Deng Xiaoping og Sovjetunionen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Deng Xiaoping og Sovjetunionen

Deng Xiaoping vs. Sovjetunionen

Deng Xiaoping (kinesisk: forkortede tegn 邓小平/tradisjonelle tegn 鄧小平) pīnyīn: Dèng Xiǎopíng; født 22. august 1904 i Guang'an i provinsen Sichuan i Kina, død 19. februar 1997) var en kinesisk politiker som reelt sett var statsleder over Folkerepublikken Kina fra 1978 til 1997. Han bidro til en radikalt ny giv i Kina både økonomisk og sosialt ved den politikk som snart fikk navnet Dengismen, eller Deng Xiaoping-teori. Dèng ble medlem av kommunistpartiet under et arbeids- og studieopphold i Frankrike og Sovjetunionen på 1920-tallet. I sluttfasen av den kinesiske borgerkrigen steg han i gradene i partiet og ble etterhvert både en av Mao Zedongs viktigste støttespillere og samtidig mistenkt for å være en av hans potensielle rivaler. På tross av at han flere ganger ble straffet med degraderinger i partiapparatet som følge av interne maktintriger, lyktes det han å få kontroll over partiet etter Máos død. Selv om han ikke overtok toppledervervene personlig, regjerte han likevel Folkerepublikken Kina fra 1978 til 1997. Han tilhørte det som har blitt kalt «den andre ledelsesgenerasjonen» i Det kinesiske kommunistparti og tilhørte den første generasjonen ledere som åpnet opp Kina for Vesten. Under Dèngs ledelse gikk Kina fra å være en lukket planøkonomi, til et markedsøkonomisk system med høy vekstrate. Selv om Dèng var arkitekten bak omveltende reformer av den kinesiske økonomien som preger landet den dag i dag, var Dèng svært tilbakeholden med å innføre reformer som han anså ville svekke Kommunistpartiets maktmonopol. Han betraktes i Kina som en av Det kinesiske kommunistpartis åtte udødelige. Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Den kinesiske borgerkrig

Den kinesiske borgerkrig er i moderne historieskriving den borgerkrig som raste i Kina i flere tiår i første halvdel av 1900-tallet.

Den kinesiske borgerkrig og Deng Xiaoping · Den kinesiske borgerkrig og Sovjetunionen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Deng Xiaoping og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Sovjetunionen · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Deng Xiaoping og Frankrike · Frankrike og Sovjetunionen · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Deng Xiaoping og Josef Stalin · Josef Stalin og Sovjetunionen · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Deng Xiaoping og Kina · Kina og Sovjetunionen · Se mer »

Kinas kommunistparti

Kinas kommunistparti (KKP), også kjent som Det kinesiske kommunistparti, er det statsbærende parti i Folkerepublikken Kina (FRK).

Deng Xiaoping og Kinas kommunistparti · Kinas kommunistparti og Sovjetunionen · Se mer »

Kuomintang

Kuomintang, eller Kinas nasjonalistparti, er et politisk parti i Republikken Kina på Taiwan.

Deng Xiaoping og Kuomintang · Kuomintang og Sovjetunionen · Se mer »

Lev Trotskij

Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.

Deng Xiaoping og Lev Trotskij · Lev Trotskij og Sovjetunionen · Se mer »

Mao Zedong

Mao Zedong (tradisjonell kinesisk: 毛澤東, forenklet kinesisk: 毛泽东, pinyin: Máo Zédōng; Wade-Giles: Mao Tse-tung, født 26. desember 1893 i Shaoshan i Hunan i Kina, død 9. september 1976 i Beijing) var en kinesisk kommunist, statsleder, revolusjonær og teoretiker.

Deng Xiaoping og Mao Zedong · Mao Zedong og Sovjetunionen · Se mer »

Planøkonomi

Planøkonomi er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.

Deng Xiaoping og Planøkonomi · Planøkonomi og Sovjetunionen · Se mer »

Sosialisme

Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).

Deng Xiaoping og Sosialisme · Sosialisme og Sovjetunionen · Se mer »

Sovjetunionens kommunistiske parti

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.

Deng Xiaoping og Sovjetunionens kommunistiske parti · Sovjetunionen og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »