Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Dødsriket og Helvete

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Dødsriket og Helvete

Dødsriket vs. Helvete

Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde. evig straff fra Gud for synder begått i livet. Nina Aldin Thune, 2005 Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.

Likheter mellom Dødsriket og Helvete

Dødsriket og Helvete har 19 ting til felles (i Unionpedia): Buddhisme, Det nye testamentet, Gresk mytologi, Gud, Hades, Hebraisk, Hel (underverdenen), Hel (underverdenens herskerinne), Himmelen, Hinduisme, Kristendom, Mytologi, Paradis, Reinkarnasjon, Religion, Sheol, Sjel, Skjærsilden, Yama.

Buddhisme

Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.

Buddhisme og Dødsriket · Buddhisme og Helvete · Se mer »

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Dødsriket og Det nye testamentet · Det nye testamentet og Helvete · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Dødsriket og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Helvete · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Dødsriket og Gud · Gud og Helvete · Se mer »

Hades

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.

Dødsriket og Hades · Hades og Helvete · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Dødsriket og Hebraisk · Hebraisk og Helvete · Se mer »

Hel (underverdenen)

En skjematisk framstilling av de ni verdene i norrøn mytologi plasserer helheimen nederst. Hel (også kalt Helheim) var navnet på dødsriket i norrøn mytologi.

Dødsriket og Hel (underverdenen) · Hel (underverdenen) og Helvete · Se mer »

Hel (underverdenens herskerinne)

norrøne mytologiens Hel, herskerinne over de døde. Hel er i den norrøne mytologien datter av Loke og Angerboda og herskerinne over de døde.

Dødsriket og Hel (underverdenens herskerinne) · Hel (underverdenens herskerinne) og Helvete · Se mer »

Himmelen

Beatrice skuer sammen opp mot den høyeste himmel. ''Den guddommelige komedie'', illustrasjon av Gustave Doré. Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer.

Dødsriket og Himmelen · Helvete og Himmelen · Se mer »

Hinduisme

Shiva Nataraja skaper verden gjennom sin dans. Hinduisme er en av de store verdensreligionene med mellom 950 millioner og én milliard tilhengere.

Dødsriket og Hinduisme · Helvete og Hinduisme · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Dødsriket og Kristendom · Helvete og Kristendom · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Dødsriket og Mytologi · Helvete og Mytologi · Se mer »

Paradis

Jan Bruegel. Paradis er et persisk ord som oftest blir oppfattet og identifisert med Edens hage eller Himmelen.

Dødsriket og Paradis · Helvete og Paradis · Se mer »

Reinkarnasjon

Mandala Reinkarnasjon er sjelevandring eller gjenfødelse, ofte uatskillelig knyttet til den hinduistiske doktrinen om karma, loven om konsekvens.

Dødsriket og Reinkarnasjon · Helvete og Reinkarnasjon · Se mer »

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Dødsriket og Religion · Helvete og Religion · Se mer »

Sheol

Jødisk gravsted med inskripsjonen: יְהוָה מֵמִית וּמְחַיֶּה מוֹרִיד שְׁאוֹל וַיָּעַ, Herren dreper og gjør levende; han fører ned i Sheol og fører opp derfra (1 Samuel 2:6) She'ol eller Sjeol (hebraisk:, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», er i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) betegnelsen på dødsriket, et sted med mørke som alle de døde reiser til, både de rettmessige og de urettmessige, uavhengig av deres moralske valg i løpet av livet. Det er et sted med stillhet og mørke hvor man er avskåret fra Gud. Innbyggerne i She'ol er «skygger» (rephaim) uten personlighet eller styrke. Under visse omstendigheter kan de kontaktes av de levende, liksom da heksen av Endor kontaktet skyggen til Samuel for Saul. Slik praksis er likevel forbudt (Femte mosebok, 18.10). Under den andre tempelperiode, fra omkring 500 f.Kr. til 70 e.Kr., utviklet det seg mer varierte forestillinger: I noen tekster er de rettferdige og de syndige delt i to avdelinger, i andre var She'ol et sted for straffedom, ment for de syndige alene. Da de hebraiske tekstene ble oversatte til gresk i Alexandria omkring 200 f.Kr. ble ordet She'ol erstattet med Hades. I Det nye testamente ble Hades benevnelsen på både dødsriket og ondskapen som det representerer. Norske bibeloversettelser har som regel oversatt det hebraiske ordet med "dødsriket". Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner lar den opprinnelige termen stå uoversatt (stavet "Sjeol" i den norske utgaven).

Dødsriket og Sheol · Helvete og Sheol · Se mer »

Sjel

En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.

Dødsriket og Sjel · Helvete og Sjel · Se mer »

Skjærsilden

Skjærsilden eller purgatoriet, renselsesstedet, er ifølge katolsk lære en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen.

Dødsriket og Skjærsilden · Helvete og Skjærsilden · Se mer »

Yama

Hodet til en hinduisk statue av Yama. Statue av Yama i Angkor. Yama (sanskrit: यम) dødsguden og herskeren over dødsriket i hinduismen og i buddhismen.

Dødsriket og Yama · Helvete og Yama · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Dødsriket og Helvete

Dødsriket har 78 relasjoner, mens Helvete har 86. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 11.59% = 19 / (78 + 86).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Dødsriket og Helvete. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: