Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainas historie
Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainas historie har 19 ting til felles (i Unionpedia): Østerrike-Ungarn, Bolsjevik, Den ortodokse kirke, Den polsk-sovjetiske krig, Den russiske revolusjon, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den ukrainske stat, Første verdenskrig, Freden i Brest-Litovsk, Jødedom, Mensjevikene, Paramilitær, Russland, Sovjetunionen, Tyskland, Ukraina, Ukrainsk, 18. mars.
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Den ukrainske folkerepublikk · Østerrike-Ungarn og Ukrainas historie ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Den ukrainske folkerepublikk · Bolsjevik og Ukrainas historie ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Den ukrainske folkerepublikk · Den ortodokse kirke og Ukrainas historie ·
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Den polsk-sovjetiske krig og Den ukrainske folkerepublikk · Den polsk-sovjetiske krig og Ukrainas historie ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Den ukrainske folkerepublikk · Den russiske revolusjon og Ukrainas historie ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Den ukrainske folkerepublikk · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Ukrainas historie ·
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk
Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk var en sosialistisk stat i Ukraina, og en av de 15 republikkene i Sovjetunionen.
Den ukrainske folkerepublikk og Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk · Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Ukrainas historie ·
Den ukrainske stat
Den ukrainske stat Den ukrainske stat (ukrainsk: Українська держава, Ukrainska Dersjava), eller Hetmanatet (Гетьманат, Hetmanat), var en ukrainsk stat.
Den ukrainske folkerepublikk og Den ukrainske stat · Den ukrainske stat og Ukrainas historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Den ukrainske folkerepublikk og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Ukrainas historie ·
Freden i Brest-Litovsk
Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.
Den ukrainske folkerepublikk og Freden i Brest-Litovsk · Freden i Brest-Litovsk og Ukrainas historie ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Den ukrainske folkerepublikk og Jødedom · Jødedom og Ukrainas historie ·
Mensjevikene
Lederne av mensjevikpartiet på Norra Bantorget i Stockholm, Sverige, mai 1917. Pavel Axelrod, Julius Martov og Aleksandr Martinov Mensjevikene (russisk: меньшевики) var en fraksjon av den russiske revolusjonsbevegelsen som dukket opp i 1903 etter en krangel mellom Vladimir Lenin og Julius Martov, begge medlemmer av det russiske sosial-demokratiske arbeiderparti.
Den ukrainske folkerepublikk og Mensjevikene · Mensjevikene og Ukrainas historie ·
Paramilitær
Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.
Den ukrainske folkerepublikk og Paramilitær · Paramilitær og Ukrainas historie ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Den ukrainske folkerepublikk og Russland · Russland og Ukrainas historie ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Den ukrainske folkerepublikk og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Ukrainas historie ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Den ukrainske folkerepublikk og Tyskland · Tyskland og Ukrainas historie ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Den ukrainske folkerepublikk og Ukraina · Ukraina og Ukrainas historie ·
Ukrainsk
Ukrainsk (українська мова ukrajinska mova) er et østslavisk språk i den indo-europeiske språkfamilien.
Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainsk · Ukrainas historie og Ukrainsk ·
18. mars
18.
18. mars og Den ukrainske folkerepublikk · 18. mars og Ukrainas historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainas historie
- Det de har til felles Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainas historie
- Likheter mellom Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainas historie
Sammenligning mellom Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainas historie
Den ukrainske folkerepublikk har 36 relasjoner, mens Ukrainas historie har 253. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 6.57% = 19 / (36 + 253).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Den ukrainske folkerepublikk og Ukrainas historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
