Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere
Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere har 60 ting til felles (i Unionpedia): Alexander Severus, Antoninus Pius, Augustus, Augustus (tittel), Østromerriket, Året med de fire keiserne, Bysants, Caligula, Caracalla, Cæsar (tittel), Claudius, Commodus, Den romerske republikk, Det osmanske rike, Det romerske senatet, Det severanske dynasti, Diokletian, Dominatet, Domitian, Donau, Europa, Galba, Gallia, Gotere, Gresk, Hadrian, Heliogabalus, Imperator, Julius Cæsar, Julius Nepos, ..., Keiser, Konstantin den store, Konstantin XI Palaiologos, Konstantinopel, Krisen i det tredje århundret, Leptis Magna, Liste over østromerske keisere, Liste over vestromerske keisere, Macrinus, Marcus Aurelius, Maximianus, Nero, Nerva, Nerva-antoninske dynasti, Niš, Otho, Pannonia, Pretorianergarden, Rhinen, Roma, Romerriket, Sasanideriket, Septimius Severus, Theodosius den store, Tiberius, Titus, Trajan, Vespasian, Vestromerriket, Vitellius. Utvid indeks (30 mer) »
Alexander Severus
Alexander Severus (latin: Marcus Aurelius Severus Alexander Augustus; født 1. oktober 208, død 19. mars 235) var romersk keiser fra 222 til 235.
Alexander Severus og Det romerske keiserriket · Alexander Severus og Liste over romerske keisere ·
Antoninus Pius
Titus Aurelius Fulvius Boionius Arrius Antoninus Pius var romersk keiser fra 138 til 161.
Antoninus Pius og Det romerske keiserriket · Antoninus Pius og Liste over romerske keisere ·
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Augustus og Det romerske keiserriket · Augustus og Liste over romerske keisere ·
Augustus (tittel)
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.
Augustus (tittel) og Det romerske keiserriket · Augustus (tittel) og Liste over romerske keisere ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Det romerske keiserriket · Østromerriket og Liste over romerske keisere ·
Året med de fire keiserne
Året med de fire keiserne, er betegnelsen på perioden mellom juni i 68 og desember 69 i Romerrikets historie.
Året med de fire keiserne og Det romerske keiserriket · Året med de fire keiserne og Liste over romerske keisere ·
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Bysants og Det romerske keiserriket · Bysants og Liste over romerske keisere ·
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Caligula og Det romerske keiserriket · Caligula og Liste over romerske keisere ·
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Caracalla og Det romerske keiserriket · Caracalla og Liste over romerske keisere ·
Cæsar (tittel)
Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.
Cæsar (tittel) og Det romerske keiserriket · Cæsar (tittel) og Liste over romerske keisere ·
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Claudius og Det romerske keiserriket · Claudius og Liste over romerske keisere ·
Commodus
Commodus (latin: Marcus Aurelius Commodus Antoninus Augustus; født 31. august 161, død 31. desember 192) var romersk keiser fra 180 til 192.
Commodus og Det romerske keiserriket · Commodus og Liste over romerske keisere ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Det romerske keiserriket · Den romerske republikk og Liste over romerske keisere ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Det romerske keiserriket · Det osmanske rike og Liste over romerske keisere ·
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Det romerske keiserriket og Det romerske senatet · Det romerske senatet og Liste over romerske keisere ·
Det severanske dynasti
Det severanske dynasti var en rekke med romerske keisere.
Det romerske keiserriket og Det severanske dynasti · Det severanske dynasti og Liste over romerske keisere ·
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Det romerske keiserriket og Diokletian · Diokletian og Liste over romerske keisere ·
Dominatet
Dominatet (284-476 e.kr), det sene Romerriket, var den siste av de to fasene av Romerriket og en sentral del i utviklingen av europeisk rettshistorie.
Det romerske keiserriket og Dominatet · Dominatet og Liste over romerske keisere ·
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Det romerske keiserriket og Domitian · Domitian og Liste over romerske keisere ·
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Det romerske keiserriket og Donau · Donau og Liste over romerske keisere ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Det romerske keiserriket og Europa · Europa og Liste over romerske keisere ·
Galba
Servius Galba Caesar Augustus, opprinnelig navn Servius Sulpicius Galba (født 24. desember 3 f.Kr., død 15. januar 69 e.Kr) var romersk keiser i 7 måneder fra juni 68 til januar 69.
Det romerske keiserriket og Galba · Galba og Liste over romerske keisere ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Det romerske keiserriket og Gallia · Gallia og Liste over romerske keisere ·
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Det romerske keiserriket og Gotere · Gotere og Liste over romerske keisere ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Det romerske keiserriket og Gresk · Gresk og Liste over romerske keisere ·
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Det romerske keiserriket og Hadrian · Hadrian og Liste over romerske keisere ·
Heliogabalus
Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.
Det romerske keiserriket og Heliogabalus · Heliogabalus og Liste over romerske keisere ·
Imperator
Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.
Det romerske keiserriket og Imperator · Imperator og Liste over romerske keisere ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Det romerske keiserriket og Julius Cæsar · Julius Cæsar og Liste over romerske keisere ·
Julius Nepos
Julius Nepos (latin: Flavius Julius Nepos Augustus; født ca. 430, død 480) var vestromersk keiser de facto fra 474 til 475 de jure fram til 480.
Det romerske keiserriket og Julius Nepos · Julius Nepos og Liste over romerske keisere ·
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Det romerske keiserriket og Keiser · Keiser og Liste over romerske keisere ·
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Det romerske keiserriket og Konstantin den store · Konstantin den store og Liste over romerske keisere ·
Konstantin XI Palaiologos
Konstantin XI Palaiologos (gresk: Konstantínos Dragásis Paleológos Κωνσταντῖνος Δραγάσης Παλαιολόγος, også kjent under navnet Konstantin Dragatses, født 9. februar 1404 i Konstantinopel, død 29. mai 1453 samme sted) var den siste østromerske keiser.
Det romerske keiserriket og Konstantin XI Palaiologos · Konstantin XI Palaiologos og Liste over romerske keisere ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Det romerske keiserriket og Konstantinopel · Konstantinopel og Liste over romerske keisere ·
Krisen i det tredje århundret
gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.
Det romerske keiserriket og Krisen i det tredje århundret · Krisen i det tredje århundret og Liste over romerske keisere ·
Leptis Magna
Leptis Magna (eller Lepcis Magna; arabisk Lebda) er en ruinby i dagens Libya.
Det romerske keiserriket og Leptis Magna · Leptis Magna og Liste over romerske keisere ·
Liste over østromerske keisere
type.
Det romerske keiserriket og Liste over østromerske keisere · Liste over østromerske keisere og Liste over romerske keisere ·
Liste over vestromerske keisere
Østlig hoff under Arcadius Listen over vestromerske keisere henviser til de keisere som styrte den vestlige halvdelen av Romerriket ved ulike tidspunkter.
Det romerske keiserriket og Liste over vestromerske keisere · Liste over romerske keisere og Liste over vestromerske keisere ·
Macrinus
Macrinus (latin: Marcus Opellius Severus Macrinus Augustus; født ca. 165, død juni 218) var romersk keiser fra 217 til 218.
Det romerske keiserriket og Macrinus · Liste over romerske keisere og Macrinus ·
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Det romerske keiserriket og Marcus Aurelius · Liste over romerske keisere og Marcus Aurelius ·
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Det romerske keiserriket og Maximianus · Liste over romerske keisere og Maximianus ·
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Det romerske keiserriket og Nero · Liste over romerske keisere og Nero ·
Nerva
Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.
Det romerske keiserriket og Nerva · Liste over romerske keisere og Nerva ·
Nerva-antoninske dynasti
Nerva-antoninske dynasti var et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr.
Det romerske keiserriket og Nerva-antoninske dynasti · Liste over romerske keisere og Nerva-antoninske dynasti ·
Niš
Universitetet i Niš og Minnekapellet Niš (serbisk: Ниш / Niš,, latin: Naissus, gresk: Ναισσός Naissos) er en by i ved elva Nišava i Serbia.
Det romerske keiserriket og Niš · Liste over romerske keisere og Niš ·
Otho
Otho (latin: Marcus Salvius Otho Caesar Augustus; født 28. april 32, død 16. april 69) var romersk keiser i tre måneder, fra 15.
Det romerske keiserriket og Otho · Liste over romerske keisere og Otho ·
Pannonia
Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.
Det romerske keiserriket og Pannonia · Liste over romerske keisere og Pannonia ·
Pretorianergarden
Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.
Det romerske keiserriket og Pretorianergarden · Liste over romerske keisere og Pretorianergarden ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Det romerske keiserriket og Rhinen · Liste over romerske keisere og Rhinen ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Det romerske keiserriket og Roma · Liste over romerske keisere og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Det romerske keiserriket og Romerriket · Liste over romerske keisere og Romerriket ·
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Det romerske keiserriket og Sasanideriket · Liste over romerske keisere og Sasanideriket ·
Septimius Severus
Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser fra 193 til 211, etter Didius Julianus.
Det romerske keiserriket og Septimius Severus · Liste over romerske keisere og Septimius Severus ·
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Det romerske keiserriket og Theodosius den store · Liste over romerske keisere og Theodosius den store ·
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Det romerske keiserriket og Tiberius · Liste over romerske keisere og Tiberius ·
Titus
Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.
Det romerske keiserriket og Titus · Liste over romerske keisere og Titus ·
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Det romerske keiserriket og Trajan · Liste over romerske keisere og Trajan ·
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Det romerske keiserriket og Vespasian · Liste over romerske keisere og Vespasian ·
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Det romerske keiserriket og Vestromerriket · Liste over romerske keisere og Vestromerriket ·
Vitellius
Aulus Vitellius (født 24. september 15 i Nuceria Alfaterna, død 22. desember 69 i Roma) var romersk keiser fra 16. april til 20. desember i 69.
Det romerske keiserriket og Vitellius · Liste over romerske keisere og Vitellius ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere
- Det de har til felles Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere
- Likheter mellom Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere
Sammenligning mellom Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere
Det romerske keiserriket har 234 relasjoner, mens Liste over romerske keisere har 191. Som de har til felles 60, er den Jaccard indeksen 14.12% = 60 / (234 + 191).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
