Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Dundalk og Irland
Dundalk og Irland har 32 ting til felles (i Unionpedia): Act of Union 1800, Arkeologi, Arm na hÉireann, Éamon de Valera, Belfastavtalen, British Army, Charles Stewart Parnell, Den anglo-irske traktat, Den irske fristaten, Drogheda, Første verdenskrig, Fianna Fáil, Gælisk fotball, Henrik VIII av England, Hungersnøden i Irland 1845–1849, IRA, Irish Home Rule movement, Irish National Land League, Irish Volunteers, Irsk, Konflikten i Nord-Irland, Kristendom, Louth (grevskap), Meath (grevskap), Neolittisk tid, Nord-Irland, Normannere, Påskeopprøret, Sinn Féin, Skottland, ..., Ulster, Viking. Utvid indeks (2 mer) »
Act of Union 1800
Act of Union 1800 var en britisk og irsk lov som ble vedtatt av Det britiske parlamentet og Det irske parlamentet, og godkjent av den britiske monarken 1. august 1800.
Act of Union 1800 og Dundalk · Act of Union 1800 og Irland ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arkeologi og Dundalk · Arkeologi og Irland ·
Arm na hÉireann
Arm na hÉireann eller Irish Army er Irlands hær, og utgjør den største av våpengrenene i landets forsvarsstyrker.
Arm na hÉireann og Dundalk · Arm na hÉireann og Irland ·
Éamon de Valera
Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.
Éamon de Valera og Dundalk · Éamon de Valera og Irland ·
Belfastavtalen
Stormont, parlamentsbygningen i Belfast hvor den historiske avtalen ble undertegnet Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland.
Belfastavtalen og Dundalk · Belfastavtalen og Irland ·
British Army
British Army er Storbritannias hær.
British Army og Dundalk · British Army og Irland ·
Charles Stewart Parnell
Charles Stewart Parnell (født 27. juni 1846 i Avondale i County Wicklow, død 6. oktober 1891 i Brighton) var en irsk nasjonalistleder og politiker som var leder for Home Rule League 1880-92 og Irish Parliamentary Party 1882-1891.
Charles Stewart Parnell og Dundalk · Charles Stewart Parnell og Irland ·
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Den anglo-irske traktat og Dundalk · Den anglo-irske traktat og Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Dundalk · Den irske fristaten og Irland ·
Drogheda
Drogheda (irsk: Droichead Átha) er en industri- og havneby i grevskapet Louth i Leinster på østkysten av Irland, 56 km nord for Dublin.
Drogheda og Dundalk · Drogheda og Irland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Dundalk og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Irland ·
Fianna Fáil
Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.
Dundalk og Fianna Fáil · Fianna Fáil og Irland ·
Gælisk fotball
Gæliske fotballspillere, henholdsvis Aidan O'Mahony & Eoin Bradley, i aksjon under finalen til National Football League i 2009. Gælisk fotball (irsk: Peil Ghaelach; kortnavn Peil) er en form for fotball, spilt hovedsakelig i Irland.
Dundalk og Gælisk fotball · Gælisk fotball og Irland ·
Henrik VIII av England
Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491, død 28. januar 1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død.
Dundalk og Henrik VIII av England · Henrik VIII av England og Irland ·
Hungersnøden i Irland 1845–1849
type.
Dundalk og Hungersnøden i Irland 1845–1849 · Hungersnøden i Irland 1845–1849 og Irland ·
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Dundalk og IRA · IRA og Irland ·
Irish Home Rule movement
Politisk tegning: Britiske partipolitikere fra Liberal Party er tvunget til å tåle stanken av Henry Campbell-Bannermans «sigar» av irsk hjemmestyre. Tidligere statsminister Archibald Philip Primrose (til venstre) og framtidig statsminister Herbert Asquith (til høyre) betraktet begge hjemmestyret som et valgansvar for Liberal Party. Den irske hjemmestyrebevegelsen (engelsk: Irish Home Rule movement) var en politisk bevegelse som kjempet for selvstyre for Irland innenfor det forente kongerike Storbritannia og Irland.
Dundalk og Irish Home Rule movement · Irish Home Rule movement og Irland ·
Irish National Land League
Clare kastet ut av sitt hjem av politiet, en gang rundt 1879. Irish National Land League (irsk: Conradh na Talún), kan oversettes som «Det irske nasjonale jordforbundet», var en irsk politisk organisasjon på slutten av 1800-tallet som forsøkte å hjelpe fattige leilendinger.
Dundalk og Irish National Land League · Irish National Land League og Irland ·
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Dundalk og Irish Volunteers · Irish Volunteers og Irland ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Dundalk og Irsk · Irland og Irsk ·
Konflikten i Nord-Irland
Konflikten i Nord-Irland 1968–1998 (på engelsk kjent som The Troubles) betegner den mest intense perioden med indre konflikt i Nord-Irland, en del av Storbritannia.
Dundalk og Konflikten i Nord-Irland · Irland og Konflikten i Nord-Irland ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Dundalk og Kristendom · Irland og Kristendom ·
Louth (grevskap)
Louth (irsk: An Lú), Placenames Database of Ireland er et grevskap i provinsen Leinster i Irland.
Dundalk og Louth (grevskap) · Irland og Louth (grevskap) ·
Meath (grevskap)
Meath (irsk: An Mhí, «Midten») er et grevskap i provinsen Leinster i Irland.
Dundalk og Meath (grevskap) · Irland og Meath (grevskap) ·
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Dundalk og Neolittisk tid · Irland og Neolittisk tid ·
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Dundalk og Nord-Irland · Irland og Nord-Irland ·
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Dundalk og Normannere · Irland og Normannere ·
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Dundalk og Påskeopprøret · Irland og Påskeopprøret ·
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Dundalk og Sinn Féin · Irland og Sinn Féin ·
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Dundalk og Skottland · Irland og Skottland ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Dundalk og Ulster · Irland og Ulster ·
Viking
«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden. Vikingene, av norrønt víkingr, var sjøfarere fra området som i dag kalles Skandinavia.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Dundalk og Irland
- Det de har til felles Dundalk og Irland
- Likheter mellom Dundalk og Irland
Sammenligning mellom Dundalk og Irland
Dundalk har 129 relasjoner, mens Irland har 406. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 5.98% = 32 / (129 + 406).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Dundalk og Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
