Likheter mellom Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas
Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas har 12 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Aleksander IV av Makedonia, Anatolia, Diadokene, Filip III Arrhidaios, Gresk, Kongeriket Makedonia, Nilen, Oldtidens Egypt, Pelusium, Ptolemaios I Soter, Satrap.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Det ptolemeiske kongedømme · Aleksander den store og Perdikkas ·
Aleksander IV av Makedonia
Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.
Aleksander IV av Makedonia og Det ptolemeiske kongedømme · Aleksander IV av Makedonia og Perdikkas ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Det ptolemeiske kongedømme · Anatolia og Perdikkas ·
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Det ptolemeiske kongedømme og Diadokene · Diadokene og Perdikkas ·
Filip III Arrhidaios
Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.
Det ptolemeiske kongedømme og Filip III Arrhidaios · Filip III Arrhidaios og Perdikkas ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Det ptolemeiske kongedømme og Gresk · Gresk og Perdikkas ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Det ptolemeiske kongedømme og Kongeriket Makedonia · Kongeriket Makedonia og Perdikkas ·
Nilen
Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.
Det ptolemeiske kongedømme og Nilen · Nilen og Perdikkas ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Det ptolemeiske kongedømme og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Perdikkas ·
Pelusium
Pelusium (gresk Pelousion, Πηλούσιον; oldtidsegyptisk Senu; moderne arabisk Tell el-Farama) var en by i den østligste delen av Nildeltaet i østlige Egypt, rundt 30 km sørøst for den moderne havnebyen Port Said.
Det ptolemeiske kongedømme og Pelusium · Pelusium og Perdikkas ·
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios I Soter · Perdikkas og Ptolemaios I Soter ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Det ptolemeiske kongedømme og Satrap · Perdikkas og Satrap ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas
- Det de har til felles Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas
- Likheter mellom Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas
Sammenligning mellom Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas
Det ptolemeiske kongedømme har 146 relasjoner, mens Perdikkas har 42. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 6.38% = 12 / (146 + 42).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: