Det palaiologiske dynasti og Mikael VIII Palaiologos

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Det palaiologiske dynasti og Mikael VIII Palaiologos

Det palaiologiske dynasti vs. Mikael VIII Palaiologos

Palaiologenes dobbeltørn Mikael VIII Palaiologos Palaiologos (gresk: Παλαιολόγος, Palaiologos, flertall: Παλαιολόγοι Palaiologoi) - Palaeologene) var en bysantinsk herskerfamilie som tilhørte de godseierslekter som fra 1000-tallet utgjorde den mektige føydaladelen i Lilleasia. Slekten kom til politisk innflytelse med Georgios Palaiologos, som støttet Alexios I Komnenos ved hans tronbestigning i 1081. Et århundre senere giftet Alexios III Angelos bort sin datter med en Palaiologos som var tiltenkt som tronfølger, men Det fjerde korstog tilintetgjorde denne planen. Dette parets datter ble gift med Andronikos Palaiologos, høyeste befalingsmann under den nikeanske keiser Johannes III Dukas Vatatzes under hans felttog mot Salonika og Bulgaria, og deretter stattholder i Salonika over Nikeas europeiske besittelser. Andronikos' sønn, Mikael VIII Palaiologos med tilnavnet «Dobbeltpaleologen» på grunn av sin doble nedstamming fra palaeologene, ble stamfar for den siste bysantinske keiserætten med de følgende keiserne Andronikos II, Andronikos III Palaiologos, Mikael IX Palaiologos, Andronikos III Palaiologos, Johannes V Palaiologos, Andronikos IV Palaiologos, Johannes VII Palaiologos, Manuel II Palaiologos, Johannes VIII Palaiologos og Konstantin XI. Etter Konstantinopels fall overlevde det paleologiske despotat i Mistra fortsatt i noen år. Despotene, Demetrios Palaiologos og Thomas Palaiologos svekket imidlertid sine krefter ved innbyrdes strider. Den tyrkiske seierherre Mehmet II tok Demetrios datter til ekte og Demetrios døde i kloster. Thomas flyktet til Roma. Hans datter Sofia giftet seg med Ivan III av Moskva, som gjennom dette anså seg berettiget til å kunne gjøre krav på den bysantinske trone. Sønnen Andreas solgte sin arvede keisertittel til kongene av Aragón og Frankrike, og gikk til grunne i elendighet. Den andre sønnen, Manuel, vendte tilbake til Konstantinopel. Hans sønn ble muhammedansk slave. Mikael VIII Palaiologos (gresk: Μιχαὴλ Ηʹ Παλαιολόγος), født 1223, død 11.

Alexios III Angelos

Alexios III Angelos (gresk: Ἀλέξιος Γʹ Ἄγγελος), født ca.

Alexios III Angelos og Det palaiologiske dynasti · Alexios III Angelos og Mikael VIII Palaiologos · Se mer »

Andronikos II

Andronikos II (gresk: Ἀνδρόνικος Β’ Παλαιολόγος, født 25. mars 1259 i Nikaia, død 13. februar 1332 i Konstantinopel) var en bysantinsk keiser og var sønn av Mikael VIII Palaiologos.

Andronikos II og Det palaiologiske dynasti · Andronikos II og Mikael VIII Palaiologos · Se mer »

Det fjerde korstog

Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.

Det fjerde korstog og Det palaiologiske dynasti · Det fjerde korstog og Mikael VIII Palaiologos · Se mer »

Johannes III Dukas Vatatzes

Johannes III Dukas Vatatzes (gresk: Ἰωάννης Γʹ Δούκας Βατάτζης; født ca 1193, i Didymoteicho, død 3. november 1254 i Nymphaion i Ionia) var bysantinsk keiser av Keiserriket Nikea fra 1222 til 1254.

Det palaiologiske dynasti og Johannes III Dukas Vatatzes · Johannes III Dukas Vatatzes og Mikael VIII Palaiologos · Se mer »