Donald Trump og USAs president

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Donald Trump og USAs president

Donald Trump vs. USAs president

Donald John Trump (født 1946) er en amerikansk republikansk politiker, forretningsmann og reality-TV-personlighet, som var USAs 45. president fra 2017 til 2021. USAs president er et embete i Amerikas forente stater.

Abraham Lincoln

Symbolsk trehytte, rekonstruert ved Lincolns fødested Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var en amerikansk republikansk politiker.

Abraham Lincoln og Donald Trump · Abraham Lincoln og USAs president · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Donald Trump · Andre verdenskrig og USAs president · Se mer »

Andrew Jackson

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1832. Blå stater stemte for demokraten Andrew Jackson, og mellom-røde stater stemte for nasjonal-republikaneren Henry Clay. Mørk grå stater (Vermont) stemte for anti-frimurer-kandidaten William Wirt, mens lys grå stater (Sør-Carolina) stemte for Nullifier-kandidaten John Floyd. Andrew Jackson seiret med 219 valgmannsstemmer, mot 49 for Clay, 7 for Wirt, og 11 for Floyd Andrew Jackson (født 15. mars 1767, død 8. juni 1845) var USAs sjuende president.

Andrew Jackson og Donald Trump · Andrew Jackson og USAs president · Se mer »

Andrew Johnson

Andrew Johnson (født 29. desember 1808, død 31. juli 1875) var visepresident under Abraham Lincoln og ble USAs 17.

Andrew Johnson og Donald Trump · Andrew Johnson og USAs president · Se mer »

Barack Obama

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2008. Blå stater stemte for Barack Obama, røde for John McCain. Obama seiret med 365 valgmannsstemmer, mot 173 for McCain. luostammen. Bildet viser en tradisjonell luo-landsby Barack Hussein Obama II (født 1961) er en amerikansk jurist og politiker som var USAs 44.

Barack Obama og Donald Trump · Barack Obama og USAs president · Se mer »

Bill Clinton

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1996. Blå stater stemte for Bill Clinton, røde for Bob Dole. Clinton seiret med 379 valgmannsstemmer, mot 159 for Dole. USAs daværende president Jimmy Carter hilser på den unge, nyvalgte guvernøren for Arkansas Bill Clinton i 1978 Bill Clinton som USAs president fotografert på 1990-tallet sammen med Al Gores hustru Tipper Gore, visepresident Al Gore og sin egen hustru Hillary Clinton (til høyre) Hillary og Bill Clinton. Bill Clinton forsøkte å forsone Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yasir Arafat tidlig på 1990-tallet Clinton og Norges statsminister Kjell Magne Bondevik 1. november 1999 Bill Clinton 2004 William «Bill» Jefferson Clinton (født William Jefferson Blythe III 19. august 1946 i Hope, Arkansas) er en amerikansk politiker som fra 1993 til 2001 var USAs 42.

Bill Clinton og Donald Trump · Bill Clinton og USAs president · Se mer »

Det republikanske parti (USA)

Det republikanske parti (engelsk: Republican Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det demokratiske parti.

Det republikanske parti (USA) og Donald Trump · Det republikanske parti (USA) og USAs president · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Donald Trump og Første verdenskrig · Første verdenskrig og USAs president · Se mer »

Franklin D. Roosevelt

Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.

Donald Trump og Franklin D. Roosevelt · Franklin D. Roosevelt og USAs president · Se mer »

George H.W. Bush

George Herbert Walker Bush (født 12. juni 1924 i Milton i Massachusetts, død 30. november 2018 i Houston i Texas) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker som var USAs president 1989–1993.

Donald Trump og George H.W. Bush · George H.W. Bush og USAs president · Se mer »

George W. Bush

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2000. Blå stater stemte på Al Gore, røde på George W Bush, som seiret med 271 valgmannsstemmer, mot 266 for Gore. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2004. Blå stater stemte på John Kerry, røde på George W Bush, som seiret med 286 valgmannsstemmer, mot 251 for Kerry. George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann.

Donald Trump og George W. Bush · George W. Bush og USAs president · Se mer »

George Washington

George Washington (født i Bridges Creek i Westmoreland County, død 14. desember 1799 i Mount Vernon i Virginia) var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president.

Donald Trump og George Washington · George Washington og USAs president · Se mer »

Grover Cleveland

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1884. Blå stater stemte for demokraten '''Grover Cleveland''', og røde for republikaneren James G. Blaine. Grover Cleveland seiret med 219 valgmannsstemmer, mot 182 for Blaine. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1892. Blå stater stemte for demokraten '''Grover Cleveland''', hvite for populisten James Weaver, og røde for republikaneren Benjamin Harrison. Grover Cleveland seiret med 277 valgmannsstemmer, mot 145 for Harrison og 22 for Weaver. Stephen Grover Cleveland (født 18. mars 1837 i Caldwell i New Jersey i USA, død 24. juni 1908 i Princeton i New Jersey) er den eneste presidenten i USAs historie som har sittet i to perioder som ikke er sammenhengende.

Donald Trump og Grover Cleveland · Grover Cleveland og USAs president · Se mer »

Herbert Hoover

Alfred E. Smith, og røde for republikaneren Herbert Hoover, som seiret med 444 valgmannsstemmer, mot 87 for Smith. Herbert Clark Hoover (født 10. august 1874 i West Branch i Iowa, død 20. oktober 1964 i New York, New York) var en amerikansk politiker som representerte Republikanerne.

Donald Trump og Herbert Hoover · Herbert Hoover og USAs president · Se mer »

Joe Biden

Joseph Robinette Biden jr. (uttales; født 1942) er en amerikansk politiker som har vært USAs 46. president siden 20.

Donald Trump og Joe Biden · Joe Biden og USAs president · Se mer »

Kongressen (USA)

De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale styresmaktene og er et tokammersystem bestående av underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet.

Donald Trump og Kongressen (USA) · Kongressen (USA) og USAs president · Se mer »

Liste over USAs presidenter

200px Liste over USAs presidenter er en liste over presidentene i USA siden 30.

Donald Trump og Liste over USAs presidenter · Liste over USAs presidenter og USAs president · Se mer »

New York (delstat)

New York, formelt State of New York, er en delstat i USA.

Donald Trump og New York (delstat) · New York (delstat) og USAs president · Se mer »

Philadelphia

Philadelphia er en amerikansk by i delstaten Pennsylvania og dekker hele fylket Philadelphia County.

Donald Trump og Philadelphia · Philadelphia og USAs president · Se mer »

Presidentvalget i USA 2020

Presidentvalget i USA i 2020 var det 59.

Donald Trump og Presidentvalget i USA 2020 · Presidentvalget i USA 2020 og USAs president · Se mer »

Representantenes hus (USA)

Representantenes hus i USA er ett av to kamre i den føderale lovgivende forsamling, Kongressen (det andre er Senatet).

Donald Trump og Representantenes hus (USA) · Representantenes hus (USA) og USAs president · Se mer »

Ronald Reagan

presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale. Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker.

Donald Trump og Ronald Reagan · Ronald Reagan og USAs president · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Donald Trump og USA · USA og USAs president · Se mer »

USAs grunnlov

USAs grunnlov er den overordnede lov (konstitusjon) i Amerikas forente stater.

Donald Trump og USAs grunnlov · USAs grunnlov og USAs president · Se mer »

USAs høyesterett

Kjetil Ree De forente staters høyesterett (Supreme Court of the United States) er den øverste føderale domstolen i USA; den har endelig myndighet til å tolke og avgjøre spørsmål om føderale lover, inkludert USAs grunnlov.

Donald Trump og USAs høyesterett · USAs høyesterett og USAs president · Se mer »

USAs senat

Senatet er det venstre kammeret i kongressbygningen, United States Capitol. USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.

Donald Trump og USAs senat · USAs president og USAs senat · Se mer »

USAs visepresident

USAs visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen.

Donald Trump og USAs visepresident · USAs president og USAs visepresident · Se mer »

Valgmannskollegiet i USA

2020. Hver delstat har rett til minst tre valgmenn. Valgsertifikat utstedt av valgmennene i Maryland, som viser at de gir sine stemmer til Barack Obama og Joe Biden som henholdsvis president og visepresident. Valgmannskollegiet i USA (engelsk: United States Electoral College) er det valgkollegium som i henhold til USAs grunnlov dannes hvert fjerde år for å velge USAs president og visepresident.

Donald Trump og Valgmannskollegiet i USA · USAs president og Valgmannskollegiet i USA · Se mer »

Warren G. Harding

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1920. Blå stater stemte for demokraten James M. Cox, og røde for republikaneren Warren G. Harding, som seiret med 404 valgmannsstemmer, mot 127 for Cox. Warren Gamaliel Harding (født 2. november 1865, død 2. august 1923) var USAs 29. president fra 1921 til sin død i 1923.

Donald Trump og Warren G. Harding · USAs president og Warren G. Harding · Se mer »

Watergate-skandalen

Det demokratiske partiet hadde sitt hovedkvarter i 7. etasje. Innbruddene og avlyttingen ble monitorert fra motsatt side av gaten, i rom 723 i den 9 etasjer høye ''Howard Johnson Motor Lodge'' som man ser nede til venstre. Oppe til høyre ser man Kennedy Center som en lav hvit bygning. Watergate-skandalen, eller kun Watergate, var en betydelig politisk skandale i USA som involverte administrasjonen til president Richard Nixon fra 1972 til 1974 og førte til at Nixon gikk av som president for å unngå riksrett.

Donald Trump og Watergate-skandalen · USAs president og Watergate-skandalen · Se mer »