Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Arbeidsmedium og Drivhuseffekt

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Arbeidsmedium og Drivhuseffekt

Arbeidsmedium vs. Drivhuseffekt

fryseanlegg leveres på gassflasker. En mye brukt gass er freon. Et arbeidsmedium er den væsken eller gassen som anvendes i varmekraftmaskiner, kjølesykluser og varmepumper for overføring av varme i en termodynamisk syklus. Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Likheter mellom Arbeidsmedium og Drivhuseffekt

Arbeidsmedium og Drivhuseffekt har 10 ting til felles (i Unionpedia): Damptrykk, Fase (termodynamikk), Faseovergang, Gass, Karbondioksid, Latent varme, Metan, Tetthet, Trykk, Viskositet.

Damptrykk

Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.

Arbeidsmedium og Damptrykk · Damptrykk og Drivhuseffekt · Se mer »

Fase (termodynamikk)

Skjematisk fasediagram for et stoff som forekommer i tre ulike faser. Fase er, innen termodynamikken og dets anvendninger innen fysikk og kjemi, en ansamling av materie som har homogene fysikalske og kjemiske egenskaper.

Arbeidsmedium og Fase (termodynamikk) · Drivhuseffekt og Fase (termodynamikk) · Se mer »

Faseovergang

Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger. En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (aggregattilstand) til en annen.

Arbeidsmedium og Faseovergang · Drivhuseffekt og Faseovergang · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Arbeidsmedium og Gass · Drivhuseffekt og Gass · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Arbeidsmedium og Karbondioksid · Drivhuseffekt og Karbondioksid · Se mer »

Latent varme

Latent varme er varmemengden som må til for at et stoff skal gjennomgå en faseovergang (endre aggregattilstand).

Arbeidsmedium og Latent varme · Drivhuseffekt og Latent varme · Se mer »

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Arbeidsmedium og Metan · Drivhuseffekt og Metan · Se mer »

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Arbeidsmedium og Tetthet · Drivhuseffekt og Tetthet · Se mer »

Trykk

Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

Arbeidsmedium og Trykk · Drivhuseffekt og Trykk · Se mer »

Viskositet

Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»). Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.

Arbeidsmedium og Viskositet · Drivhuseffekt og Viskositet · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Arbeidsmedium og Drivhuseffekt

Arbeidsmedium har 46 relasjoner, mens Drivhuseffekt har 175. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 4.52% = 10 / (46 + 175).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Arbeidsmedium og Drivhuseffekt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: