Raskere tilgang enn browser!
146 relasjoner: Aegyptus, Afrodite, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Aleksander IV av Makedonia, Alexandria, Amon, Anatolia, Antikken, Antikkens Hellas, Apollonios Rhodios, Arabere, Arkimedes, Arsinoe II av Egypt, Athen, Augustus, Østromerriket, Øvre Egypt, Babylon, Berenike IV Epifaneia, Bibliotek, Biblioteket i Alexandria, Bomull, Bronse, Bygg (korn), Cæsarion, Demetrios fra Faleron, Den hebraiske bibelen, Diadokene, Dialekt, Diaspora, Dionysos, Drue, Egeerhavet, Eratosthenes, Eros, Euklid, Faiyum, Farao, Fønikia, Filip III Arrhidaios, Formasjon, Fyrtårnet på Faros ved Alexandria, Galatia, Grekere, Gresk, Gud, Gull, Gymnasion, Hellenisme, ..., Hellenistisk jødedom, Hellenistisk kunst, Hellenistisk sivilisasjon, Hermes, Historie, Hvete, Incest, Infanteri, Islam, Israels land, Jødedom, Jøder, Judea, Julius Cæsar, Kalkstein, Kallimakhos, Kapitel, Khlamys, Kleopatra, Kleopatra Berenike III, Kleopatra V Tryfaena, Koiné, Kongeriket Makedonia, Kreta, Kultur, Kyrenaika, Kyrene, Lagos (makedonsk general), Leiesoldat, Libya, Loff, Makedonsk falanks, Marcus Antonius, Memfis (Egypt), Middelhavet, Midtøsten, Museion, Musene, Museum, Mynt, Mysia, Naukratis, Nildeltaet, Nilen, Nomade, Nome (Egypt), Nubia, Oldtidens Egypt, Oldtidens Makedonia, Orakel, Orienten, Papyrus, Pelusium, Perdikkas, Pergamon, Perserriket, Polis, Pompeius, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemaios III Euergetes, Ptolemaios IV Filopator, Ptolemaios V Epifanes, Ptolemaios XIII av Egypt, Ptolemaios XIV av Egypt, Ptolemeerdynastiet, Regent, Republikken Kypros, Rhodos, Romerriket, Satrap, Sølv, Selevkideriket, Selvmord, Semittiske språk, Septuaginta, Silt, Siwa, Slaget ved Actium, Syntese, Syria, Temenos, Tetradrakme, Theokrit fra Syrakus, Thinis, Trakia, Vanning, Verdens syv underverker, Vitenskap, William Flinders Petrie, 1486, 20. århundre, 30 f.Kr., 305 f.Kr., 331 f.Kr., 332 f.Kr.. Utvid indeks (96 mer) »
Aegyptus
Aegyptus eller Ægyptus var den latinske betegnelsen på Egypt, og var navnet på landet da det ble en provins i Romerriket etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. Egypt som romersk provins ble etablert i 30 f.Kr. da Octavianus (den senere Augustus) beseiret sin rival Marcus Antonius, avsatte dennes hustru Kleopatra (som deretter begikk selvmord), og annekterte det ptolemeiske kongedømme for Romerriket.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Aegyptus · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Afrodite · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander IV av Makedonia
Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Aleksander IV av Makedonia · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Alexandria · Se mer »
Amon
Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Amon · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Anatolia · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Apollonios Rhodios · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Arabere · Se mer »
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Arkimedes · Se mer »
Arsinoe II av Egypt
Arsinoe II (316–270 f.Kr.) var ptolemeisk prinsesse fra Egypt og via ekteskap var hun dronning Trakia, Anatolia og Makedonia som hustru av kong Lysimakhos, og senere medhersker av Egypt som gift med sin bror Ptolemaios II Filadelfos.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Arsinoe II av Egypt · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Athen · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Augustus · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Østromerriket · Se mer »
Øvre Egypt
Kart over Øvre Egypt og Nedre Egypt. Merk at Øvre Egypt ligger nederst på kartet ettersom Nilen flyter fra sør og nordover. Øvre Egypt (arabisk: صعيد مصر; Sa'id Misr) er den stripe med land på begge sider av Nildalen som strekker seg mellom Nubia, og nedover elven (nordover) til Nedre Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Øvre Egypt · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Babylon · Se mer »
Berenike IV Epifaneia
Berenike IV Epifaneia (gresk: Βερενίκη; født ca. 76 f.Kr., død juli 55 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Hun var datter av Ptolemaios XII Auletes og antagelig av Kleopatra V Tryfaena, og var søster av Kleopatra VII, Arsinoe IV, Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV. I år 58 f.Kr. underla Roma seg Kypros som til da var styrt av en bror av Ptolemaios XII Auletes, og det brøt ut opptøyer i hovedstaden Alexandria i raseri over kongens pro-romerske politikk og høye skatter som gikk til å betale bestikkelser til romerne. Auletes ble tvunget til å flykte i september samme år og de nye herskerne i Egypt er dronningmoren Kleopatra V Tryfaena og datteren Berenike IV Epifaneia. StrabonStrabon 12.3.34 og 17.1.11 hevdet at hun var den eneste legitime datteren av Auletes. Det utsagnet er tvilsomt med tanke på hennes øvrige søstre og er derfor ikke særlig troverdig utsagn. Et bedre bevis er at hun ble akseptert av befolkningen i Alexandria som dronning. Det er også hevdet at hun var svært glad i mote og luksus, og således var ansvarlig for økte utgifter, men det kan gjerne være sladder grunnet at hun var en kvinne. Auletes og den senere så berømte datteren Kleopatra VII flyktet til Roma for å skaffe romersk militær og økonomisk hjelp til å gjenvinne tronen i Egypt. Det synes som om Kleopatra V Tryfaena forsvinner i 57 f.Kr. da det ikke finnes referanser om henne etter dette året. Det kan bety at Berenike IV Epifaneia, da rundt tyve år, fikk henne drept for å kunne styre som enehersker. At kvinne skal kunne herske alene er utenkelig. Hun var forventet å gifte seg og få en mann som medregent. Da hun ikke ville det, forsøkte hennes konsuler å tvinge henne til å gifte seg med prins Selevkos VII Kybiosaktes, en annen prins av det forgangne Selevkideriket, sønn av Antiokos X Eusebes og ptolemeiske Kleopatra Selene I. Hun løste problemet ved å få ham kvalt kort tid etter bryllupet og forble således alene om makten. Det var offentlig frykt i Alexandria at det ptolemeiske styre ville gå i oppløsning grunnet hennes stahet. Det ble ført flere forhandlinger om ekteskap til mulige kandidater. En av dem var Filip II Filorhomaios, den detroniserte og siste kongen av Selevkideriket øst for Egypt, som ønsket å overta den ptolemeiske tronen i Egypt ved å gifte seg med Berenike IV, men den romerske guvernøren i Syria, Aulus Gabinius, satte en stopper for disse planene., Livius.org En ny ektemann ble funnet, Archelaos, en yppersteprest fra Komana i Kappadokia, men han ble ikke medregent. Han hadde blitt utpekt til sin religiøse posisjon av den romerske hærføreren Pompeius, og hevdet selv å være en sønn av Mitridates VI av Pontos og således kongelig. Den greske historikeren Strabon skrev at hans far var en Archelaos, en general av Mitridates VI fra den første mitridatiske krig som hadde hoppet av til romerne. Vinteren 56/55 f.Kr. gikk Aulus Gabinius med på å støtte Ptolemaios XII Auletes etter en stor bestikkelse. Den romerske hæren invaderte Egypt fra Midtøsten og antagelig i mars samme år sto Auletes igjen i Alexandria. I juni ble Epifaneia halshogd. Hennes ektefelle Archelaos, som tidligere hadde vært en venn av romerne og særlig Pompeius, døde i kamp mot romerne.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Berenike IV Epifaneia · Se mer »
Bibliotek
Ski bibliotek i Akershus Biblioteket i den vesle, østerrikske klosterbyen Sankt Florian Bibliotek (av gresk: biblio.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Bibliotek · Se mer »
Biblioteket i Alexandria
Denne inskripsjonen som gjelder Tiberius Claudius Balbilus i Roma, (d. ca. 79 e.Kr.) nevner det aleksandrinske bibliotek i linje åtte. Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Biblioteket i Alexandria · Se mer »
Bomull
* G. arboreum.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Bomull · Se mer »
Bronse
Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Bronse · Se mer »
Bygg (korn)
Bygg (Hordeum vulgare) er en plante i byggslekta av grasfamilien.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Bygg (korn) · Se mer »
Cæsarion
Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Cæsarion · Se mer »
Demetrios fra Faleron
Bibliotheca Alexandrina, det moderne biblioteket i Alexandria Demetrios fra Faleron (også Demetrius av Phaleron eller Demetrius Phalereus, gresk: Δημήτριος Φαληρεύς; født ca. 350, død ca. 280 f.Kr.) var en athensk orator fra Faleron, en elev av Theofrastos, og en av de første fra Aristoteles' peripatetiske skole.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Demetrios fra Faleron · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Diadokene · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Dialekt · Se mer »
Diaspora
Greske diasporaer Diaspora (fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø» Henry George Liddell & Robert Scott:. A Greek-English Lexicon.) er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk («expats») fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Diaspora · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Dionysos · Se mer »
Drue
Forskjellige druesorter Druer er frukter som kan være grønne, røde eller blå.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Drue · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Egeerhavet · Se mer »
Eratosthenes
Eratosthenes (gresk Ἐρατοσθένης; født ca. 276 f.Kr. i Kyrene, død ca. 194 f.Kr.) regnes som en av de klassiske greske geografer, matematikere og astronomer.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Eratosthenes · Se mer »
Eros
Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Eros · Se mer »
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Euklid · Se mer »
Faiyum
Faiyum (arabisk: محافظة الفيوم, eller al-Fayyūm) er en by og oase i en stor depresjon (Fayyum-bekken) i det nordlige Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Faiyum · Se mer »
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Farao · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Fønikia · Se mer »
Filip III Arrhidaios
Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Filip III Arrhidaios · Se mer »
Formasjon
Sædgås (''Anser fabalis'') i plogformasjon Infanteri i linjeformasjon Krigsskip i formasjon Jagerfly i formasjon En formasjon kan kalles en dannelse, gruppering, oppstilling eller rekkefølge som utgjør et visst mønster, der flere individer eller objekter inngår.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Formasjon · Se mer »
Fyrtårnet på Faros ved Alexandria
En tegning av fyrtårnet av den tyske arkeologen H. Thiersch (1909).Fyrtårnet på Faros utenfor havnen i Alexandria i Egypt var det av de syv underverker etter Keopspyramiden som klarte seg lengst.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Galatia · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Grekere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Gresk · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Gud · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Gull · Se mer »
Gymnasion
Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Gymnasion · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Hellenistisk jødedom · Se mer »
Hellenistisk kunst
Marmorskulpturen Laokoon og hans sønner er eksempel på gresk kunst i hellenistisk stil. Skulpturen er fra ca. 50 f.Kr. og ble funnet i Roma i 1506. Den har siden tilhørt vatikanmuseene der. Skulpturen viser Laokoon og sønnene som blir drept av sjøormer. Med hellenistisk kunst menes den greske kunsten som ble produsert omkring 300-30 f.Kr. i det store området som Aleksander den store hadde erobret.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Hellenistisk kunst · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Hermes · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Historie · Se mer »
Hvete
Hvete er verdens mest utbredde kulturplante, fra Trøndelag til Sørøya på New Zealand, og i Kina fra havnivå til over 4000 m i Tibet.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Hvete · Se mer »
Incest
Incest (av latin: incestus.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Incest · Se mer »
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Infanteri · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Islam · Se mer »
Israels land
Kart over «Israels land» fra ''Haggada'' i 1695 Amsterdam av Abraham Bar-Jacob right Israels land (hebraisk:, Eretz Yisrael, også Det lovede land og Stor-Israel) er et landområde som noen hevder er blitt gitt israelittene av Gud.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Israels land · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Jødedom · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Jøder · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Judea · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Julius Cæsar · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kalkstein · Se mer »
Kallimakhos
Kallimakhos (Καλλίμαχος; født ca. 305, død ca. 240 f.Kr.) var fra den greske bystaten Kyrene i Kyrenaika (dagens Libya).
