Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det kosakkiske hetmanatet og Ukrainas historie
Det kosakkiske hetmanatet og Ukrainas historie har 15 ting til felles (i Unionpedia): Andrusovo-traktaten, Bohdan Khmelnytskyj, Dnipro (elv), Katarina II av Russland, Kosakker, Metropolitt, Perejaslav-traktaten, Polen-Litauen, Russland, Rutenia, Storfyrstedømmet Moskva, Svartehavet, Tsar, Ukraina, Zaporizjzjakosakkene.
Andrusovo-traktaten
Andrusovo-traktaten (polsk: Rozejm w Andruszowie, russisk: Андрусовское перемирие (Andrusovskoje peremirie), ukrainsk: Андрусівське перемир'я, (Andrusivske peremirja) var en våpenhvile på 13 og et halvt år, undertegnet i 1667 mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde, som en avslutning på en krig som hadde pågått siden 1658 over områdene som dekker dagens Ukraina og Belarus. I praksis ble traktaten en oppsummering av utfallet av krigene fra 1654 etter Perejaslav-traktaten, i og med at Niemież-traktaten fra 1656 var kun av midlertidig karakter. Den var også knyttet til Sveriges militære suksesser i Karl Gustav-krigene, som utgjorde en trussel mot begge nasjonene. Traktaten ble undertegnet den 30. januar 1667 i landsbyen Andrusovo, nær Smolensk, fra russisk side signerte diplomaten og statsmannen Afanasij Ordin-Nasjtsjokin mens Jerzy Chlebowicz signerte for Det polsk-litauiske samvelde. Polen-Litauen godtok å avgi Smolensk og Tsjernihiv voivodskap og aksepterte russisk kontroll over Ukraina øst for Dnepr. Vest for Dnepr og Belarus skulle fortsatt være under polsk-litauisk styre. Byen Kiev skulle kun ligge under Russland til 1669, men Russland klarte å beholde byen ved å undertegne Den evige fredstraktaten med Polen-Litauen i 1686, som også stabiliserte den østlige grensen mellom de to nasjonene i nesten 100 år, frem til Polens første deling i 1772. Området Zaporizjzja skulle være under felles styre mens de to landene skulle samarbeide om å forsvare seg mot Det osmanske rike. Traktaten medførte store territoriale tap for Polen-Litauen, og ble en endelig stopper for samveldets aktive politikk i øst. Til tross for indre konflikter greide Russland, takket være ytre forhold som Khmelnytskyj-oppstanden og den såkalte Syndfloden, å overvinne Storhertugdømmets nesten 100-årige dominans og gikk slik over til offensiv politikk, i tillegg til å danne et grunnlag for den senere ekspansjon som gav Russland status som europeisk stormakt. I Russland ble avtalen stort sett lovprist og dessuten sett som et viktig steg for å slå sammen tre øst-slaviske nasjonaliteter; ukrainere, belarusere og russere innenfor en stat, Det russiske keiserdømmet. I Ukraina blir traktaten ofte sett som et ledd i delingen av Ukraina mellom dets mektige naboer.
Andrusovo-traktaten og Det kosakkiske hetmanatet · Andrusovo-traktaten og Ukrainas historie ·
Bohdan Khmelnytskyj
Bohdan Mykhajlovytsj Khmelnytskyj (ukrainsk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цький; russisk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цкий – Bogdan Mikhajlovitsj Khmelnitskij; født ca. 1595 formodentlig i Tsjyhyryn, død 6. august 1657) var en kosakkleder (hetman) som ledet en oppstand mot Polen-Litauen i 1648–1654.
Bohdan Khmelnytskyj og Det kosakkiske hetmanatet · Bohdan Khmelnytskyj og Ukrainas historie ·
Dnipro (elv)
Dnipro (ukrainsk: Дніпро́), Dnepr (russisk: Днепр) eller Dnjapro (belarusisk: Дняпро́) er ei elv som renner gjennom Russland (485 km), Belarus (595 km) og Ukraina (km) før den munner ut i Svartehavet.
Det kosakkiske hetmanatet og Dnipro (elv) · Dnipro (elv) og Ukrainas historie ·
Katarina II av Russland
Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Det kosakkiske hetmanatet og Katarina II av Russland · Katarina II av Russland og Ukrainas historie ·
Kosakker
Maleriet «Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan» (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinnluer, barter og khokholfrisyre (osedelets). Kosakker (via russisk, fra tyrkisk, «vandrer, fri mann») er et overveiende østslavisk østlig ortodoks kristent folk med opprinnelse i den pontisk-kaspiske steppe i østlige Ukraina og sørlige Russland siden 1300-tallet.
Det kosakkiske hetmanatet og Kosakker · Kosakker og Ukrainas historie ·
Metropolitt
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker.
Det kosakkiske hetmanatet og Metropolitt · Metropolitt og Ukrainas historie ·
Perejaslav-traktaten
Perejaslav-traktaten (ukrainsk: Переяславська рада, Pereiaslavska rada) ble undertegnet i 1654 i den ukrainske byen Perejaslav under et møte mellom zaporozje-kosakkene og Tsar Aleksej I av Russland, etter Khmelnytskyjopprøret.
Det kosakkiske hetmanatet og Perejaslav-traktaten · Perejaslav-traktaten og Ukrainas historie ·
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Det kosakkiske hetmanatet og Polen-Litauen · Polen-Litauen og Ukrainas historie ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Det kosakkiske hetmanatet og Russland · Russland og Ukrainas historie ·
Rutenia
Rutenske områder rundt år 1000 Rutenia er et navn som brukes om deler av Øst-Europa som var befolket av østslaviske folk.
Det kosakkiske hetmanatet og Rutenia · Rutenia og Ukrainas historie ·
Storfyrstedømmet Moskva
Storfyrstedømmet Moskva (russisk: Великое княжество Московское, Velikoje knjazjestvo Moskovskoje) var en russisk middelalderstat sentrert rundt byen Moskva.
Det kosakkiske hetmanatet og Storfyrstedømmet Moskva · Storfyrstedømmet Moskva og Ukrainas historie ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Det kosakkiske hetmanatet og Svartehavet · Svartehavet og Ukrainas historie ·
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Det kosakkiske hetmanatet og Tsar · Tsar og Ukrainas historie ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Det kosakkiske hetmanatet og Ukraina · Ukraina og Ukrainas historie ·
Zaporizjzjakosakkene
Ilja Repin: ''Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan'' (1880, Det russiske museum, St. Petersburg) Zaporizjzjakosakkene, eller bare zaporozjaer (ukrainsk: Запорожці Zaporozjtsi, polsk Kozacy zaporoscy) var ukrainske kosakker som bodde nedenfor strykene i Dnipro, området som ble kalt De store engene i Sentral-Ukraina.
Det kosakkiske hetmanatet og Zaporizjzjakosakkene · Ukrainas historie og Zaporizjzjakosakkene ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det kosakkiske hetmanatet og Ukrainas historie
- Det de har til felles Det kosakkiske hetmanatet og Ukrainas historie
- Likheter mellom Det kosakkiske hetmanatet og Ukrainas historie
Sammenligning mellom Det kosakkiske hetmanatet og Ukrainas historie
Det kosakkiske hetmanatet har 29 relasjoner, mens Ukrainas historie har 253. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 5.32% = 15 / (29 + 253).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det kosakkiske hetmanatet og Ukrainas historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
