Likheter mellom Det joniske opprøret og Perserkrigene
Det joniske opprøret og Perserkrigene har 29 ting til felles (i Unionpedia): Anatolia, Antikkens Hellas, Aristagoras, Artafernes, Athen, Dardanellene, Dareios I av Persia, Egeerhavet, Eretria, Evvia, Hellas, Herodot, Jonia, Kykladene, Lydia, Marmarahavet, Milet, Naxos (øy), Perserriket, Republikken Kypros, Samos, Sardis, Satrap, Slaget ved Lade, Sparta, Trakia, Tyrann, 494 f.Kr., 6. århundre f.Kr..
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Det joniske opprøret · Anatolia og Perserkrigene ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Det joniske opprøret · Antikkens Hellas og Perserkrigene ·
Aristagoras
Aristagoras var lederen for den greske bystaten Miletos i slutten av 500-tallet f.Kr. og begynnelsen av 300-tallet f.Kr. Han var sønn til Molpagoras og svigersønn (og nevø) til Histiaios som perserne hadde plassert som tyrann i Milet.
Aristagoras og Det joniske opprøret · Aristagoras og Perserkrigene ·
Artafernes
Artafernes, mer korrekt Artafrenes, var bror til Dareios I og satrap av Sardis.
Artafernes og Det joniske opprøret · Artafernes og Perserkrigene ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Det joniske opprøret · Athen og Perserkrigene ·
Dardanellene
strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.
Dardanellene og Det joniske opprøret · Dardanellene og Perserkrigene ·
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Dareios I av Persia og Det joniske opprøret · Dareios I av Persia og Perserkrigene ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Det joniske opprøret og Egeerhavet · Egeerhavet og Perserkrigene ·
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Det joniske opprøret og Eretria · Eretria og Perserkrigene ·
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Det joniske opprøret og Evvia · Evvia og Perserkrigene ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Det joniske opprøret og Hellas · Hellas og Perserkrigene ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Det joniske opprøret og Herodot · Herodot og Perserkrigene ·
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Det joniske opprøret og Jonia · Jonia og Perserkrigene ·
Kykladene
Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas.
Det joniske opprøret og Kykladene · Kykladene og Perserkrigene ·
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Det joniske opprøret og Lydia · Lydia og Perserkrigene ·
Marmarahavet
Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.
Det joniske opprøret og Marmarahavet · Marmarahavet og Perserkrigene ·
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Det joniske opprøret og Milet · Milet og Perserkrigene ·
Naxos (øy)
Naxos (gresk: Νάξος) er en gresk øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Det joniske opprøret og Naxos (øy) · Naxos (øy) og Perserkrigene ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Det joniske opprøret og Perserriket · Perserkrigene og Perserriket ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Det joniske opprøret og Republikken Kypros · Perserkrigene og Republikken Kypros ·
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Det joniske opprøret og Samos · Perserkrigene og Samos ·
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Det joniske opprøret og Sardis · Perserkrigene og Sardis ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Det joniske opprøret og Satrap · Perserkrigene og Satrap ·
Slaget ved Lade
Slaget ved Lade ble utkjempet i 494 f.Kr. mellom jonerne og perserne.
Det joniske opprøret og Slaget ved Lade · Perserkrigene og Slaget ved Lade ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Det joniske opprøret og Sparta · Perserkrigene og Sparta ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Det joniske opprøret og Trakia · Perserkrigene og Trakia ·
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Det joniske opprøret og Tyrann · Perserkrigene og Tyrann ·
494 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
494 f.Kr. og Det joniske opprøret · 494 f.Kr. og Perserkrigene ·
6. århundre f.Kr.
den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.
6. århundre f.Kr. og Det joniske opprøret · 6. århundre f.Kr. og Perserkrigene ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det joniske opprøret og Perserkrigene
- Det de har til felles Det joniske opprøret og Perserkrigene
- Likheter mellom Det joniske opprøret og Perserkrigene
Sammenligning mellom Det joniske opprøret og Perserkrigene
Det joniske opprøret har 35 relasjoner, mens Perserkrigene har 195. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 12.61% = 29 / (35 + 195).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det joniske opprøret og Perserkrigene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: