Innholdsfortegnelse
403 relasjoner: Afrodite, Akkresjon, Aksehelning, Alan Stern, Aleksander Wolszczan, Almagest, Ammi-saduqas Venus-tavler, Ammoniakk, Andromedagalaksen, Antikkens Hellas, Antisyklonsk storm, Aphelium, Ares, Aristarkhos, Aryabhata, Asteroide, Asteroidebeltet, Astrologi, Astronomi, Astronomia nova, Astronomisk enhet, Astronomisk passasje, Atmosfære, Atomnummer, Avempace, Avicenna, Øst-Asia, Babylon, Babylonia, Bane, Baneeksentrisitet, Baneelement, Baneplanknute, Baneresonans, Bṛhaspati, Beboelig sone, Bergart, Brun dverg, Budha, Caelus, Callisto (måne), Ceres (dvergplanet), Cha 110913-773444, Chandra, Christiaan Huygens, Chthonisk planet, COROT-1b, COROT-2, COROT-7, COROT-7b, ... Utvid indeks (353 mer) »
- Observasjonsastronomi
- Planeter
- Planetologi
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Alan Stern
S.
Aleksander Wolszczan
Aleksander Wolszczan (født 29. april 1946 i Szczecinek) er en polsk astronom som oppdaget de første ekstrasolare planeter og pulsarplaneter.
Se Planet og Aleksander Wolszczan
Almagest
Almagest er en matematisk og astronomisk avhandling fra det andre århundre som omhandler den tilsynelatende bevegelsen til stjernene og planetenes baner.
Ammi-saduqas Venus-tavler
Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som ''Nin-dar-an-na'', eller «den lyse dronningen av himmelen». Ammi-saduqas Venus-tavler (Enuma anu enlil tavle 63) refererer seg til registreringen av astronomiske observasjoner av planeten Venus som er bevart i en rekke leirtavler med kileskrift fra det første årtusen før vår tidsregning.
Se Planet og Ammi-saduqas Venus-tavler
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Andromedagalaksen
Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.
Se Planet og Andromedagalaksen
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antisyklonsk storm
En antisyklonsk storm er en storm hvor vinden blåser i motsatt retning enn det corioliseffekten rundt et lavtrykk skulle tilsi.
Se Planet og Antisyklonsk storm
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Aristarkhos
Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.
Aryabhata
Aryabhata (født 476 i Patna, død 550) var en kjent indisk astronom og matematiker.
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Astronomia nova
tittelbladet fra ''Astronomia nova'' Astronomia nova eller Astronomia nova sev physica coelestis er et berømt verk av Johannes Kepler utgitt i 1609.
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Se Planet og Astronomisk enhet
Astronomisk passasje
Et bilde av Venus som passerer Jupiter, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt.
Se Planet og Astronomisk passasje
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Avempace
Abū-Bakr Muhammad ibn Yahya ibn al-Sāyigh (arabisk), kjent som Ibn Bājjah var en andalusisk polyhistor; en astronom, filosof, lege, fysiker, poet og vitenskapsmann.
Avicenna
Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.
Øst-Asia
Øst-Asia FNs inndeling av verden i subregioner Øst-Asia er en subregion i Asia som dekker et landareal på 11 560 456 km² med 1 663 200 000 innbyggere i juli 2022.
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Se Planet og Baneeksentrisitet
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Baneplanknute
thumb Baneplanknute (eng: Orbital node) er et uttrykk innen astronomien som for eksempel beskriver de punktene en satellitt i bane rundt jorden krysser jorden sitt ekvatorplan.
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Bṛhaspati
Bṛhaspati («herre over bønn eller hengivelse», ofte skrevet som Brihaspati eller Bruhaspati) også kjent som Brahmanaspati og Deva-guru (gudenes «guru»), er navnet på en vedisk guddom.
Beboelig sone
Beboelig sone (engelsk: habitable zone, HZ) er innen astronomien en region i det ytre rom hvor forholdene er fordelaktige for å opprettholde liv.
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Budha
Budha Innen hinduistisk mytologi er Budha (sanskrit: बुध) navnet på planeten Merkur, en sønn av Chandra (månen) med Tara eller Rohini.
Caelus
Caelus eller Coelus var i henhold til romersk mytologi, ikonografi og litteratur en opprinnelig eller opphavelig himmelgud.
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Se Planet og Ceres (dvergplanet)
Cha 110913-773444
Cha 110913-773444 (noen ganger forkortet Cha 110913) er et astronomisk objekt som synes være omgitt av en protoplanetarisk skive.
Se Planet og Cha 110913-773444
Chandra
Chandra i månevogna trukket av en antilope. Akvarell fra 1800-tallet. Chandra (ordrett: «lysende») er en månegud og en Graha innen hinduismen.
Christiaan Huygens
Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.
Se Planet og Christiaan Huygens
Chthonisk planet
En kunstners fremstilling av COROT-7b. En kunstners fremstilling av HD 209458 b som passerer sin stjerne. En chthonisk planet er en hypotetisk klasse av himmellegemer som kommer fra gasskjemper som har fått hydrogen- og heliumatmosfærene blåst bort av strålingen fra moderstjernen.
COROT-1b
Sammenligning av størrelsene til Jupiter og COROT-1b COROT-1b, tidligere kalt COROT-Exo-1b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen COROT-1.
COROT-2
COROT-2 er en stjerne som befinner seg 930 lysår unna i stjernetegnet Ørnen.
COROT-7
COROT 7 eller TYC 4799-1733-1 er en stjerne og en gul dverg med tilsynelatende størrelsesklasse på 11,67 i konstellasjonen Enhjørningen.
COROT-7b
COROT-7b (tidligere benevnt COROT-Exo-7b) er en annonsert eksoplanet i bane rundt stjernen COROT-7 i stjernebildet Enhjørningen 489 lysår fra jorden.
COROT-teleskopet
COROT-teleskopet (formelt COROT space telescope) er et europeisk romteleskop.
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Dale Frail
Dale Frail (født 1961) er en canadisk radioastronom ved National Radio Astronomy Observatory (NRAO) i Socorro, New Mexico, USA.
Datasimulering
Datasimulering er en beregning eller måling som gjøres på en datamaskin.
De fem elementene
De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; ild (火 huǒ), vann (水 shuǐ), tre (木 mù), metall (金 jīn), og jord (土 tǔ).
Se Planet og De fem elementene
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Se Planet og De tolv olympiske guder
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Planet og Den internasjonale astronomiske union
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Se Planet og Den katolske kirke
Den lokale gruppen
Den lokale gruppen, også kalt den lokale galaksehopen eller den lokale galaksegruppen, er en galaksehop som består av rundt 50 galakser (inkludert dverggalakser) og som har en utstrekning på mellom 5 og 10 millioner lysår.
Se Planet og Den lokale gruppen
Den romerske kalender
''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.
Se Planet og Den romerske kalender
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Se Planet og Den romerske republikk
Den spredte skiven
baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.
Se Planet og Den spredte skiven
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Se Planet og Den store røde flekken
Den vitenskapelige revolusjonen
Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på den store endringen innen tenkning i løpet av 1500- og 1600-tallet.
Se Planet og Den vitenskapelige revolusjonen
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Se Planet og Det europeiske sørobservatoriet
Det romerske keiserriket
Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.
Se Planet og Det romerske keiserriket
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Didier Queloz
Didier Patrick Queloz (født 23. februar 1966) er en sveitsisk astronom kjent for funn av eksoplaneter.
Dione
Dione er Saturns 12.
Dobbeltstjerne
En dobbeltstjerne er en gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre, på samme måte som Jorden og de andre planetene er bundet i kretsløp rundt Solen.
Drakes ligning
Drakes ligning ble fremsatt i 1961 av den amerikanske astronomen og kosmologen Frank D. Drake.
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dynamoteori
Innen geofysikken er dynamoteorien en teori om en mekanisme som genererer et magnetfelt i et himmellegeme som jorden eller en stjerne.
Dysnomia (måne)
Dysnomia er den eneste kjente månen til dvergplaneten Eris.
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Eksentrisk Jupiter
Den eksentriske Jupiter HD 96167 b har en kometlignende bane. En eksentrisk Jupiter er en joviansk planet som roterer rundt sin stjerne i en svært eksentrisk bane.
Se Planet og Eksentrisk Jupiter
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Ekstragalaktisk planet
newspaper.
Se Planet og Ekstragalaktisk planet
Ekstrasolar måne
En ekstrasolar måne, eller eksomåne, er en naturlig satellitt som roterer rundt en eksoplanet eller et ekstrasolart himmellegeme.
Elektrisk motstand og konduktivitet
Elektrisk resitivitet, spesifikk elektrisk motstand eller volumresistivitet og dens inverse, elektriske ledningsevne, er en grunnleggende egenskap til et materiale som kvantifiserer hvor sterkt det motstår eller leder elektrisk strøm.
Se Planet og Elektrisk motstand og konduktivitet
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Se Planet og Elektromagnetisme
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Elongasjon
Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Enuma anu enlil
Enuma Anu Enlil (EAE) (bokstavelig oversettelse: Da gudene Anu og Enlil) (meningsfull oversettelse: I dagene av Anu og Enlil)Iroku, Osita; A Day in the Life of God; published by The Enlil Institute, Dover DE; 2008.
Episyklus
ptolemeiske systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå) En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel.
Eris (dvergplanet)
Eris (småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene.
Se Planet og Eris (dvergplanet)
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Exoplanet Data Explorer
Exoplanet Data Explorer, også kalt Exoplanet Orbit Database, er et astronomisk nettsted.
Se Planet og Exoplanet Data Explorer
Extrasolar Planets Encyclopaedia
Extrasolar Planets Encyclopaedia er et astronomisk nettsted, grunnlagt i Paris ved Meudon Observatory av Jean Schneider i februar 1995.
Se Planet og Extrasolar Planets Encyclopaedia
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Fluid
Fluid er fellesbetegnelsen for væsker og gasser.
Fotofordampning
Fotofordampning oppstår i en protoplanetarisk skive på grunn av nærværet av en nærliggende O-type-stjerne Fotofordampning betegner prosessen når en planet blir strippet for sin atmosfære (eller deler av atmosfæren) på grunn av høyenergetiske fotoner og annen elektromagnetisk stråling.
Fred Lawrence Whipple
Fred Lawrence Whipple (født 5. november 1906, død 30. august 2004) var en amerikansk astronom.
Se Planet og Fred Lawrence Whipple
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Gliese 436
Gliese 436 er en rød dverg omtrent 33,1 lysår unna i stjernebildet Løven i Dyrekretsen.
Gliese 436 b
Sammenligning av størrelsene til Neptun og Gliese 436 b Gliese 436 b er en eksoplanet som roterer rundt den røde dvergen Gliese 436 33,1 lysår unna i stjernebildet Løven.
Gliese 581
Gliese 581 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Vekten, 20,4 lysår fra jorda.
Gliese 581 c
Gliese 581 c er en eksoplanet i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 581.
Gliese 581 d
Gliese 581 d er en eksoplanet i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 581.
Gliese 876
Gliese 876 er en stjerne som befinner seg 15 lysår unna i stjernetegnet Vannmannen.
Gliese 876 b
Gliese 876 b er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876.
Gliese 876 c
En kunstnersk fremstilling av Gliese 876 c. Gliese 876 c er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.
Gliese 876 d
Gliese 876 d er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.
Gliese 876 e
røde dvergen Gliese 876. Banene til planetene rundt Gliese 876. Gliese 876 e er den fjeneste planeten fra stjernen. Gliese 876 e er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Gliese 876 15,6 lysår unna i stjernebildet Vannmannen.
Gravitasjonell mikrolinsing
Gravitasjonell mikrolinsing er et astronomisk fenomen på grunn av gravitasjonslinsens effekt.
Se Planet og Gravitasjonell mikrolinsing
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Se Planet og Gravitasjonskollaps
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Harmonices Mundi
Førsteutgaven av ''Harmonices Mundi'' fra 1619. Harmonices Mundi (latin: Verdens harmoni), egentlig Ioannis Keppleri Harmonices mundi libri V (Johannes Keplers fem bøker om verdens harmoni), er en bok av den tyske astronomen Johannes Kepler som utkom i 1619.
Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics
Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics (CfA) er et astrofysisk institutt i Cambridge i Massachusetts, USA.
Se Planet og Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics
HAT-P-11
HAT-P-11, også katalogisert som GSC 03561-02092, er en stjerne som befinner seg 123 lysår unna i stjernetegnet Svanen.
HAT-P-11b
Sammenligning av størrelsene til Neptun og HAT-P-11b HAT-P-11b, også kalt Kepler-3b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen HAT-P-11 122 lysår unna i stjernebildet Svanen.
HAT-P-1b
Sammenligning av størrelsene til Neptun og HAT-P-1b HAT-P-1b er en eksoplanet som roterer rundt den sollignende stjernen HAT-P-1, også kjent som ADS 16402 B og den minst lyssterke komponenten av dobbelstjernen ADS 16402.
Haumea
Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider), sammenlignet med Jorden Haumea (dvergplaneten 136108 Haumea) er en dvergplanet som ligger utenfor Neptuns bane.
Haumeas måner
Haumeas måner (Hi'iaka og Namaka) er to måner som går i bane rundt dvergplaneten Haumea, i det ytre solsystemet.
HD 179949
HD 179949 er en stjerne i stjernebildet Skytten.
HD 189733
HD 189733, også katalogisert som V452 Vulpeculae, er en dobbeltstjerne som befinner seg 63 lysår unna i stjernetegnet Reven.
HD 189733 b
HD 189733 b (også kalt HD 189733 Ab) er en eksoplanet omtrent 63 lysår unna i stjernebildet Reven.
HD 209458
HD 209458 er en stjerne med tilsynelatende størrelsesklasse på 8,24 i konstellasjonen Pegasus.
HD 209458 b
Sammenligning av størrelsene til Jupiter og HD 209458 b HD 209458 b, uoffisielt kalt Osiris, er en eksoplanet og en gasskjempe som går i bane rundt den gule dvergen HD 209458.
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Se Planet og Hellenistisk sivilisasjon
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Hot Jupiter
En kunstners fremstilling av en «hot Jupiter»-planet. Hot Jupiter er en klasse av eksoplaneter hvis masse ligger nær eller over Jupiters (1,9 kg).
Hot Neptun
Hot Neptun er en klasse av eksoplaneter som roterer svært nær en stjerne (vanligvis mindre enn en astronomisk enhet), og som har en masse som tilsvarer den til Uranus eller Neptun.
Hovedserien (astronomi)
Hertzsprung-Russell-diagrammet Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium.
Se Planet og Hovedserien (astronomi)
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrologi
En dråpe vann. Hydrologi (fra gr. ὕδωρ: hydōr, «vatn» og λόγος: logos, «lære») er studiet av vannkretsløpet og vannressursene i hydrosfæren.
Hydrostatisk likevekt
Hydrostatisk likevekt oppstår når kompresjon på grunn av gravitasjon blir balansert av en trykkgradient som skaper en trykkgradientkraft i motsatt retning.
Se Planet og Hydrostatisk likevekt
Iapetus (måne)
Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Interstellar planet
En interstellar planet eller fri planet er et objekt som har en masse som tilsvarer en planets, og som ikke er bundet av gravitasjonen til noen stjerne, men som ferdes gjennom rommet som et selvstendig objekt.
Se Planet og Interstellar planet
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Iskjempe
En iskjempe er en stor planet som hovedsakelig består av is.
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper.
James Webb-teleskopet
James Webb-teleskopets første publiserte bilde. James Webb-teleskopet (engelsk: James Webb Space Telescope, forkortet JWST, og tidligere kjent som Next Generation Space Telescope) er et infrarødt teleskop som er utviklet av NASA i samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjon og Canadas romfartsbyrå.
Se Planet og James Webb-teleskopet
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Jærtegn
Illustrasjon av forskjellige jærtegn fra ''Nürnbergkrøniken'' (1493) Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt omen fra latin.
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Se Planet og Jordens magnetfelt
Jordmasse
Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.
Jordrotasjonen
Animasjon av jordens rotasjon om sin egen akse Dagens lengde fra 1974 til 2005. Jordrotasjonen er betegnelsen på jordklodens rotasjon om sin egen akse.
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Jupitermasse
Gliese 229B og Teide 1 Jupitermasse (MJ eller MJUP) er masseenheten tilsvarende den totale massen til planeten Jupiter (1,8986 kg.
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Jupiters ringer
Jupiters ringer, også kalt det jovianske ringsystemet, er et system av planetariske ringer omkring planeten Jupiter.
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Karbonplanet
De planetnee som kretser rundt pulsaren PSR B1257+12 kan være karbonplaneter En karbonplanet, også kalt diamantplanet, er en teoretisk type steinplaneter foreslått av Marc Kuchner med indre lag av diamant som kan være flere kilometer tykke.
Kentauren
Kentauren (fra latin Centaurus) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
Kepler-10b
Kepler-10b er en eksoplanet som kretsar rundt stjernen Kepler-10.
Kepler-11
Kepler-11 er en sol-lignende stjerne med et bekreftet system på minimum seks eksoplaneter med korte omløpstider.
Kepler-11b
En kunstners fremstilling av Kepler-11 og dens fem planeter. Kepler-11b er en eksoplanet som går i bane omkring stjernen Kepler-11 i stjernetegnet Svanen, omkring 2,000 lysår fra jorden.
Kepler-11c
En kunstners fremstilling av Kepler-11 og dens fem planeter. Kepler-11c er en eksoplanet som går i bane omkring stjernen Kepler-11 i stjernetegnet Svanen, omkring 2,000 lysår fra jorden.
Kepler-186
Kepler-186 er en rød dverg – en stjerne i hovedserien av klassen M1V, som befinner seg omkring 493 ± 59 lysår unna i stjernebildet Svanen.
Kepler-186f
Kepler-186f er en eksoplanet svært lik jorden.
Kepler-20
Kepler-20 er en stjerne 950 lysår fra jorden, i stjernebildet Lyren med et planetsystem av fem kjente planeter.
Kepler-20e
Kepler-20e og Kepler-20f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20e er en eksoplanet i bane rundt Kepler-20.
Kepler-20f
Kepler-20-plantene e og f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20f er en eksoplanet i bane rundt stjernen Kepler-20 i stjernebildet Lyren.
Kepler-22b
Kepler-22b er den første eksoplaneten bekreftet av NASAs Kepler-teleskop å gå i bane i den beboelige sonen rundt en sol-lignende stjerne.
Kepler-7b
Sammenligning av størrelsene til Jupiter og Kepler-7b Kepler-7b er en eksoplanet som roterer rundt stjernen Kepler-7 i stjernebildet Lyren.
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Keplerteleskopet
Tegning av Kepler-teleskopet. Keplerteleskopet er et NASA-romteleskop som går i bane rundt solen med en omløpstid på 372,5 døgn.
Kerala-skolen for astronomi og matematikk
Kerala-skolen for astronomi og matematikk var en skole for matematikk og astronomi dannet av Madhava av Sangamagrama i Kerala, Sør-India.
Se Planet og Kerala-skolen for astronomi og matematikk
Ketu
Ketu: En hale av en demonslange ved British Museum Ketu (IAST:; symbol: 16px) er den nedstigende måneknuten i hinduistisk astrologi.
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Se Planet og Kjernefysisk fusjon
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Planet og Klaudios Ptolemaios
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Korea
Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Lengden til oppstigende knute
Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet knutelengden) er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden.
Se Planet og Lengden til oppstigende knute
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Makemake
Alle kjente trans-neptunske dvergplaneter (plutoider) sammenlignet med Jorden 136472 Makemake (tidligere (136472) 2005FY9) er en dvergplanet og plutoide i Kuiperbeltet som ble oppdaget 31. mars 2005 av et team ledet av Michael Brown.
Mangala
I joytishisk astrologi er Mangala (Devanagari: मंगल) navnet for Mars, den røde planeten, og assosiativ til den norrøne æsen Tir som navngiver til tirsdag.
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Maragha-observatoriet
Maragha-observatoriet i dag Maragha-observatoriet (persisk:رصدخانه مراغه) er et tidligere astronomisk observatorium etablert i 1259 av Nasir al-Din al-Tusi, en iransk vitenskapsmann og astronom.
Se Planet og Maragha-observatoriet
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars’ måner
Deimos (nederst), i riktig gråtone- og størrelsesforhold. Animasjon som illustrerer hypotesen om månenes opprinnelse fra Asteroidebeltet. Planeten Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som trolig er asteroider fanget opp av planetens gravitasjon.
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Massemedier
Internett som kom for alvor i 1995, er en formidlingskanal for internasjonal massekommunikasjon med et tilnærmet uendelig antall budskap. Aviser er en del av mediene. TV-mediet er direkte og aktuell kommunikasjon på en nær måte, eksempelvis i direktesendinger Massemedier, ofte bare omtalt som media eller mediene, er midler for massekommunikasjon, det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid.
Måneknute
Måneknutene er punktene hvor månens sti på himmelen krysser ekliptikken, solens sti på himmelen. Måneknuter er baneplanknutene til månen, det vil si punktene hvor banen til månen krysser ekliptikken.
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Medici
Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre.
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Merkur (gud)
Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).
Merkurpassasje
Merkurpassasje er når man fra jorden kan se planeten Merkur bevege seg over solskiven som et lite svart punkt.
Mesén
Mesén betyr velgjører.
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Metallisk hydrogen
De fire gassplanetene i solsystemet. Rundt kjernen finnes det antakelig metallisk hydrogen. Metallisk hydrogen er en degenerert fase der hydrogen er elektrisk ledende og har andre metalliske egenskaper som høy refleksjonsevne.
Se Planet og Metallisk hydrogen
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Michael E. Brown
Michael E. Brown (født 5. juni 1965 i Huntsville, Alabama) er en amerikansk professor i astronomi ved California Institute of Technology siden 2002.
Michel Mayor
Michel Gustave Édouard Mayor (født 12. januar 1942 i Echallens, Sveits) er en sveitsisk professor, astronom og fysiker.
Mini-Neptun
Mini-Neptun er en klasse av eksoplaneter som har en masse som er betydelig lavere enn massen til Neptun og Uranus i vårt solsytem, men som ellers ligner på Neptun med deres tykke atmosfære.
MOA-2007-BLG-192Lb
MOA-2007-BLG-192-L b er en eksoplanet.
Se Planet og MOA-2007-BLG-192Lb
MUL.APIN
MUL.APIN er den konvensjonelle tittelen gitt til et babylonsk kompendium som omhandler mange ulike aspekter av babylonsk astrologi.
My Arae
My Arae (μ Ara, μ Arae), ofte referert til ved betegnelsen i Henry Draper-katalogen (HD 160691), er en hovedseriestjerne av klasse G. Stjernen ligger ca.
My Arae c
My Arae c, også kjent som HD 160691 c, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen My Arae 50,6 lysår unna i stjernebildet Alteret.
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Naturlig forekomst
Innen kjemi refererer naturlig forekomst til utbredelsen av de enkelte isotoper av et grunnstoff som det naturlig forefinnes på en planet.
Se Planet og Naturlig forekomst
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Se Planet og Naturlig satellitt
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Navagraha
Graha (fra) er en 'kosmisk påvirker' på de levende vesener av mor Bhumidevi (jorden).
Nebo
Nabu, tegning av statue på British Museum. Nebo eller Nabu var en gud i Mesopotamia som omtales som visdommens og skrivekunstens gud.
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Neptuns måner
Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun.
Neptuns mørke flekker
«Den store mørke flekken», som nå er borte. På Neptun blåser det stormer som vises på bilder som mørke flekker.
Se Planet og Neptuns mørke flekker
Neptuns ringer
Neptuns ring-måne-system. Solide linjer betegner ringer og stiplede ringer betegner månenes baner. Neptuns ringer består primært av fem hovedringer forutsagt av André Brahic i 1984 og fotografert av Voyager 2-sonden i 1989.
Nergal
hettittisske klippehelligdom Yazılıkaya. Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak).
New Worlds Mission
Starshade. New Worlds Mission er et planlagt prosjekt for å bygge en stor okkulterende skive i rommet, designet for å blokkere lyset til nærliggende stjerner for å observere planetene som går i bane rundt stjernen.
Se Planet og New Worlds Mission
Nikkel
Nikkel er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ni og atomnummer 28.
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Se Planet og Nikolaus Kopernikus
Nilakantha Somayaji
Kelallur Nilakantha Somayaji (hindi) (født 14. juni 1444, død 1544) (også referert til som Kelallur Comatiri) var en stor indisk matematiker og astronom fra Kerala-skolen for astronomi og matematikk.
Se Planet og Nilakantha Somayaji
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
OGLE-2005-BLG-390Lb
OGLE-2005-BLG-390Lb er en eksoplanet som kretser rundt stjernen OGLE-2005-BLG-390L, som befinner seg lysår fra jorden, nær sentrum av Melkeveien.
Se Planet og OGLE-2005-BLG-390Lb
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Oph 162225-240515
Oph 162225-240515, ofte forkortet Oph1622, er et par brune dverger som har blitt observert å gå i bane rundt hverandre.
Se Planet og Oph 162225-240515
Orkan
Seilet Hotel i Molde høsten 2011. Orkan (fra spansk huracán, egentlig en vestindisk stormgud) er en kraftig vind med middelstyrke over 32,6 m/s (63 knop, 118 km/t), målt ti meter over bakken over en periode på minst ti minutter.
Oxford University Press
Oxford University Press (OUP) er verdens største universitetsforlag målt i antall publikasjoner.
Se Planet og Oxford University Press
Parisobservatoriet
Parisobservatoriet Parisobservatoriet (Observatoire de Paris) ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien.
Se Planet og Parisobservatoriet
Parmenides
Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.
PEGASE
PEGASE er et foreslått romoppdrag for å bygge et interferometer med dobbelt blenderåpning sammensatt av tre frittflyvende satellitter.
Perihelargument
Perihelargumentet er et av baneelementene som beskriver et legeme i bane rundt solen, som for eksempel en planet.
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Planet X
Planet X er navnet på en hypotetisk ukjent planet i vårt solsystem.
Planetdefinisjon
''Voyager 2'', 1989 Antall aksepterte planeter i solsystemet gjennom historien. Definisjonen av planeter har vært tema for en intensiv debatt innen astronomien.
Planetesimal
Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Platåbre
Vatnajökull på Island En platåbre, også kalt iskappe, er en isbre som dekker et landområde på mindre enn km², ofte et høyland eller nær polene.
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Plutos måner
Illustrasjon av Pluto-systemet med baner Hubble-bilde av Pluto-systemet Dvergplaneten Pluto har fem kjente måner.
Polene til astronomiske legemer
Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.
Se Planet og Polene til astronomiske legemer
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Poynting-Robertson-effekten
Poynting-Robertson-effekten betegner det paradoksale fenomenet at støvpartikler i solsystemet langsomt nærmer seg solen som en følge av solstrålingens lystrykk.
Se Planet og Poynting-Robertson-effekten
Princeton University Press
Princeton University Press er et uavhengig amerikansk forlag med tette forbindelser til Princeton University.
Se Planet og Princeton University Press
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Se Planet og Protoplanetarisk skive
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
PSR B1257+12
PSR B1257+12 (også kalt PSR 1257+12) er en pulsar som ligger i en avstand på 980 lysår fra jorden.
PSR B1257+12 A
PSR B1257+12 A er en eksoplanet omtrent 980 lysår unna i stjernebildet Jomfruen.
PSR J1719-1438
PSR J1719-1438 er en millisekund-pulsar med en spinnperiode på 5,8 millisekund.
Pulsar
Seilet Illustrasjons bilde av en pulsar. Viser det elektromagnetiske feltet og at rotasjonsaksen ikke stemmer overens med den magnetiske aksen, der strålinga blir sendt ut ved polene.. Gamma-stråle pulsarer oppdaget av Fermi Gamma-ray Space Telescope. En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Pytagoreer
Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov. Pytagoreerne var et filosofisk broderskap og esoterisk sekt i antikken som ble opprettet av Pytagoras år 530 f.Kr.
Qotb al-Din Shirazi
Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistorSayyed ʿAbd-Allāh Anwār, Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ", og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.
Se Planet og Qotb al-Din Shirazi
Radioaktiv stråling
Radioaktiv stråling er ikke et fysisk begrep eller fenomen, men en må referere til.
Se Planet og Radioaktiv stråling
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Rahu
Rahu, hode av en demonslange ved British Museum Innen hinduistisk tradisjon er Rahu (symbol: 16px) et avkuttet hode av en asura som svelger solen eller månen og forårsaker formørkelser.
Raymond Lyttleton
Raymond Arthur Lyttleton (født 7. mai 1911 i Oldbury i Worcestershire, død 16. mai 1995) var en britisk matematiker og teoretisk astronom.
Se Planet og Raymond Lyttleton
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Se Planet og Retrograd og prograd bevegelse
Rhea (måne)
Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.
Roche-grensen
Roche-grensen er den avstanden hvor et himmellegeme ikke lengre kan holdes sammen av sin egen gravitasjon på grunn av tidevannskreftene fra et annet himmellegeme.
Romalderen
En romferge skytes opp i forbindelse med et bemannet romoppdrag 12. april 1981. Romalderen er en samtidisk periode som omfatter aktiviteter relatert til romkappløpet, romfart, romteknologi og den kulturelle utforskningen påvirket av disse hendelsene.
Romanske språk
rumensk Romanske språk er språkene som stammer fra latin.
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Romteleskop
Et romteleskop eller romobservatorium er en kunstig satellitt som driver astronomiske observasjoner.
Romvesen
Romvesen er en populær benevnelse på et utenomjordisk vesen som er tenkt å leve eller eksistere på andre planeter i universet.
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Sandstorm
En sandstorm som nærmer seg Al Asad i Irak i april 2005. En sandstorm eller støvstorm er et meteorologisk fenomen som er vanlig i tørre og halvtørre områder der vind kan blåse store mengder sand og støv.
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Saturn (gud)
Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Sør-India
Politisk kart over delstatene i Sør-India. Sør-India (hindi: दक्षिण भारत; tamilsk: தென்னிந்தியா; telugu: దక్షిణ భారతదేశము; malayalam: തെക്കേ ഇന്ത്യ), også kalt Dravidia i nasjonalsangen Jana Gana Mana, er området som består av de indiske delstatene Andhra Pradesh, Karnataka, Kerala, Tamil Nadu og Telangana og unionsterritoriene Lakshadweep og Puducherry, et område som utgjør 635.780 km², eller 19,31 % av Indias landareal.
Science
Science (engelsk vitenskap) er tidsskriftet til American Association for the Advancement of Science (AAAS).
Scientific American
Scientific American (forkortet SciAm) er et amerikansk populærvitenskapelig tidsskrift som har utkommet månedlig siden 28. august 1845.
Se Planet og Scientific American
Scott S. Sheppard
Scott S. Sheppard er en amerikansk astronom ved Department of Terrestrial Magnetism ved Carnegie Institution for Science.
Se Planet og Scott S. Sheppard
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Shani
(), er en av navagrahaene eller Jyotisha (de ni primære himmelskapningene i hinduistisk astrologi).
Shukra
Venus Shukra (शुक्र,சுக்ரன், ಶುಕ್ರ, IAST Śukra), sanskrit for «klar, ren» eller «glans, klarhet», er navnet på sønnen til Bhrigu, veileder for Daityas og guru av Asuras, identifisert med planeten Venus og en av Navagrahaene (med adressering शुक्राचार्य Shukracharya).
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Sinosfæren
Den østasiatiske kulturelle sfæren I områdelingvistikk er sinosfæren en gruppe av land og regioner som er bebodd av et flertall av kinesisk befolkning eller historisk sett ble påvirket av kinesisk kultur.
Smålegemer i solsystemet
Fordeling av kentaurer og transneptunske-objekt. Smålegemer i solsystemet er en fellesbenevnelse for små objekter i solsystemet som hverken er planeter eller dvergplaneter.
Se Planet og Smålegemer i solsystemet
Småplanet
En småplanet er et lite himmellegeme som går i bane rundt solen, men som har betydelig mindre dimensjoner enn de vanlige planetene.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solinnstråling
Årlig gjennomsnittlig solinnstråling ved toppen av jordatmosfæren (øverst) og jordoverflaten (nederst). Solinnstråling (underste kurver) fra 420.000 års iskjerner fra Antarktis Solinnstråling er innkommende solstråling som treffer en planet eller den tilhørende atmosfæren.
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Space Interferometry Mission
Et bilde på hvordan SIM kunne ha sett ut Space Interferometry Mission også kjent som SIM PlanetQuest, var et planlagt romteleskop som utvikles av NASA.
Se Planet og Space Interferometry Mission
Steven Soter
Steven Soter (født mai 1943 i Los Angeles i California) er en amerikansk astrofysiker.
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjernehop
Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Stokastisk prosess
En stokastisk prosess er et matematisk objekt som anvendes for å beskrive tilfeldige (stokastiske) forandringer.
Se Planet og Stokastisk prosess
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Storm
Skip i storm i den nordlige del av Atlanterhavet Storm (fra norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind sterkere enn kuling, men «svakere» enn orkan – med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop).
Sub-brun dverg
Sammenligning av størrelsen mellom solen, en ung sub-brun dverg, og Jupiter. Når den sub-brune dvergen aldres vil den gradvis avkjøles og krympe. En sub-brun dverg er et astronomisk objekt med planetmasse som ikke går i bane rundt en stjerne og ikke anses å være en brun dverg fordi massen er under grensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (ca.
Sunn fornuft
Sunn fornuft (eller ganske enkelt fornuft) er en sunn, praktisk vurdering angående hverdagslige saker, eller en grunnleggende evne til å oppfatte, forstå og dømme på en måte som deles av (altså er «felles for») nesten alle mennesker.
Super-jord
Illustrasjon av antatt størrelse på super-jorden Kepler-10b (høyre) sammenlignet med jorden. En super-jord er en eksoplanet med en masse som er høyere enn jordens, men betraktelig under massen til solsystemets minste gasskjemper Uranus og Neptun – begge mer eller mindre 15 jordmasser.
Super-Jupiter
En kunstneres fremstilling av HD 29587 B, en brun dverg i bane rundt stjernen HD 29587, anslått å være rundt 55 jupitermasser. En super-Jupiter er en planet som er mer massiv enn Jupiter.
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Surya
Surya (sanskrit: सूर्य; sūrya) var solens gud i indisk mytologi, sønn av Dyaus og bror til Indra og Agni.
Tantrasamgraha
Tantrasamgraha (devanagari: तंत्रसंग्रह) (også translitterert som Tantrasangraha) er en viktig astronomisk avhandling skrevet av Nilakantha Somayaji, en astronom/matematiker som tilhørte Kerala-skolen for astronomi og matematikk.
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Tellus (gudinne)
Tellus eller Terra var en romersk gudinne.
Terrestrial Planet Finder
Terrestrial Planet Finder - TPF-I Terrestrial Planet Finder var et planlagt romteleskop i to deler (TPF-I, Infrared astronomical interferometer og TPF-C, Visible Light Coronagraph), som skulle skytes opp av NASA i 2014 (TPF-I) og 2020 (TPF-C).
Se Planet og Terrestrial Planet Finder
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Se Planet og Terrestrisk planet
Tethys (måne)
Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.
The Astrophysical Journal
The Astrophysical Journal, ofte forkortet ApJ (uttalt «ap jay») i henvisninger og taler, er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift innen astrofysikk, etablert i 1895 av de amerikanske astronomene George Ellery Hale og James Edward Keeler.
Se Planet og The Astrophysical Journal
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Se Planet og The New York Times
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Transneptunsk objekt
Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.
Se Planet og Transneptunsk objekt
TrES-4b
Sammenligning av størrelsene til TrES-4 og Jupiter TrES-4b er en eksoplanet oppdaget i 2006 og annonsert i 2007 av Trans-Atlantic Exoplanet Survey ved bruk av transitmetoden.
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Tychonisk system
Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Universitetet i Genève
Universitetet i Genève (fransk: Université de Genève) er et sveitsisk universitet, beliggende i Genève.
Se Planet og Universitetet i Genève
University of California, Berkeley
University of California, Berkeley (ofte kalt «Berkeley» eller bare «Cal») er et delstateid universitet beliggende i byen Berkeley i Alameda County i California.
Se Planet og University of California, Berkeley
University of St Andrews
University of St.
Se Planet og University of St Andrews
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Urgermansk
skandinaviske bronsealderkulturens utbredelse, lilla områder sør for Danmark viser Jastorfkulturen på den nordtyske sletten. Urgermansk (forkortet urgerm.) er et rekonstruert urspråk i den germanske greina av det indoeuropeiske språktreet.
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s.
Se Planet og Urindoeuropeisk religion
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Vær (meteorologi)
Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.
Se Planet og Vær (meteorologi)
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Venuspassasje
Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Vietnam
Vietnam, offisielt Den sosialistiske republikk Vietnam, er et land i Sørøst-Asia ut mot Sørkinahavet.
Vinkel
En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler fra et felles punkt, av to plan som skjærer hverandre langs en felles linje eller av en rett linje som skjærer et plan.
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
WASP-12b
Sammenligning av størrelsene til Jupiter og WASP-12b WASP-12b er en eksoplanet som roterer rundt stjernen WASP-12.
WASP-17b
WASP-17b er en eksoplanet i stjernebildet Skorpionen som går i bane rundt stjernen WASP-17.
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
10 Hygiea
thumb 10 Hygiea er en hovedbelteasteroide.
11 Parthenope
11 Parthenope er en hovedbelteasteroide.
12 Victoria
12 Victoria er en hovedbelteasteroide.
13 Egeria
13 Egeria er en hovedbelteasteroide.
14 Irene
14 Irene er en hovedbelteasteroide.
15 Eunomia
15 Eunomia er en hovedbelteasteroide.
16 Cygni
16 Cygni, eller 16 Cyg, er en trippelstjerne omkring 69 lysår unna i stjernetegnet Svanen.
1SWASP J140747.93-394542.6
1SWASP J140747.93-394542.6, forkortet 1SWASP J140747 og J1407, er en stjerne som ligner på solen i konstellasjonen Kentauren.
Se Planet og 1SWASP J140747.93-394542.6
2 Pallas
Pallas (symbol: ⚴), småplanetnavn 2 Pallas, er den andre asteroiden som ble oppdaget (etter Ceres), og en av de største i solsystemet.
2M1207b
Sammenligning mellom 2M1207b og Jupiter. 2M1207b er et objekt med planetmasse som går i bane rundt den brune dvergen 2M1207, i stjernebildet Kentauren omtrent 170 lysår fra jorden.
2MASS J04414489+2301513
2MASS J04414489+2301513 (ofte forkortet til 2M J044144) er en ung brun dverg omtrent 450 lysår unna med en kompanjong som har ca.
Se Planet og 2MASS J04414489+2301513
3 Juno
3 Juno (symbol: ⚵) er en hovedbelteasteroide.
4 Vesta
Vesta (småplanetnavn: 4 Vesta; symbol: ⚶) er en asteroide i Vesta-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers 29.
5 Astraea
5 Astraea er en hovedbelteasteroide.
50000 Quaoar
Flere Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden 50000 Quaoar, tidligere gitt det midlertidige navn, er et klassisk kuiperlegeme (cubewano) og et transneptunsk objekt.
51 Pegasi
51 Pegasi er en stjerne i stjernebildet Pegasus.
55 Cancri
55 Cancri, også katalogisert Rho1 Cancri eller forkortet 55 Cnc, er en dobbeltstjerne beliggende ca.
6 Hebe
6 Hebe er en hovedbelteasteroide.
7 Iris
7 Iris er en hovedbelteasteroide.
8 Flora
8 Flora er en hovedbelteasteroide.
9 Metis
9 Metis er en hovedbelteasteroide.
90377 Sedna
Sedna sammenlignet med andre planeter og måner. Sedna sin bane i Solsystemet. 90377 Sedna er en dvergplanet i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var.
Se også
Observasjonsastronomi
- Absolutt størrelsesklasse
- Apertur
- Astronomisk spektroskopi
- Atmosfærisk refraksjon
- Blinkmikroskop
- Blotte øye
- Bortvendt syn
- Compton-spredning
- Deep sky-objekt
- Ekstinksjon (astronomi)
- Fasevinkel
- Fotometri (astronomi)
- Fullmåne
- Gammaastronomi
- Geometrisk albedo
- Gravitonastronomi
- Heliakisk oppgang
- IACT
- Infrarød astronomi
- Kollimert stråle
- Kosmisk bakgrunnsstråling
- Lysforurensning
- Månefase
- Natthimmellys
- Observasjonsastronomi
- Okkultasjon
- Opposisjon (astronomi)
- Opposisjonseffekt
- Optisk vindu
- Planet
- Planetarisk fase
- Posisjonsvinkel
- Røntgenastronomi
- Radioastronomi
- Scintillasjon
- Seeing
- Spektroskopi
- Størrelsesklasse
- Tilsynelatende størrelsesklasse
- Venus’ faser
- Vindenes tårn (Vatikanet)
- Visuell astronomi
- Zodiakallys
Planeter
Planetologi
- Akondritt
- Aksehelning
- Atmosfære
- Aurora polaris
- B612 Foundation
- Baugsjokket
- Differensiering (planetologi)
- Diogenitt
- Dungeysyklusen
- Effektiv temperatur
- Ekstraterrestrisk atmosfære
- Erosjon (astronomi)
- Flux transfer event
- Frostlinje
- Geomorfologi
- Geovitenskap
- HED-meteoritt
- Howarditt
- Indre varme
- Jordmasse
- Jupitermasse
- Jupiters magnetosfære
- Kosmisk nedslag
- Kosmokjemi
- Laplace-plan
- Lyskurve
- Magnetosfære
- Magnetosheath
- Mikrometeoroide
- Planet
- Planetdefinisjon
- Planetologi
- Precovery
- Radiookkultasjon
- Romvær
- Solsystemet
- Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Spacewatch
- Støv (verdensrommet)
- Tidevannsoppvarming
Også kjent som Planetene, Planeter.
, COROT-teleskopet, Dag, Dale Frail, Datasimulering, De fem elementene, De tolv olympiske guder, Den internasjonale astronomiske union, Den katolske kirke, Den lokale gruppen, Den romerske kalender, Den romerske republikk, Den spredte skiven, Den store røde flekken, Den vitenskapelige revolusjonen, Det europeiske sørobservatoriet, Det romerske keiserriket, Deuterium, Didier Queloz, Dione, Dobbeltstjerne, Drakes ligning, Drivmoment, Dvergplanet, Dynamoteori, Dysnomia (måne), Ekliptikken, Eksentrisk Jupiter, Eksoplanet, Ekstragalaktisk planet, Ekstrasolar måne, Elektrisk motstand og konduktivitet, Elektromagnetisme, Ellipse, Elongasjon, Empiri, Enuma anu enlil, Episyklus, Eris (dvergplanet), Europa (måne), Exoplanet Data Explorer, Extrasolar Planets Encyclopaedia, Fiksstjerne, Fluid, Fotofordampning, Fred Lawrence Whipple, Gaia, Galakse, Galileiske måner, Galileo Galilei, Gammelengelsk, Ganymedes (måne), Gass, Gasskjempe, Geosentrisme, Germanske språk, Giovanni Cassini, Gliese 436, Gliese 436 b, Gliese 581, Gliese 581 c, Gliese 581 d, Gliese 876, Gliese 876 b, Gliese 876 c, Gliese 876 d, Gliese 876 e, Gravitasjonell mikrolinsing, Gravitasjonskollaps, Gresk mytologi, Grunnstoff, Gud, Harmonices Mundi, Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics, HAT-P-11, HAT-P-11b, HAT-P-1b, Haumea, Haumeas måner, HD 179949, HD 189733, HD 189733 b, HD 209458, HD 209458 b, Helios, Heliosentrisme, Helium, Hellas, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Hermes, Himmellegeme, Historie, Hot Jupiter, Hot Neptun, Hovedserien (astronomi), Hvit dverg, Hydrogen, Hydrologi, Hydrostatisk likevekt, Iapetus (måne), India, Inklinasjon, Interstellar planet, Io (måne), Ionosfæren, Ishtar, Iskjempe, Isotop, James Webb-teleskopet, Japan, Jærtegn, Jern, Johannes Kepler, Jorden, Jordens magnetfelt, Jordmasse, Jordrotasjonen, Jordskorpen, Jupiter, Jupiter (gud), Jupitermasse, Jupiters måner, Jupiters ringer, Karbondioksid, Karbonplanet, Kentauren, Kepler-10b, Kepler-11, Kepler-11b, Kepler-11c, Kepler-186, Kepler-186f, Kepler-20, Kepler-20e, Kepler-20f, Kepler-22b, Kepler-7b, Keplers lover, Keplerteleskopet, Kerala-skolen for astronomi og matematikk, Ketu, Kileskrift, Kina, Kjernefysisk fusjon, Klaudios Ptolemaios, Komet, Korea, Kronos, Kuiperbeltet, Kule, Lengden til oppstigende knute, Liv, Luftmotstand, Magnetfelt, Magnetisk moment, Magnetosfære, Makemake, Mangala, Mantelen, Maragha-observatoriet, Marduk, Mars (gud), Mars (planet), Mars’ måner, Masse, Massemedier, Måneknute, Månen, Medici, Melkeveien, Merkur, Merkur (gud), Merkurpassasje, Mesén, Mesopotamia, Metallisitet, Metallisk hydrogen, Metan, Michael E. Brown, Michel Mayor, Mini-Neptun, MOA-2007-BLG-192Lb, MUL.APIN, My Arae, My Arae c, Mytologi, NASA, Nature, Naturlig forekomst, Naturlig satellitt, Naturvitenskap, Navagraha, Nebo, Neptun (gud), Neptun (planet), Neptuns måner, Neptuns mørke flekker, Neptuns ringer, Nergal, New Worlds Mission, Nikkel, Nikolaus Kopernikus, Nilakantha Somayaji, Nitrogen, OGLE-2005-BLG-390Lb, Oksygen, Oldtiden, Omløpstid, Oph 162225-240515, Orkan, Oxford University Press, Parisobservatoriet, Parmenides, PEGASE, Perihelargument, Perihelium, Planet X, Planetdefinisjon, Planetesimal, Planetkjerne, Planetsystem, Platåbre, Platetektonikk, Pluto, Plutos måner, Polene til astronomiske legemer, Poseidon, Poynting-Robertson-effekten, Princeton University Press, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, PSR B1257+12, PSR B1257+12 A, PSR J1719-1438, Pulsar, Pytagoras, Pytagoreer, Qotb al-Din Shirazi, Radioaktiv stråling, Radioastronomi, Rahu, Raymond Lyttleton, Rød dverg, Religion, Retrograd og prograd bevegelse, Rhea (måne), Roche-grensen, Romalderen, Romanske språk, Romerriket, Romersk mytologi, Romsonde, Romteleskop, Romvesen, Rotasjonsperiode, Sandstorm, Saturn, Saturn (gud), Saturns måner, Saturns ringer, Sør-India, Science, Scientific American, Scott S. Sheppard, Selene, Shani, Shukra, Silikat, Sinosfæren, Smålegemer i solsystemet, Småplanet, Solen, Solinnstråling, Solstråling, Solsystemet, Solverv, Solvind, Space Interferometry Mission, Steven Soter, Stjerne, Stjernehop, Stjernetåke, Stokastisk prosess, Store halvakse, Storm, Sub-brun dverg, Sunn fornuft, Super-jord, Super-Jupiter, Supernova, Surya, Tantrasamgraha, Teleskop, Tellus (gudinne), Terrestrial Planet Finder, Terrestrisk planet, Tethys (måne), The Astrophysical Journal, The New York Times, Tidekraft, Titan (måne), Titaner, Transneptunsk objekt, TrES-4b, Trykk, Tycho Brahe, Tychonisk system, Tyngdekraft, Universitetet i Genève, University of California, Berkeley, University of St Andrews, Uranos, Uranus, Uranus’ måner, Urgermansk, Urindoeuropeisk religion, Vann, Vær (meteorologi), Venus, Venus (gudinne), Venuspassasje, Verdensrommet, Vietnam, Vinkel, Vitenskap, Volatiler, Vulkan, WASP-12b, WASP-17b, Zevs, 10 Hygiea, 11 Parthenope, 12 Victoria, 13 Egeria, 14 Irene, 15 Eunomia, 16 Cygni, 1SWASP J140747.93-394542.6, 2 Pallas, 2M1207b, 2MASS J04414489+2301513, 3 Juno, 4 Vesta, 5 Astraea, 50000 Quaoar, 51 Pegasi, 55 Cancri, 6 Hebe, 7 Iris, 8 Flora, 9 Metis, 90377 Sedna.