Det østerrikske keiserrike og Leopold Josef von Daun

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Det østerrikske keiserrike og Leopold Josef von Daun

Det østerrikske keiserrike vs. Leopold Josef von Daun

Det østerrikske keiserrike eksisterte i perioden fra 1804 til 1918, var et keiserdømme, og omfattet både området som i dag har navnet Østerrike og flere andre land og områder. Leopold Josef von Daun (tysk: Leopold Joseph Maria, Reichsgraf von und zu Daun), født 24. september 1705, død 5. februar 1766) var en østerriksk feltmarskalk. Han bar først grevetittel, men ble senere fyrste av Thiano. Han var født i Wien, som sønn av grev Wirich Philipp von Daun (1669-1741). Den adelige Daun-familien stammet fra Rhinland, der byen Daun ligger i distriktet Vulkaneifel. Det var opprinnelig meningen at Leopold Joseph skulle tre inn i de geistliges rekker, men dragningen mot en militær karriere ble for sterk. Både hans far og hans farfar hadde vært fremstående generaler i den keiserlige hæren. I 1718 tjenestegjorde han i sin fars regiment i kvadrupelalliansekrigen på Sicilia. I 1734-1735 deltok han i kamper i Italia og på Rhinen i den polske tronfølgekrigen; da hadde han allerede obersts grad. Under den russisk-østerrikske tyrkerkrig i 1737-1739 ble han utnevnt til Feldmarschallleutnant (generalmajor). I 1737-39 deltok han i Den østerrikske arvefølgekrigen. Etter freden i 1748 ivret han for å øke krigsdyktigheten til soldatene, utarbeidet nye reglementer for hæren og bidro grunnleggingen av Theresianische Militärakademie i Wiener Neustadt i 1751. I 1754 ble han feltmarskalk. Han deltok ikke aktivt i de første trefningene da Syvårskrigen brøt ut, men i 1757 fikk han kommandoen over hæren som skulle befri Praha, og greide å seire over Fredrik II av Preussen ved Kólin. Dette ble anerkjent som en fremragende militærbedrift, men likevel ble von Daun bare nestkommanderende over de samlede styrkene som møtte Fredrik II i de påfølgende slagene. Fyrst Karl av Praha ville ikke akseptere noen annen enn seg selv som øverstkommanderende. Med von Daun som nestkommanderende ble Fredrik IIs tropper på nytt beseiret ved Breslau den 22. november 1757. Men prøysserne vant deretter både slaget ved Leuthen og slaget ved Torgau. Von Daun ble ikke holdt ansvarlig for disse nederlagene, og da Karl av Praha frasa seg kommandoen, rykket von Daun opp som øverstkommanderende. Under resten av krigen nøyde han seg med å iaktta fienden, slik at krigen dro ut i tid, uten noe avgjørende slag. Denne krigføringsmåten er vurdert ulikt av militærhistorikere. Strategien gav ham tilnavnet «Den østerrikske Fabius Cunctator», etter den romerske generalen og statsmannen Fabius Cunctator. I 1762 ble han president i hoffkrigsrådet («Hofkriegsrat») og gjorde på denne plassen stor nytte for den østerrikske hæren.

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Østerrike og Det østerrikske keiserrike · Østerrike og Leopold Josef von Daun · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Det østerrikske keiserrike og Italia · Italia og Leopold Josef von Daun · Se mer »

Praha

Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.

Det østerrikske keiserrike og Praha · Leopold Josef von Daun og Praha · Se mer »