Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Det store skisma 1054 og Konsilet i Khalkedon
Det store skisma 1054 og Konsilet i Khalkedon har 10 ting til felles (i Unionpedia): Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Dogmatikk, Heresi, Jesus Kristus, Konsilet i Efesos, Teologi.
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Den hellige ånd og Det store skisma 1054 · Den hellige ånd og Konsilet i Khalkedon ·
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Den hellige treenighet og Det store skisma 1054 · Den hellige treenighet og Konsilet i Khalkedon ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Det store skisma 1054 · Den katolske kirke og Konsilet i Khalkedon ·
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Den nikenske trosbekjennelse og Det store skisma 1054 · Den nikenske trosbekjennelse og Konsilet i Khalkedon ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Det store skisma 1054 · Den ortodokse kirke og Konsilet i Khalkedon ·
Dogmatikk
Dogmatikk (av gr. δόγμα, dógma, «mening, læresetning») er i sin bredeste forstand en systematisk fremstilling av læresetninger, og begrepet viser særlig til.
Det store skisma 1054 og Dogmatikk · Dogmatikk og Konsilet i Khalkedon ·
Heresi
Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.
Det store skisma 1054 og Heresi · Heresi og Konsilet i Khalkedon ·
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Det store skisma 1054 og Jesus Kristus · Jesus Kristus og Konsilet i Khalkedon ·
Konsilet i Efesos
Konsilet i Efesos ble avholdt fra 22.
Det store skisma 1054 og Konsilet i Efesos · Konsilet i Efesos og Konsilet i Khalkedon ·
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Det store skisma 1054 og Teologi · Konsilet i Khalkedon og Teologi ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Det store skisma 1054 og Konsilet i Khalkedon
- Det de har til felles Det store skisma 1054 og Konsilet i Khalkedon
- Likheter mellom Det store skisma 1054 og Konsilet i Khalkedon
Sammenligning mellom Det store skisma 1054 og Konsilet i Khalkedon
Det store skisma 1054 har 35 relasjoner, mens Konsilet i Khalkedon har 28. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 15.87% = 10 / (35 + 28).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Det store skisma 1054 og Konsilet i Khalkedon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
