Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
133 relasjoner: Afaia, Afaiatempelet, Aiakos, Akilles, Anatolia, Antikken, Argolida, Argos, Arkaisk tidsperiode, Asopos, Athen, Athene, Attikí, Østromerriket, Balkan, Barbar, Boiotia, Bomull, Dødsriket, De joniske øyer, De saroniske øyer, Demaratos, Den gresk-ortodokse kirke, Den greske selvstendighetskrigen, Det osmanske rike, Doge, Dorere, Dorisk søyleorden, Eforos, Egeerhavet, Egina, Ekte fiken, Ekte vinranke, Epidauros, Eretria, Evvia, Feidon, Freden i Karlowitz, Fyrstedømmet Akhaia, Gresk, Gresk mytologi, Gudinne, Gulflankedelfin, Hades, Hellas, Hellas’ periferier, Helt, Herodot, Hydrofoil, Ioannis Kapodistrias, ... Utvid indeks (83 mer) »
- Øyer i Egeerhavet
- Kommuner i Attikí
- Provinser i Hellas
Afaia
Afaia (gresk: Ἀφαία, Afaía; «ikke-mørke» eller «det skinnende») var i henhold til gresk mytologi en gudinne som ble dyrket nesten utelukkende ved en helligdom på øya Egina (Aigina).
Afaiatempelet
Afaiatempelet. Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Aiakos
Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas.
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Argolida
Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Se Egina og Arkaisk tidsperiode
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Bomull
* G. arboreum.
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
De joniske øyer
De joniske øyer markert i gult De joniske øyer (nygresk: Ιόνια νησιά, Ionia nisia; gammelgresk: Ἰόνιοι Νῆσοι, Ionioi Nēsoi; italiensk: Isole Ionie) er en øygruppe i Hellas.
De saroniske øyer
De saroniske øyer (gresk: Νησιά τουΑργοσαρωνικού) er en gresk øygruppe som har navn etter Saroniabukta ved Egeerhavet hvor de er lokalisert, rett utenfor kysten av det greske fastlandet, og ikke langt fra hovedstaden Athen.
Demaratos
Demaratos, konge av Sparta fra 515 til 491 f.Kr.
Den gresk-ortodokse kirke
Den gresk-ortodokse kirke kan betegne.
Se Egina og Den gresk-ortodokse kirke
Den greske selvstendighetskrigen
Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).
Se Egina og Den greske selvstendighetskrigen
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Doge
Portrett av dogen Giovanni Mocenigo, maleri av Gentile Bellini (1480). Han bærer ''Corno Ducale'', hatten til dogen som symbolisrte hans posisjon. Doge (flertall dogi eller doges) var den venetianske tittelen til statsoverhodene i en rekke italienske republikker i middelalderen og renessansen, hvorav de mest kjent er republikkene Venezia, Amalfi og Genova.
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i.
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ekte fiken
Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien.
Ekte vinranke
Ekte vinranke (Vitis vinifera) er en klatrende busk i vinfamilien.
Epidauros
Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Feidon
Utsyn utover dagens Argos, sett fra det antikke teateret, det eldste i Hellas. Feidon (gresk: Φείδων; engelsk: Pheidon) var konge av den greske bystaten Argos på 600-tallet f.Kr.
Freden i Karlowitz
Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia).
Se Egina og Freden i Karlowitz
Fyrstedømmet Akhaia
Fyrstedømmet Akhaia eller Achaea (gresk: Πριγκιπᾶτον Ἀχαΐας) var en korsfarerstat og en av de tre vasallstatene til det latinske riket som hadde erstattet Det bysantinske riket etter erobringen av Konstantinopel under det fjerde korstog.
Se Egina og Fyrstedømmet Akhaia
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Gulflankedelfin
Gulflankedelfin (Delphinus delphis) er et sjøpattedyr i slekten Delphinus, som er monotypisk.
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket.
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas’ periferier
Dette er en liste over de tretten periferiene (gresk: περιφέρειες, perifériës, entall περιφέρεια, periféria; «region/-er») i Hellas.
Se Egina og Hellas’ periferier
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Hydrofoil
TurboJETs Urzela JetFoil. kanadisk hydrofoil bygget som eksperimentfartøy. Hydrofoilene er det selve fartøyet svever på i vann – det ser ut som vinger som er festet under skroget. Hydrofoil (fra gresk: hydro, «vann» + engelsk: foil, «blad», Bokmålsordboka) er båt med bæreplan eller vinger som får skroget til å løfte seg over vannet når båten kommer opp i en bestemt hastighet.
Ioannis Kapodistrias
Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født, død) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas.
Se Egina og Ioannis Kapodistrias
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jonere
Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.
Kalk
Kalksteinsbrudd i Faxe i Danmark. Kalk er en betegnelse for kalsiumkarbonat CaCO3 eller kalsiumoksid CaO.
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Kimon
Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.
Kleomenes I
Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr..
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Se Egina og Kongeriket Makedonia
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Korintbukta
Korintbukta (gresk: Κορινθιακός Kόλπος, Korinthiakόs Kόlpos) er en dyp og smal havbukt som skiller halvøya Peloponnes fra det greske hovedlandet.
Korintkrigen
Korintkrigen var en antikk gresk konflikt som varte fra 395 til 387 f.Kr., hvor Sparta kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, Theben, Athen, Korint og Argos, som innledningsvis ble støttet av Persia.
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Kykladene
Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas.
Lakonia
Lakonia (gresk: Λακωνία) er en regional enhet (prefektur) i Hellas.
Leotykides
Leotykides (født ca. 545, død 469 f.Kr.) var konge i Sparta fra 491 til 476 f.Kr. Han ledet spartanske styrker under perserkrigene fra 490 til 478 f.Kr.
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Lysandros
Lysandros (gresk: Λύσανδρος, latin og engelsk: Lysander, død 395 f.Kr.) var spartansk kommandant over flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr..
Mandel
Mandel (flertall «mandler») er en steinfrukt av mandeltreet Prunus dulcis, som er et løvtre.
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Metope
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene (blokker med loddrette rifler). Metope (fra gresk: meta (mellom) og ope (åpning for en bjelkeende) er en del av den doriske frisen, som fyller rommet mellom triglyfene. Metopen består av en firkantet blokk som kan være slett eller rikt dekorert med skulpturer, ornamenter eller relieffer.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Minyere
Levningene av akropolis sett fra øst i Orkhomenos, byen som skal ha vært sentrum for minyere. Minyere (gresk: Μινύες eller Μινύαι) var i henhold til gresk mytologi en urgresk, opprinnelig og forhistorisk folkegruppe i Thessalia og Boiotia.
Monemvasia
Monemvasia, (gresk: Μονεμβασία) kalt Malvasia av frankerne, er en festning med en gammel by, beliggende på en smal odde på den østlige side av på Laconia-kysten sørøst på Peloponnes i Hellas.
Moreakrigen
Moreakrigen er det mer kjente navnet for den sjette osmansk-venetianske krigen. Krigen ble utkjempet mellom 1684 og 1699, som en del av den større konflikten kjent som den store tyrkiske krigen mellom Republikken Venezia og Det osmanske riket. Kamphandlingene ble utført fra Dalmatia til Egearhavet, men det store felttoget i krigen var den venetianske erobringen av Morea på (Peloponnes) sør i Hellas.
Museum
Planetmodell i American Museum of Natural History i New York i USA. Sør-Atlanteren. Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse.
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Myrmidonere
Myrmidonere (gresk: Μυρμιδόνες) var i henhold til gresk mytologi et legendarisk folk.
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Nafplio
Grunnlovsplassen i Nafplio Nafplio (gresk: Ναύπλιο; alt. skrivemåter: Nauplion, Nafplion, Navplion) er en by i Hellas.
Najade
Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (''Das Spiel der Najaden'') fra 1886. Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer.
Naukratis
Lokalisering av Naukratis og omgivelser. Merk at Nildeltaet har endret seg siden antikken og at Nilen har flyttet seg i forhold til den opprinnelige bosetningen. Gresk vase med relieff. Museo Archeologico Regionale (Palermo) Petries skisseplan over Naukratis. Sittende sfinks. Tallerken, østlig gresk-orientalsk, 6.
Nikias
Nikias (født 470, død 413 f.Kr.) var en strategos og statsmann i antikkens Hellas.
Obsidian
Obsidian i naturlig form funnet i Oregon, USA. Obsidian er naturlig forekommende glass i form av naturlig bergart, ofte dannet ved rask nedkjøling av ryolitt.
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Oliven
Oliventre (Olea europaea) er en art med små trær i oljetrefamilien, som har sin opprinnelse fra kyststrøkene i de østlige deler av Middelhavet, fra Libanon til kysten av Lilleasia og de nordlige deler av Iran.
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ostrakisme
Ostrakon med Perikles' navn, 444 eller 443 f.Kr. Ostrakisme (gresk: ὀστρακισμός, ostrakismos, fra ostrakon, potteskår) er en tradisjon athenerne brukte når de skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet.
Passarowitz-traktaten
250px Passarowitz-traktaten eller Požarevac-traktaten var en fredsavtale mellom Det osmanske rike på den ene siden og Habsburg-monarkiet og republikken Venezia på den andre.
Se Egina og Passarowitz-traktaten
Peisistratos
Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Periferienheten Øyene
Periferieiningen Øyene. Periferienheten Øyene (gresk: Περιφερειακή Ενότητα Νήσων, Periferiakí enótita Níson) er en regional enhet og en av de åtte periferienheter i periferien Attikí.
Se Egina og Periferienheten Øyene
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Pest
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.
Pireus
Pireus (nygresk Πειραιάς, Pireás, gammelgresk Πειραιεύς, Peiraieus) er en havneby i Hellas.
Pireus (prefektur)
Pireus er et prefekturområde i Hellas.
Se Egina og Pireus (prefektur)
Pistasjnøtter
Pistasjnøtter er små grønne frø med rødlilla hinne som er innkapslet i et blekt skall.
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Se Egina og Republikken Venezia
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
San Giorgio Maggiore
San Giorgio Maggiore og Venezia. San Giorgio Maggiore. San Giorgio Maggiore er en av øyene som utgjør Venezia.
Se Egina og San Giorgio Maggiore
Sankt Georg
Sankt Georg, Sankt Jørgen eller Sankt Jøran, var en kristen martyr i Palestina under keiser Diokletians forfølgelse.
Saroniabukta
Saroniabukta, eller Éjinabukta (gresk: Σαρωνικός κόλπος, Saronikós Kólpos), er ei bukt i Egeerhavet, mellom østkysten av Peloponnes og Athen.
Sement
Sement (fra senlatin cimentum «mørtel, kalk», av latin caementum «utilhugget stein, pukk», til caedere «hugge») er i vid forstand et materiale med adhesive egenskaper.
Shkodër
Shkodër (Shkodra i bestemt form; latin: Scodra; italiensk: Scutari; serbisk: Skadar) er en by ved Shkodërsjøen i det nordvestre Albania.
Sjørøveren Barbarossa
Barbarossa, fra italiensk for «rødskjegg», også kalt Khair ed-Din, var den yngste av to brødre som på 1500-tallet var aktive som sjørøvere i Middelhavet.
Se Egina og Sjørøveren Barbarossa
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken».
Skilpadder
* halsgjemmere.
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Spinalonga
Spinalonga (gresk: Σπιναλόγκα, navn i antikken Kalidon) er en gresk øy nordøst for Kreta som ligger ved inngangen til Mirabellabukta.
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Suleiman I den store
Suleiman I den store (moderne tyrkisk: Süleyman, arabisk:سليمان Sulaymān, født 6. november 1494 i Trapezunt, falt i kamp 7. september 1566 ved Szigetvár i Ungarn) var sultan over Det osmanske riket fra 1520 til sin død.
Se Egina og Suleiman I den store
Sunion
Sunion eller Kapp Sunion (gammelgresk: Ἄκρον Σούνιον, Άkron Soúnion; moderne gresk: Aκρωτήριο Σούνιο, Akrotírio Soúnio; latinisert: Sunium; venetiansk: Capo Colonne, «Kapp med søylene») er en odde eller et nes ved den sørligste enden av halvøya Attika, 8 km sør for byen Lavrio (antikkens Thorikos), og 70 km sørøst for Athen.
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Tempel
Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Triangel
Et Triangel Triangel er et rytmeinstrument.
Troizen
Troizen (gresk: Τροιζήν) er en liten by og tidligere kommune nordøst på Argolidhalvøya på Peloponnes i Hellas.
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Se Egina og Xerxes I av Persia
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Se også
Øyer i Egeerhavet
Kommuner i Attikí
- Angistri
- Egina
- Eleusis
- Glyfada
- Hydra (øy)
- Kallithea (Attikí)
- Kythira
- Megara
- Néa Ionía
- Oropos
- Palaio Faliro
- Peristeri
- Pireus
- Salamis
Provinser i Hellas
- Andros
- Egina
- Farsalos
- Hydra (øy)
- Ithaka
- Kavala
- Korfu
- Kozani
- Kythira
- Larisa
- Lokris
- Megalopoli
- Mytilene
- Paxos
- Provinser i Hellas
- Sérres
- Samos
- Samothraki
- Skopelos
- Syros
- Thasos
- Tinos
- Trikala
- Volos
Også kjent som Aegina, Aigina, Éjina.