Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Diktatoren og Sturmabteilung
Diktatoren og Sturmabteilung har 7 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Benito Mussolini, Første verdenskrig, Hermann Göring, Italia, Pasifisme, Tysklands historie (1933–1945).
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Diktatoren · Adolf Hitler og Sturmabteilung ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Diktatoren · Benito Mussolini og Sturmabteilung ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Diktatoren og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Sturmabteilung ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Diktatoren og Hermann Göring · Hermann Göring og Sturmabteilung ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Diktatoren og Italia · Italia og Sturmabteilung ·
Pasifisme
Fredsmerke thumb Pasifisme brukes om tankesett som på prinsipielt grunnlag tar avstand fra voldsanvendelse og krig.
Diktatoren og Pasifisme · Pasifisme og Sturmabteilung ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Diktatoren og Tysklands historie (1933–1945) · Sturmabteilung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Diktatoren og Sturmabteilung
- Det de har til felles Diktatoren og Sturmabteilung
- Likheter mellom Diktatoren og Sturmabteilung
Sammenligning mellom Diktatoren og Sturmabteilung
Diktatoren har 44 relasjoner, mens Sturmabteilung har 64. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 6.48% = 7 / (44 + 64).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Diktatoren og Sturmabteilung. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
