Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet vs. Vilnius

Kart over ''Pale of Settlement''. Mørkere farge viser høyere andel jøder blant innbyggerne. Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (russisk: Черта оседлости — Tsjerta osedlosti; engelsk: pale of settlement) var en vestlig grenseregion i Det russiske keiserdømmet der permanent bosetning for jøder var tillatt. Vilnius er Litauens hovedstad.

Likheter mellom Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius har 23 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østersjøen, Belarus, Białystok, Den røde armé, Engelsk, Europa, Første verdenskrig, Gubernija, Jøder, Latin, Litauen, Moskva, Polen, Polen-Litauen, Polen-Litauens tre delinger, Russisk, Russland, St. Petersburg, Tatarer, Ukraina, Vilnius, Vladimir Lenin.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Andre verdenskrig og Vilnius · Se mer »

Østersjøen

Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.

Østersjøen og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Østersjøen og Vilnius · Se mer »

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Belarus og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Belarus og Vilnius · Se mer »

Białystok

Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.

Białystok og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Białystok og Vilnius · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Den røde armé og Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet · Den røde armé og Vilnius · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Engelsk · Engelsk og Vilnius · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Europa · Europa og Vilnius · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Vilnius · Se mer »

Gubernija

Gubernija (russisk: губе́рния) var en type stor administrativ inndeling i Det russiske keiserriket, vanligvis oversatt som guvernement eller provins.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Gubernija · Gubernija og Vilnius · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Jøder · Jøder og Vilnius · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Latin · Latin og Vilnius · Se mer »

Litauen

Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Litauen · Litauen og Vilnius · Se mer »

Moskva

Moskva er Russlands hovedstad.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Moskva · Moskva og Vilnius · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen · Polen og Vilnius · Se mer »

Polen-Litauen

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauen · Polen-Litauen og Vilnius · Se mer »

Polen-Litauens tre delinger

Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauens tre delinger · Polen-Litauens tre delinger og Vilnius · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Russisk · Russisk og Vilnius · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Russland · Russland og Vilnius · Se mer »

St. Petersburg

St.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og St. Petersburg · St. Petersburg og Vilnius · Se mer »

Tatarer

Maleri av tartarherskeren Sujumbike av Kazan og sønnen hennes. Tatarer (tatarisk: tatarlar, med kyrillisk skrift: татарлар) er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Tatarer · Tatarer og Vilnius · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Ukraina · Ukraina og Vilnius · Se mer »

Vilnius

Vilnius er Litauens hovedstad.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius · Vilnius og Vilnius · Se mer »

Vladimir Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vladimir Lenin · Vilnius og Vladimir Lenin · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet har 96 relasjoner, mens Vilnius har 241. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 6.82% = 23 / (96 + 241).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »