Likheter mellom Drivhuseffekt og Klimapådriv
Drivhuseffekt og Klimapådriv har 49 ting til felles (i Unionpedia): Aerosol, Aksehelning, Albedo, Antarktis, Atmosfærisk tilbakestråling, Australia, Damptrykk, Den industrielle revolusjon, Den lille istid, Ekvator, El Niño, Elektromagnetisk absorpsjon, Energi, FNs klimapanel, Gass, Global oppvarming, Indonesia, Irradians, Iskjerneprøve, Istid, Karbondioksid, Klima, Klimaendring, Klimafølsomhet, Klimagass, Kondensasjon, Kondensasjonskjerne, Maunder minimum, Milanković-syklusene, NASA, ..., Nordatlantisk oscillasjon, Passatvind, Solflekk, Solflekksyklusen, Stefan-Boltzmanns lov, Stillehavet, Stratosfæren, Strålingspådriv, Svart legeme, Svoveldioksid, Syklon, Temperatur, Tilbakekoblingsmekanisme (klima), Troposfæren, Ultrafiolett stråling, Universitetet i Bergen, Vanndamp, Varmekapasitet, Varmestråling. Utvid indeks (19 mer) »
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Aerosol og Drivhuseffekt · Aerosol og Klimapådriv ·
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Drivhuseffekt · Aksehelning og Klimapådriv ·
Albedo
Ingen beskrivelse.
Albedo og Drivhuseffekt · Albedo og Klimapådriv ·
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Antarktis og Drivhuseffekt · Antarktis og Klimapådriv ·
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Atmosfærisk tilbakestråling og Drivhuseffekt · Atmosfærisk tilbakestråling og Klimapådriv ·
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Australia og Drivhuseffekt · Australia og Klimapådriv ·
Damptrykk
Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Damptrykk og Drivhuseffekt · Damptrykk og Klimapådriv ·
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Den industrielle revolusjon og Drivhuseffekt · Den industrielle revolusjon og Klimapådriv ·
Den lille istid
Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.
Den lille istid og Drivhuseffekt · Den lille istid og Klimapådriv ·
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Drivhuseffekt og Ekvator · Ekvator og Klimapådriv ·
El Niño
El Niño, eller mer korrekt El Niño – sørlig oscillasjon (ENSO), er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren.
Drivhuseffekt og El Niño · El Niño og Klimapådriv ·
Elektromagnetisk absorpsjon
lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.
Drivhuseffekt og Elektromagnetisk absorpsjon · Elektromagnetisk absorpsjon og Klimapådriv ·
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Drivhuseffekt og Energi · Energi og Klimapådriv ·
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
Drivhuseffekt og FNs klimapanel · FNs klimapanel og Klimapådriv ·
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Drivhuseffekt og Gass · Gass og Klimapådriv ·
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Drivhuseffekt og Global oppvarming · Global oppvarming og Klimapådriv ·
Indonesia
Indonesia, offisielt Republikken Indonesia, er et land bestående av 17 508 øyer i Sørøst-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet.
Drivhuseffekt og Indonesia · Indonesia og Klimapådriv ·
Irradians
Irradians, eller innstrålingstetthet, er et begrep som brukes om styrken på elektromagnetisk stråling på ei overflate.
Drivhuseffekt og Irradians · Irradians og Klimapådriv ·
Iskjerneprøve
Lonnie Thompson, Byrd Polar Research Center En iskjerneprøve er en kjerneprøve som vanligvis fjernes fra en innlandsis, vanligvis fra iskappen over Antarktis, Grønland eller fra en isbre i høyfjellet andre steder.
Drivhuseffekt og Iskjerneprøve · Iskjerneprøve og Klimapådriv ·
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Drivhuseffekt og Istid · Istid og Klimapådriv ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Drivhuseffekt og Karbondioksid · Karbondioksid og Klimapådriv ·
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Drivhuseffekt og Klima · Klima og Klimapådriv ·
Klimaendring
William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.
Drivhuseffekt og Klimaendring · Klimaendring og Klimapådriv ·
Klimafølsomhet
Karl, Thomas R., Melillo, Jerry M., and Peterson, Thomas C. Klimafølsomhet beskriver den global temperaturen ved likevekt som oppstår i atmosfæren etter en endring av strålingspådrivet.
