Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Dionysos og Semele
Dionysos og Semele har 44 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Antikkens Hellas, Apollon, Ares, Arnobius, Athene, Bakkanal, Boiotia, De homeriske hymnene, Demeter, Diodorus Siculus, Dityrambe, Evripides, Gresk, Gresk mytologi, Hades, Hefaistos, Helt, Hera, Hermes, Herodot, Ikaria, Ino, Kadmos, Kallimakhos, Kreta, Lenaia, Mænade, Naxos (øy), Nonnos, ..., Nysa (mytologi), Olympos, Orfeus, Orfisme, Ovid, Pausanias (geograf), Persefone, Rhea (mytologi), Roma, Romersk mytologi, Theben (Hellas), Thyrsos, Titaner, Zevs. Utvid indeks (14 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Dionysos · Afrodite og Semele ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Dionysos · Antikkens Hellas og Semele ·
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Apollon og Dionysos · Apollon og Semele ·
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ares og Dionysos · Ares og Semele ·
Arnobius
Arnobius (den eldre) var rhetor i Sicca i Numidia i årene rundt om år 300.
Arnobius og Dionysos · Arnobius og Semele ·
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Athene og Dionysos · Athene og Semele ·
Bakkanal
Rubens fremstilling av feiringen Bacchanalia (Auguste Léveque) Bakkanal var en overdådig feiring i Italia, under romerriket til ære for den romerske vinguden Bacchus.
Bakkanal og Dionysos · Bakkanal og Semele ·
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Boiotia og Dionysos · Boiotia og Semele ·
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
De homeriske hymnene og Dionysos · De homeriske hymnene og Semele ·
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Demeter og Dionysos · Demeter og Semele ·
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Diodorus Siculus og Dionysos · Diodorus Siculus og Semele ·
Dityrambe
Attisk gresk relieff fra Athen (300-tallet f.Kr.) som avbilder musiker med en ''aulos'' og hans familie som står foran Dionysos og en kvinnelig ledsager. Over gruppen henger det ulike teatermasker. Dityrambe (gresk διθύραμβος – dithurambos) var en antikk gresk jubelhymne framført som korsang, hvor en person sang alene til koret.
Dionysos og Dityrambe · Dityrambe og Semele ·
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Dionysos og Evripides · Evripides og Semele ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Dionysos og Gresk · Gresk og Semele ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Dionysos og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Semele ·
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Dionysos og Hades · Hades og Semele ·
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Dionysos og Hefaistos · Hefaistos og Semele ·
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Dionysos og Helt · Helt og Semele ·
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Dionysos og Hera · Hera og Semele ·
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Dionysos og Hermes · Hermes og Semele ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Dionysos og Herodot · Herodot og Semele ·
Ikaria
Ikaria (gresk: Ικαρία) er en gresk øy i Egeerhavet, 10 nautiske mil eller 19 km sørvest for Samos.
Dionysos og Ikaria · Ikaria og Semele ·
Ino
Ino (gresk: Ἰνώ) var i henhold til gresk mytologi en jordisk, dødelig kvinne som var dronning av den greske polis Theben og etter hennes død og forvandling ble hun dyrket som en gudinne under epitetet Leukothea (gresk: Λευκοθεα; «den hvite gudinne»).
Dionysos og Ino · Ino og Semele ·
Kadmos
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.
Dionysos og Kadmos · Kadmos og Semele ·
Kallimakhos
Kallimakhos (Καλλίμαχος; født ca. 305, død ca. 240 f.Kr.) var fra den greske bystaten Kyrene i Kyrenaika (dagens Libya).
Dionysos og Kallimakhos · Kallimakhos og Semele ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Dionysos og Kreta · Kreta og Semele ·
Lenaia
Dansende mænade, detalj fra rødfigurvase, ca. 330-320 f.Kr. British Museum, London Lenaia (gresk: Λήναια, Lênaia) var en årlig festival i Athen med en dramatevling hvor ny drama ble oppført.
Dionysos og Lenaia · Lenaia og Semele ·
Mænade
Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.
Dionysos og Mænade · Mænade og Semele ·
Naxos (øy)
Naxos (gresk: Νάξος) er en gresk øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Dionysos og Naxos (øy) · Naxos (øy) og Semele ·
Nonnos
Antiokia. Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet.
Dionysos og Nonnos · Nonnos og Semele ·
Nysa (mytologi)
Nysa er i gresk mytologi et mytisk fjellområde som ble ulikt assosiert med Etiopia, Libya, Tribalia, eller Arabia av greske mytografer, og området var det tradisjonelle stedet hvor regnnymfene, hyadene, oppdro barneguden Dionysos, den såkalte «Zevs av Nysa».
Dionysos og Nysa (mytologi) · Nysa (mytologi) og Semele ·
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Dionysos og Olympos · Olympos og Semele ·
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Dionysos og Orfeus · Orfeus og Semele ·
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Dionysos og Orfisme · Orfisme og Semele ·
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Dionysos og Ovid · Ovid og Semele ·
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Dionysos og Pausanias (geograf) · Pausanias (geograf) og Semele ·
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Dionysos og Persefone · Persefone og Semele ·
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Dionysos og Rhea (mytologi) · Rhea (mytologi) og Semele ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Dionysos og Roma · Roma og Semele ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Dionysos og Romersk mytologi · Romersk mytologi og Semele ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Dionysos og Theben (Hellas) · Semele og Theben (Hellas) ·
Thyrsos
En mænade som holder en thyrsos, maleri ''Malice'', av William-Adolphe Bouguereau, 1899 Romersk relieff som viser en mænade holder thyrsos (Museo del Prado, Madrid). Thyrsos (gresk: θύρσος) var i gresk mytologi en stang laget av stilken til skjermplanten Ferula communis dekket med eføyblader og løv, og alltid med furukongler på toppen.
Dionysos og Thyrsos · Semele og Thyrsos ·
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Dionysos og Titaner · Semele og Titaner ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Dionysos og Semele
- Det de har til felles Dionysos og Semele
- Likheter mellom Dionysos og Semele
Sammenligning mellom Dionysos og Semele
Dionysos har 220 relasjoner, mens Semele har 111. Som de har til felles 44, er den Jaccard indeksen 13.29% = 44 / (220 + 111).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Dionysos og Semele. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
