herremenn som deltok i flere opprør mot Valdemar, blant annet i 1350, før han skiftet side og forhandlet på kongens vegne med de holstenske grevene.
Den tyske orden og Valdemar Atterdag · Hansaforbundet og Valdemar Atterdag ·
Visby
Visby er den eneste byen på Gotland og er administrasjonssenter for både Gotland kommune og Gotlands län i Sverige.
Den tyske orden og Visby · Hansaforbundet og Visby ·
Vitaliebrødrene
Vitaliebrødrenes operasjonsområder Vitaliebrødrene, også kalt viktualiebrødrene eller fetaliebrødrene, er en betegnelse på en gruppe kaprere som var særlig operative i årene 1391 til 1398, primært i Østersjøen.
Den tyske orden og Vitaliebrødrene · Hansaforbundet og Vitaliebrødrene ·
Westfalen
tyske grenser: ''Grønn'': Kongeriket Westfalen (1807–1813) ''Rød'': Den prøyssiske provinsen Westfalen (1815–1946) ''Mørk grå'': Nordrhein-Westfalen (1946–) Westfalen er en historisk region i Tyskland, sentrert rundt byene Dortmund, Münster, Bielefeld og Osnabrück.
Den tyske orden og Westfalen · Hansaforbundet og Westfalen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den tyske orden og Hansaforbundet
- Det de har til felles Den tyske orden og Hansaforbundet
- Likheter mellom Den tyske orden og Hansaforbundet
Sammenligning mellom Den tyske orden og Hansaforbundet
Den tyske orden har 162 relasjoner, mens Hansaforbundet har 315. Som de har til felles 31, er den Jaccard indeksen 6.50% = 31 / (162 + 315).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den tyske orden og Hansaforbundet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
