Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Eivind Blehr og Norge under andre verdenskrig
Eivind Blehr og Norge under andre verdenskrig har 15 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Albert Viljam Hagelin, Det norske landssvikoppgjøret, Første verdenskrig, Hamburg, Jonas Lie (1899–1945), Josef Terboven, Nasjonal Samling, Norge, Rikskommissær, Sverre Riisnæs, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Vidkun Quisling, Vidkun Quislings andre regjering.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Eivind Blehr · Adolf Hitler og Norge under andre verdenskrig ·
Albert Viljam Hagelin
Albert Viljam Hagelin (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i Oslo) var en norsk forretningsmann og politiker for Nasjonal Samling (NS).
Albert Viljam Hagelin og Eivind Blehr · Albert Viljam Hagelin og Norge under andre verdenskrig ·
Det norske landssvikoppgjøret
dømt til døden i landssvikoppgjøret etter krigen. Det norske landssvikoppgjøret var et rettslig oppgjør med medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og den tyske okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig.
Det norske landssvikoppgjøret og Eivind Blehr · Det norske landssvikoppgjøret og Norge under andre verdenskrig ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Eivind Blehr og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Norge under andre verdenskrig ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Eivind Blehr og Hamburg · Hamburg og Norge under andre verdenskrig ·
Jonas Lie (1899–1945)
Jonas Lie (1899–1945) var en norsk jurist, politiembedsmann, forfatter og politiker for Nasjonal Samling (NS).
Eivind Blehr og Jonas Lie (1899–1945) · Jonas Lie (1899–1945) og Norge under andre verdenskrig ·
Josef Terboven
Josef Antonius Heinrich Terboven (uttales terbˈåfən, født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, død 8. mai 1945 på Skaugum i Asker) var en tysk nazist og SA-general som var øverste sivile tyske leder i det tyskokkuperte Norge.
Eivind Blehr og Josef Terboven · Josef Terboven og Norge under andre verdenskrig ·
Nasjonal Samling
Nasjonal Samling (NS) var et norsk politisk parti som ble dannet 13.
Eivind Blehr og Nasjonal Samling · Nasjonal Samling og Norge under andre verdenskrig ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Eivind Blehr og Norge · Norge og Norge under andre verdenskrig ·
Rikskommissær
Rikskommissær, noen steder også skrevet rikskommisar, (tysk: Reichskommissar) er en tittel som har blitt brukt dels om ledere for administrative regjeringer og dels om sivile administratorer av kolonier, spesielt mindre kolonier, i flere land.
Eivind Blehr og Rikskommissær · Norge under andre verdenskrig og Rikskommissær ·
Sverre Riisnæs
Sverre Parelius Riisnæs (født 6. november 1897 i Vik i Sogn, død 21. juni 1988 i Oslo) var en norsk jurist og statsadvokat, og var justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under andre verdenskrig.
Eivind Blehr og Sverre Riisnæs · Norge under andre verdenskrig og Sverre Riisnæs ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Eivind Blehr og Tyskland · Norge under andre verdenskrig og Tyskland ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Eivind Blehr og Tysklands historie (1933–1945) · Norge under andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Vidkun Quisling
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (1887–1945) var en norsk offiser, diplomat og politiker.
Eivind Blehr og Vidkun Quisling · Norge under andre verdenskrig og Vidkun Quisling ·
Vidkun Quislings andre regjering
Riksarkivet/NTBs Billed og Klisjeavdeling Riksarkivet Vidkun Quislings andre regjering ble utnevnt etter Statsakten på Akershus festning i Oslo 1. februar 1942, da Norge under andre verdenskrig var okkupert av det nazistiske Tyskland.
Eivind Blehr og Vidkun Quislings andre regjering · Norge under andre verdenskrig og Vidkun Quislings andre regjering ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Eivind Blehr og Norge under andre verdenskrig
- Det de har til felles Eivind Blehr og Norge under andre verdenskrig
- Likheter mellom Eivind Blehr og Norge under andre verdenskrig
Sammenligning mellom Eivind Blehr og Norge under andre verdenskrig
Eivind Blehr har 57 relasjoner, mens Norge under andre verdenskrig har 508. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 2.65% = 15 / (57 + 508).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Eivind Blehr og Norge under andre verdenskrig. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