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kallimakhos · Se mer »
Kapitel
Kapitel (latin «hode») kan sikte til.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kapitel · Se mer »
Khlamys
Khlamys, også skrevet klamys og chlamys, på gammelgresk χλαμύς, også kalt efaptis (ἐφαπτίς), var en knelang kappe for menn i det gamle Hellas.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Khlamys · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kleopatra · Se mer »
Kleopatra Berenike III
Kleopatra Berenike III (gresk: Κλεοπάτρα Βερενίκη; født 115/114 f.Kr. ved Chris Bennett - død 22. april 80 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 81 til 80 f.Kr., og muligens også tidligere fra 101 til 88 f.Kr. sammen med hennes onkel og ektemann Ptolemaios X Aleksander. Kleopatra Berenike IIIs æresnavn var Filopator, skjønt det finnes ikke samtidige bevis på det, men hun ble opptatt i den dynastiske kult som den «brorelskede gudinne», det er derfor antatt at Filopator var den tittelen hun valgte.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kleopatra Berenike III · Se mer »
Kleopatra V Tryfaena
Kleopatra V Tryfaena (gresk: Κλεοπάτρα; født ca. 95 f.Kr. - død ca. 69/68 f.Kr. eller ca. 57 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kleopatra V Tryfaena · Se mer »
Koiné
Mørkeblå: flertall av gresktalende, lyseblå: helleniserte områder: Antatt spredning på 300-tallet f.Kr. Koiné (koiné gresk: ἡ κοινὴ διάλεκτος, «felles dialekt» eller «fellesspråk»), også tidvis karakterisert som aleksandrinsk dialekt, felles attisk, eller hellenistisk gresk (Ελληνιστική Κοινή), var felles greske språket som utviklet seg i kjølvannet av Aleksander den stores erobringer, basert i stor grad på attisk gresk framfor andre greske dialekter.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Koiné · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kreta · Se mer »
Kultur
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kultur · Se mer »
Kyrenaika
Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kyrenaika · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Kyrene · Se mer »
Lagos (makedonsk general)
Lagos (gresk: Λάγος) (levde på 300-tallet f.Kr.) var far, eller kjent som faren, av Ptolemaios I Soter, grunnleggeren av det ptolemeiske dynasti.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Lagos (makedonsk general) · Se mer »
Leiesoldat
Hvite leiesoldater med kongolesiske soldater i 1964. Leiesoldat er en soldat som lar seg kjøpe til betalt tjeneste i et fremmed lands militærapparat.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Leiesoldat · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Libya · Se mer »
Loff
Loff er et lyst fint brød som ikke inneholder andre typer mel enn finsiktet hvete.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Loff · Se mer »
Makedonsk falanks
En makedonsk falanks Den makedonske falanksen er en formasjon for infanteri som ble utviklet av Filip II og brukt av hans sønn Aleksander den store til å erobre Det persiske riket.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Makedonsk falanks · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Marcus Antonius · Se mer »
Memfis (Egypt)
Memfis var den antikke hovedstaden til den første nomen i Nedre Egypt og til det gamle kongedømmet i Egypt fra dets grunnleggelse rundt 1300 f.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Memfis (Egypt) · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Midtøsten · Se mer »
Museion
Oldtidens hellenistiske bibliotek i Alexandria. Museion (eller Mouseion, gresk Μουσεῖον) var et lærested i antikkens Alexandria i Egypt som omfattet det berømte Biblioteket i Alexandria.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Museion · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Musene · Se mer »
Museum
Planetmodell i American Museum of Natural History i New York i USA. Sør-Atlanteren. Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Museum · Se mer »
Mynt
Mynter Mynt (via angelsaksisk mynet eller middelnedertysk munte, fra latin moneta, «myntverksted, mynt») er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Mynt · Se mer »
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Mysia · Se mer »
Naukratis
Lokalisering av Naukratis og omgivelser. Merk at Nildeltaet har endret seg siden antikken og at Nilen har flyttet seg i forhold til den opprinnelige bosetningen. Gresk vase med relieff. Museo Archeologico Regionale (Palermo) Petries skisseplan over Naukratis. Sittende sfinks. Tallerken, østlig gresk-orientalsk, 6. årh. f.Kr. Fra Naukratis i Egypt. Naukratis (gresk: Ναύκρατις) var en antikk by i oldtidens Egypt på Kanopus-siden av Nilen, 72 km fra åpen sjø og til Alexandria, den senere hovedstaden for det greske, ptolemeiske kongedømme.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Naukratis · Se mer »
Nildeltaet
NASAs satellittfoto av Nildeltaet (vist i falske farger). ISS i oktober 2010. Nildeltaet (arabisk: دلتا النيل) er det brede elvedeltaet i det nordlige Egypt der floden Nilen sprer seg og munner ut i Middelhavet.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Nildeltaet · Se mer »
Nilen
Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Nilen · Se mer »
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Nomade · Se mer »
Nome (Egypt)
Oversiktskart over oldtidens Egypt Nome (fra gresk νομός nomos, «distrikt») var en regional inndeling i distrikter i antikkens Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Nome (Egypt) · Se mer »
Nubia
katarakter, og Nubia er fra 1. katarakt og sørover. Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Nubia · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Orakel · Se mer »
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Orienten · Se mer »
Papyrus
Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Papyrus · Se mer »
Pelusium
Pelusium (gresk Pelousion, Πηλούσιον; oldtidsegyptisk Senu; moderne arabisk Tell el-Farama) var en by i den østligste delen av Nildeltaet i østlige Egypt, rundt 30 km sørøst for den moderne havnebyen Port Said.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Pelusium · Se mer »
Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Perdikkas · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Pergamon · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Perserriket · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Polis · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Pompeius · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Ptolemaios III Euergetes
Ptolemaios III Euergetes (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης, Ptolemaĩos Euergétēs, styrte 246–222 f.Kr.) var den tredje herskeren i ptolemeerdynastiet i det ptolomeiske rike i Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios III Euergetes · Se mer »
Ptolemaios IV Filopator
Ptolemaios IV Filopator (gresk: Πτολεμαῖος Φιλοπάτωρ, hersket 221-204 f.Kr.), sønn av Ptolemaios III og Berenike II av Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios IV Filopator · Se mer »
Ptolemaios V Epifanes
Ptolemaios V Epifanes (gresk: Πτολεμαῖος Ἐπιφανής; styrte 204–181 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios IV Filopator og Arsinoe III, og var den femte herskeren av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios V Epifanes · Se mer »
Ptolemaios XIII av Egypt
Ptolemaios XIII (født 62/61 f.Kr., død 13. januar(?) 47 f.Kr.) hersket 51 f.Kr.–13.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios XIII av Egypt · Se mer »
Ptolemaios XIV av Egypt
Ptolemaios XIV (levde 60/59 f.Kr.–44 f.Kr., hersket 47–44 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios XII av Egypt og en av de siste medlemmene av ptolemei-dynastiet i Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemaios XIV av Egypt · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Regent
Regent (fra latin regens, genitiv regentis), NAOB er en fungerende hersker.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Regent · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Republikken Kypros · Se mer »
Rhodos
Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Rhodos · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Romerriket · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Satrap · Se mer »
Sølv
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Sølv · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Selevkideriket · Se mer »
Selvmord
Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet. Selvmord fra filmen Reefer Madness. Selvmord (eller selvdrap) er det å forårsake sin egen død med vilje.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Selvmord · Se mer »
Semittiske språk
Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Semittiske språk · Se mer »
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Septuaginta · Se mer »
Silt
Silt ved lavvann i en bukt Silt er en finkornet jordart med en kornstørrelse som er mellom 0,002 og 0,06 mm.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Silt · Se mer »
Siwa
Siwa (واحة سيوة, Wāḥat Sīwah; koptisk: (ϯ)ϣⲉϣⲁⲙⲟⲩ; (Di)Şeşamu, «Palmeland»; berbisk: ⵉⵙⵉⵡⴰⵏ, Isiwan) er en urban oase Egypt mellom Qattarafordypningen og Store sandhav i den vestlige ørken.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Siwa · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Slaget ved Actium · Se mer »
Syntese
Syntese (gresk σύνθεσις, av syn 'med' og thesis 'plassera') kan vise til.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Syntese · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Syria · Se mer »
Temenos
Temenos (fra gresk for «å kutte») betegner et avgrenset område omkring et tempel.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Temenos · Se mer »
Tetradrakme
Forside og motsatt side av en athensk tetradrakme fra ca. år 490 f.Kr.(illustrasjon fra Nordisk familjebok.) Tetradrakme (gresk τετράδραχμον) var en antikk gresk sølvmynt tilsvarende fire drakmer.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Tetradrakme · Se mer »
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Theokrit fra Syrakus · Se mer »
Thinis
Thinis eller This (egyptisk: Tjenu) var hovedstad for de første dynastiene i oldtidens Egypt.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Thinis · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Trakia · Se mer »
Vanning
thumb Vanning eller vatning er tilførselen av vann til dyrket mark eller andre former for kulturlandskap, for å fremme veksten av planter og erstatte manglende regn.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Vanning · Se mer »
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Verdens syv underverker · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og Vitenskap · Se mer »
William Flinders Petrie
William Matthew Flinders Petrie (1853–1942) var en britisk arkeolog, egyptolog og pioner innen systematisk metodikk innen arkeologi.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og William Flinders Petrie · Se mer »
1486
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og 1486 · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og 20. århundre · Se mer »
30 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og 30 f.Kr. · Se mer »
305 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og 305 f.Kr. · Se mer »
331 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og 331 f.Kr. · Se mer »
332 f.Kr.
Aleksander den store erobrer Egypt og grunnlegger byen Alexandria.
Ny!!: Det ptolemeiske kongedømme og 332 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ptolemeisk Egypt, Ptolemeiske kongedømme.
