Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Edvard Bekjenneren og Vilhelm I av England

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Edvard Bekjenneren og Vilhelm I av England

Edvard Bekjenneren vs. Vilhelm I av England

Edvard bekjenneren (angelsaksisk: Ēadweard Andettere, latin: Eduardus Confessor, engelsk: Edward the Confessor; født 1003, død 5. januar 1066) var nest siste angelsaksiske konge av England, og betraktet som den siste konge som nedstammet fra kongene i Wessex. Vilhelm Erobreren (Vilhelm I av England, hertug Vilhelm II av Normandie, Vilhelm bastarden, fransk navn Guillaume (le Conquérant), engelsk William (the Conqueror), tysk/eldre norsk skrivemåte Wilhelm) (født ca. 1027, død 9. september 1087) var konge av England fra 1066 til sin død.

Likheter mellom Edvard Bekjenneren og Vilhelm I av England

Edvard Bekjenneren og Vilhelm I av England har 21 ting til felles (i Unionpedia): Æthelred II av England, Domesday Book, Emma av Normandie, Engelsk, England, Harald Godwinson, Harald Hardråde, Herleva, Hertug av Normandie, Knut den mektige, Liste over britiske monarker, London, Malcolm III av Skottland, Relikvie, Robert I av Normandie, Slaget ved Hastings, Vilhelm II av England, Wessex, Westminster Abbey, Witenagemot, 5. januar.

Æthelred II av England

Æthelred II av England eller Æthelred the Unready («den rådville»), (født ca. 968, død 23. april 1016) var konge av England i to perioder, 978–1013 og 1014–1016.

Æthelred II av England og Edvard Bekjenneren · Æthelred II av England og Vilhelm I av England · Se mer »

Domesday Book

«Dommedagsboken», gravering etter en strektegning, fra Andrew Williams, ''Historic Byways and Highways of Old England'', 1900. Domesday Book («Dommedagsboken», også kalt Domesday eller Book of Winchester), er nedtegningen av den store folke- og boligtellingen som ble foretatt i England i 1086 etter ordre fra Vilhelm Erobreren.

Domesday Book og Edvard Bekjenneren · Domesday Book og Vilhelm I av England · Se mer »

Emma av Normandie

Emma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora.

Edvard Bekjenneren og Emma av Normandie · Emma av Normandie og Vilhelm I av England · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Edvard Bekjenneren og Engelsk · Engelsk og Vilhelm I av England · Se mer »

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Edvard Bekjenneren og England · England og Vilhelm I av England · Se mer »

Harald Godwinson

Harald Godwinson eller Harald II (angelsaksisk: Harold Godƿinson; latin: Haroldus; født ca. 1022, død 14. oktober 1066) var den siste angelsaksiske konge av England.

Edvard Bekjenneren og Harald Godwinson · Harald Godwinson og Vilhelm I av England · Se mer »

Harald Hardråde

Harald III Hardråde (norrønt: Haraldr harðráði), født 1015, død 25. september 1066, var sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Sigurd Syr på Ringerike, og Norges konge fra 1046 – først sammen med brorsønnen Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066 da han falt i slaget ved Stamford Bridge (september 1066). Han ble senere begravet i Mariakirken i Trondheim. Da denne kirken ble revet, ble han begravet på nytt i Helgeseter kloster på den andre siden av Nidelva. Han var halvbror til Olav den hellige med samme mor.

Edvard Bekjenneren og Harald Hardråde · Harald Hardråde og Vilhelm I av England · Se mer »

Herleva

Avbildning av Herlevas tre sønner (fra venstre til høyre: Odo, Vilhelm Bastarden (prominent i midten), og Robert) på Bayeuxteppet. Herleva av Falaise (født ca. 1003, død ca. 1050), også kjent som Herleve, Arlette, Arletta og Arlotte, var mor til Vilhelm I av England.

Edvard Bekjenneren og Herleva · Herleva og Vilhelm I av England · Se mer »

Hertug av Normandie

Statue av Vilhelm Langsverd, andre hertug av Normandie, som en del av statuerekken ''De seks hertuger av Normandie'' i Falaise Hertug av Normadie var en tittel båret av herskeren av det de facto uavhengige hertugdømmet Normandie.

Edvard Bekjenneren og Hertug av Normandie · Hertug av Normandie og Vilhelm I av England · Se mer »

Knut den mektige

Knut den mektige (norrønt: Knútr inn ríki), født ca.

Edvard Bekjenneren og Knut den mektige · Knut den mektige og Vilhelm I av England · Se mer »

Liste over britiske monarker

det kongelige skotske våpenskjold i andre, og Irlands riksvåpen i tredje. I Skottland er en adskilt versjon benyttet (vist til høyre) og hvor Skottlands våpenskjold har forrang.http://www.royal.gov.uk/MonarchUK/Symbols/Coatsofarms.aspx «Symbols of the Monarchy. Coats of Arms», det offisielle nettstedet til den britiske monarken. Listen over britiske monarker er en oversikt over de som har sittet på tronen i kongerikeene England, Skottland og senere det forente Storbritannia.

Edvard Bekjenneren og Liste over britiske monarker · Liste over britiske monarker og Vilhelm I av England · Se mer »

London

London er hovedstaden i Storbritannia og England.

Edvard Bekjenneren og London · London og Vilhelm I av England · Se mer »

Malcolm III av Skottland

Malcolm III (skotsk-gælisk Máel Coluim mac Donnchada (født 1031, død 13. november 1093) var konge av Skottland fra 1058 til sin død. Malcolm var eldste sønn av Duncan I. Med Malcolm oppstod Huset Dunkeld, som styrte Skottland fra 1058 til 1286. Hele fire av hans sønner ble konger av Skottland: Duncan II, Edgar, Aleksander I og David I. En femte sønn, Edmund var utpekt til arving og kanskje medkonge sammen med onkelen Donald Bane. Malcolms lange regime som varte i hele 35 år gikk forut for den skotsk-normanniske epoken. Máel Coluim mac Donnchada er den gæliske formen fra middelalderen. I de fleste anglifiserte omtaler kalles han Malcolm III, og i senere århundrer brukes også hans kallenavn Canmore som betyr «Store hode» eller «langhals» i henhold til Orknøyingenes saga. Malcolms kongedømme tilsvarte ikke det samme området som dagens moderne Skottland: de nordlige og vestlige delene av Skottland forble under uavhengig norrøn, norrønt-gælisk og gælisk kontroll, og de områdene som var under kontroll av skotske konger strakte seg ikke ut over de grenser som Malcolm II (Máel Coluim mac Cináeda) hadde satt, før en gang på 1100-tallet. Malcolm III kjempet en rekke kriger mot engelske konger. Grunnen var muligens å erobre det engelske jarledømmet Northumbria. Imidlertid resulterte disse krigene ikke i noen betydelig ekspansjon sørover. Malcolms viktigste bedrift var å fortsette en slektslinje som kom til å styre Skottland i mange år, skjønt hans rolle som «grunnlegger av et dynasti» har mer å gjøre med propagandaen til hans yngste sønn David og hans etterkommere enn med noen historiske realiteter. Malcolms andre hustru, Sankt Margaret av Skottland, ble senere helgenerklært og er Skottlands eneste kongelige helgen. Malcolm selv fikk intet rykte for å være from. Med unntak av klosteret Dunfermline Abbey er han absolutt ikke assosiert med noe betydelig religiøst byggverk eller geistlige reformer.

Edvard Bekjenneren og Malcolm III av Skottland · Malcolm III av Skottland og Vilhelm I av England · Se mer »

Relikvie

En samling relikvier av første klasse. Jesu sandaler, Prüm-klostret i Eifel. Relikvie (fra latin reliquiae, «rester/levning») er en gjenstand eller artikkel av religiøs betydning fra fortiden.

Edvard Bekjenneren og Relikvie · Relikvie og Vilhelm I av England · Se mer »

Robert I av Normandie

Robert I av Normandie (født ca. 1000/1010, død 3. juli 1035 i Nikaia i Østromerriket), også kalt for «den praktfulle» (fransk «le Magnifique») på grunn av sin forkjærlighet for stas og pynt, men også kalt for «Djevelen», var sønn av Richard II av Normandie og Judith, datter av Conan I av Bretagne.

Edvard Bekjenneren og Robert I av Normandie · Robert I av Normandie og Vilhelm I av England · Se mer »

Slaget ved Hastings

Slaget ved Hastings fant sted 14. oktober 1066, og var det avgjørende slaget som førte til at normannerne klarte å erobre England.

Edvard Bekjenneren og Slaget ved Hastings · Slaget ved Hastings og Vilhelm I av England · Se mer »

Vilhelm II av England

Vilhelm II av England, også kalt for Vilhelm Rufus (.

Edvard Bekjenneren og Vilhelm II av England · Vilhelm I av England og Vilhelm II av England · Se mer »

Wessex

600-tallets England Kart over Wessex med kjente bosetninger og kloster på 800-tallet markert. Kartet blir større ved å klikke på det. Wessex var et av de syv store angelsaksiske kongedømmene (Heptarkiet) i middelalderens England.

Edvard Bekjenneren og Wessex · Vilhelm I av England og Wessex · Se mer »

Westminster Abbey

Westminster Abbey (egentlig St. Peters kollegiatkirke i Westminster) i London er Storbritannias tradisjonelle kroningskirke og siste hvilested for landets monarker.

Edvard Bekjenneren og Westminster Abbey · Vilhelm I av England og Westminster Abbey · Se mer »

Witenagemot

Angelsaksisk konge med sitt witenagemot, 1000-tallet. Witenagemot eller witena gemot, også kjent som witan (antagelig heller tittelen til medlemmene) var en politisk institusjon i det angelsaksiske England.

Edvard Bekjenneren og Witenagemot · Vilhelm I av England og Witenagemot · Se mer »

5. januar

5.

5. januar og Edvard Bekjenneren · 5. januar og Vilhelm I av England · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Edvard Bekjenneren og Vilhelm I av England

Edvard Bekjenneren har 138 relasjoner, mens Vilhelm I av England har 78. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 9.72% = 21 / (138 + 78).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Edvard Bekjenneren og Vilhelm I av England. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »