Likheter mellom Edmund Allenby og Kampene i Sinai og Palestina
Edmund Allenby og Kampene i Sinai og Palestina har 17 ting til felles (i Unionpedia): Aleppo, Amman, Australia, Beer Sheva, Damaskus, Egypt, Faisal I av Irak, Første verdenskrig, Hedsjas, Jaffaporten, Jerusalem, Jordandalen, Megiddo, New Zealand, Storbritannia, Syria, Vestfronten (første verdenskrig).
Aleppo
Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.
Aleppo og Edmund Allenby · Aleppo og Kampene i Sinai og Palestina ·
Amman
Amman er hovedstaden i Jordan.
Amman og Edmund Allenby · Amman og Kampene i Sinai og Palestina ·
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Australia og Edmund Allenby · Australia og Kampene i Sinai og Palestina ·
Beer Sheva
Beer Sheva (hebraisk: בְּאֵר שֶׁבַע – Be'er Sheva, arabisk: بئر السبع – Bir' as-Sabi) er den største byen i Negev-ørkenen i Sør-Israel, og blir ofte referert til som «Hovedstaden i Negev».
Beer Sheva og Edmund Allenby · Beer Sheva og Kampene i Sinai og Palestina ·
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
Damaskus og Edmund Allenby · Damaskus og Kampene i Sinai og Palestina ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Edmund Allenby og Egypt · Egypt og Kampene i Sinai og Palestina ·
Faisal I av Irak
Faisal I av Irak (arabisk: فيصل بن الحسين بن علي الهاشمي, Fayṣal al-Awwal ibn al-Ḥusayn ibn ‘Alī al-Hāshimī; født 20. mai 1885 i Taif, død 8. september 1933 i Bern i Sveits) var arabisk militær hærfører, konge av Syria og deretter konge av Irak fra 1921 til 1933.
Edmund Allenby og Faisal I av Irak · Faisal I av Irak og Kampene i Sinai og Palestina ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Edmund Allenby og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Kampene i Sinai og Palestina ·
Hedsjas
Dagens region Hijaz markert med rødt, og det historiske kongedømmet Hijaz markert med grønt Hedsjas eller Hijaz (ٱلْـحِـجَـاز, al-Ḥijāz, «barrieren, hindringen») er en region og en fjellkjede i det vestlige Saudi-Arabia, langs kysten av Rødehavet.
Edmund Allenby og Hedsjas · Hedsjas og Kampene i Sinai og Palestina ·
Jaffaporten
Den tradisjonelle Jaffaporten Den store Jaffaporten, hullet i bymuren, 2006. Jaffaporten (שער יפו, Sha'ar Yafo; باب الخليل, Bab al-Khalil, "Hebronporten"; korsfarernavn: Davidporten) er en av de sju fremste murportene i Gamlebyen i Jerusalem.
Edmund Allenby og Jaffaporten · Jaffaporten og Kampene i Sinai og Palestina ·
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Edmund Allenby og Jerusalem · Jerusalem og Kampene i Sinai og Palestina ·
Jordandalen
Den nordlige delen av Riftdalen. Sinaihalvøya er i midten, og Dødehavet og Jordanelva øverst Jordandalen (arabisk: Al-Ghor eller Al-Ghawr) er en forlenget fordypning av Riftdalen, lokalisert i dagens Israel, Jordan, på Vestbredden og på Golanhøyden.
Edmund Allenby og Jordandalen · Jordandalen og Kampene i Sinai og Palestina ·
Megiddo
Utsyn over Megiddohøyden. Ruinene på toppen av Tel Megiddo. Megiddo (hebraisk: מגידו; gresk: Μεγιδδώ/Μαγεδδών, Megiddó/Mageddón i Septuaginta; latin: Mageddo; arabisk: المجیدو, assyrisk: Magiddu, Magaddu; Magidda og Makida i Amarnatavlene; egyptisk: Maketi, Makitu, og Makedo) er en oldtidsby på en høyde i oldtidens Israel som ligger i nærheten av dagens israelske kibbutz Megiddo, kjent for sin historiske, geografiske og religiøse betydning.
Edmund Allenby og Megiddo · Kampene i Sinai og Palestina og Megiddo ·
New Zealand
New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.
Edmund Allenby og New Zealand · Kampene i Sinai og Palestina og New Zealand ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Edmund Allenby og Storbritannia · Kampene i Sinai og Palestina og Storbritannia ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Edmund Allenby og Syria · Kampene i Sinai og Palestina og Syria ·
Vestfronten (første verdenskrig)
Vestfronten var det sentrale stridsområde under første verdenskrig, kampen pågikk mellom 1914 og 1918 og bestod for det meste av en skyttergravskrig, der ingen av partene vant fram.
Edmund Allenby og Vestfronten (første verdenskrig) · Kampene i Sinai og Palestina og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Edmund Allenby og Kampene i Sinai og Palestina
- Det de har til felles Edmund Allenby og Kampene i Sinai og Palestina
- Likheter mellom Edmund Allenby og Kampene i Sinai og Palestina
Sammenligning mellom Edmund Allenby og Kampene i Sinai og Palestina
Edmund Allenby har 65 relasjoner, mens Kampene i Sinai og Palestina har 98. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 10.43% = 17 / (65 + 98).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Edmund Allenby og Kampene i Sinai og Palestina. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: