Det palaiologiske dynasti og Manuel I Komnenos

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Det palaiologiske dynasti og Manuel I Komnenos

Det palaiologiske dynasti vs. Manuel I Komnenos

Palaiologenes dobbeltørn Mikael VIII Palaiologos Palaiologos (gresk: Παλαιολόγος, Palaiologos, flertall: Παλαιολόγοι Palaiologoi) - Palaeologene) var en bysantinsk herskerfamilie som tilhørte de godseierslekter som fra 1000-tallet utgjorde den mektige føydaladelen i Lilleasia. Slekten kom til politisk innflytelse med Georgios Palaiologos, som støttet Alexios I Komnenos ved hans tronbestigning i 1081. Et århundre senere giftet Alexios III Angelos bort sin datter med en Palaiologos som var tiltenkt som tronfølger, men Det fjerde korstog tilintetgjorde denne planen. Dette parets datter ble gift med Andronikos Palaiologos, høyeste befalingsmann under den nikeanske keiser Johannes III Dukas Vatatzes under hans felttog mot Salonika og Bulgaria, og deretter stattholder i Salonika over Nikeas europeiske besittelser. Andronikos' sønn, Mikael VIII Palaiologos med tilnavnet «Dobbeltpaleologen» på grunn av sin doble nedstamming fra palaeologene, ble stamfar for den siste bysantinske keiserætten med de følgende keiserne Andronikos II, Andronikos III Palaiologos, Mikael IX Palaiologos, Andronikos III Palaiologos, Johannes V Palaiologos, Andronikos IV Palaiologos, Johannes VII Palaiologos, Manuel II Palaiologos, Johannes VIII Palaiologos og Konstantin XI. Etter Konstantinopels fall overlevde det paleologiske despotat i Mistra fortsatt i noen år. Despotene, Demetrios Palaiologos og Thomas Palaiologos svekket imidlertid sine krefter ved innbyrdes strider. Den tyrkiske seierherre Mehmet II tok Demetrios datter til ekte og Demetrios døde i kloster. Thomas flyktet til Roma. Hans datter Sofia giftet seg med Ivan III av Moskva, som gjennom dette anså seg berettiget til å kunne gjøre krav på den bysantinske trone. Sønnen Andreas solgte sin arvede keisertittel til kongene av Aragón og Frankrike, og gikk til grunne i elendighet. Den andre sønnen, Manuel, vendte tilbake til Konstantinopel. Hans sønn ble muhammedansk slave. Manuel I Komnenos, eller Comnenus (gresk: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, født 28. november 1118, død 24. september 1180) var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet.

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Anatolia og Det palaiologiske dynasti · Anatolia og Manuel I Komnenos · Se mer »

Bulgaria

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.

Bulgaria og Det palaiologiske dynasti · Bulgaria og Manuel I Komnenos · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Det palaiologiske dynasti og Gresk · Gresk og Manuel I Komnenos · Se mer »

Thessaloniki

Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.

Det palaiologiske dynasti og Thessaloniki · Manuel I Komnenos og Thessaloniki · Se mer »