Egyptens ti plager og Gosen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Egyptens ti plager og Gosen

Egyptens ti plager vs. Gosen

Den første plage, ''Nilens vann blir til blod'', akvarell av James Tissot Egyptens ti plager eller Plagene i Egypt (hebraisk:, Makot Mitzrayim) er ti ulykker som i henhold til Andre Mosebok, kapittel 7-12, i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som israelittenes gud Jahve påførte oldtidens Egypt som en demonstrasjon av guddommelig makt, gjennom Moses' stav (Nehusjtan), og deretter ga farao etter for Moses’ krav om la de israelittene, som hadde levd som slaver i landet, gå inn i villmarken for å ofre. Gud gjentok forherdet faraos hjerte for å forhindre ham fra å gi etter før etter den tiende landeplage. Israelittenes reise begynte således deres utferden fra Egypt. Plagene fungerte som en kontrast mellom Guds makt og de egyptiske gudene, som ble ugyldiggjort. En del kommenterer har assosiert flere av plagene i Egypt med særskilte guder assosiert med Nilen, fruktbarhet og naturlige fenomener. I henhold til Andre Mosebok 12:12, skulle gudene i Egypt ble dømt gjennom den tiende og siste plagen: «Denne natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.». Gosen (hebraisk: אֶרֶץ גֹּשֶׁן eller ארץ גושן, Goshen) er i Det gamle testamente navnet på det sted i Egypt gitt til israelittene av Josefs farao, samt landet hvorfra de senere forlot Egypt fra under utvandringen.

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Det gamle testamentet og Egyptens ti plager · Det gamle testamentet og Gosen · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Egyptens ti plager og Hebraisk · Gosen og Hebraisk · Se mer »

Israelitter

Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.

Egyptens ti plager og Israelitter · Gosen og Israelitter · Se mer »

Utferden fra Egypt

Gud, ledet av Moses og Aron. Utferden fra Egypt, på latin Exodus, fra gresk Exodos (έξοδος), hebraisk יציאת מצרים, Yetsi'at Mitzrayim, er en beretning i Andre Mosebok (Exodus) kapittel 1-18 i den hebraiske bibelen (Tanakh), om hvordan israelittene ble befridd fra sitt fangenskap i Egypt.

Egyptens ti plager og Utferden fra Egypt · Gosen og Utferden fra Egypt · Se mer »