Drivhuseffekt og Klimafølsomhet · Klimafølsomhet og Klimapådriv ·
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Drivhuseffekt og Klimagass · Klimagass og Klimapådriv ·
Kondensasjon
Vanndamp kondenserer over en kopp varm te Kondensasjon er en faseovergang fra gass (eller damp) til en væske.
Drivhuseffekt og Kondensasjon · Klimapådriv og Kondensasjon ·
Kondensasjonskjerne
Aerosolforrureining over Nord-India og Bangladesh - NASA. Kondensasjonskjerner er små partikler (typisk 0,0002 mm eller 1/100 av størrelsen til en skydråpe) som vanndamp kan kondensere på.
Drivhuseffekt og Kondensasjonskjerne · Klimapådriv og Kondensasjonskjerne ·
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Drivhuseffekt og Maunder minimum · Klimapådriv og Maunder minimum ·
Milanković-syklusene
Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.
Drivhuseffekt og Milanković-syklusene · Klimapådriv og Milanković-syklusene ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Drivhuseffekt og NASA · Klimapådriv og NASA ·
Nordatlantisk oscillasjon
Nordatlantisk oscillasjon (NAO) er et komplekst klimatisk fenomen som observeres nord i Atlanterhavet, og henspiller på de klimatiske variasjonene mellom Island og Asorene.
Drivhuseffekt og Nordatlantisk oscillasjon · Klimapådriv og Nordatlantisk oscillasjon ·
Passatvind
vestvindbeltene markeres av blå piler. Passatvind (fra nederlandsk, av italiensk, passare, «passere, gjennomgang») er et vindmønster i tropiske strøk på begge sider av ekvator.
Drivhuseffekt og Passatvind · Klimapådriv og Passatvind ·
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Drivhuseffekt og Solflekk · Klimapådriv og Solflekk ·
Solflekksyklusen
Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.
Drivhuseffekt og Solflekksyklusen · Klimapådriv og Solflekksyklusen ·
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Drivhuseffekt og Stefan-Boltzmanns lov · Klimapådriv og Stefan-Boltzmanns lov ·
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Drivhuseffekt og Stillehavet · Klimapådriv og Stillehavet ·
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Drivhuseffekt og Stratosfæren · Klimapådriv og Stratosfæren ·
Strålingspådriv
Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.
Drivhuseffekt og Strålingspådriv · Klimapådriv og Strålingspådriv ·
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Drivhuseffekt og Svart legeme · Klimapådriv og Svart legeme ·
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Drivhuseffekt og Svoveldioksid · Klimapådriv og Svoveldioksid ·
Syklon
En tropisk syklon på den nordlige halvkule. En syklon er et område med lavt trykk i atmosfæren som er karakterisert ved vind som på den nordlige halvkule blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret av lavtrykket.
Drivhuseffekt og Syklon · Klimapådriv og Syklon ·
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Drivhuseffekt og Temperatur · Klimapådriv og Temperatur ·
Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Steve Jurvetson En tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes.
Drivhuseffekt og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) · Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Drivhuseffekt og Troposfæren · Klimapådriv og Troposfæren ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Drivhuseffekt og Ultrafiolett stråling · Klimapådriv og Ultrafiolett stråling ·
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Drivhuseffekt og Universitetet i Bergen · Klimapådriv og Universitetet i Bergen ·
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Drivhuseffekt og Vanndamp · Klimapådriv og Vanndamp ·
Varmekapasitet
Varmekapasiteten C  for en gjenstand er forholdet mellom varmen ΔQ  tilført (eller avgitt fra) gjenstanden, og den resulterende temperaturendringen gjenstanden får, Enhet for varmekapasitet er joule per kelvin,.
Drivhuseffekt og Varmekapasitet · Klimapådriv og Varmekapasitet ·
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Drivhuseffekt og Varmestråling · Klimapådriv og Varmestråling ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Drivhuseffekt og Klimapådriv
- Det de har til felles Drivhuseffekt og Klimapådriv
- Likheter mellom Drivhuseffekt og Klimapådriv
Sammenligning mellom Drivhuseffekt og Klimapådriv
Drivhuseffekt har 175 relasjoner, mens Klimapådriv har 85. Som de har til felles 49, er den Jaccard indeksen 18.85% = 49 / (175 + 85).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Drivhuseffekt og Klimapådriv. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: