Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Elektrisk felt

Index Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

101 relasjoner: Antipartikkel, Arbeid (fysikk), Atmosfærisk elektrisitet, Atom, Atomkjerne, Bølge, Biot-Savarts lov, Bohrs atommodell, Coulomb, Coulombs konstant, Coulombs lov, Curl, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Dielektrisk materiale, Dipol, Dirac-ligning, Diracs deltafunksjon, Divergens, Divergensteorem, Dreiemoment, Ekvipotensialflate, Elektrisk gjennomslag, Elektrisk isolator, Elektrisk ladning, Elektrisk leder, Elektrisk potensial, Elektrisk spenning, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Elementærladning, Emisjonsspekter, Faradays bur, Faradays induksjonslov, Felt (fysikk), Feltlinje, Finstruktur, Flate, Fluks, Foton, Gauss’ lov, Gradient, Hydrodynamikk, Hydrogen, Jorden, ..., Julian Seymour Schwinger, Kapasitans, Kartesisk koordinatsystem, Kondensator (elektrisk), Kraft, Kulekoordinater, Kurve, Kvant, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Laplace-ligningen, Leidnerflaske, Linje, Lys, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisk moment, Magnetisk monopol, Magnetostatikk, Maxwells forskyvningsstrøm, Maxwells likninger, Meter, Michael Faraday, Mobiltelefon, Molekyl, Newton (enhet), Newtons gravitasjonslov, Newtons skallteorem, Pardannelse, Partielle differensialligninger, Permittivitet, Plancks konstant, Poisson-ligningen, Polarkoordinatsystem, Positron, Potensiell energi, Proton, Pytagoras’ læresetning, Radio, SI-systemet, Skalar, Spektrallinje, Statisk elektrisitet, Superposisjonsprinsippet, Triboelektrisk effekt, Vakuum, Vektor (matematikk), Vektorfelt, Vinkelrett, Volt. Utvid indeks (51 mer) »

Antipartikkel

Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.

Ny!!: Elektrisk felt og Antipartikkel · Se mer »

Arbeid (fysikk)

Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.

Ny!!: Elektrisk felt og Arbeid (fysikk) · Se mer »

Atmosfærisk elektrisitet

Atmosfærisk elektrisitet eller luftelektrisitet er daglige variasjoner i det elektromagnetiske nettverket i jordens atmosfære (eller elektriske systemer i gasslagene til alle planeter).

Ny!!: Elektrisk felt og Atmosfærisk elektrisitet · Se mer »

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Ny!!: Elektrisk felt og Atom · Se mer »

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Ny!!: Elektrisk felt og Atomkjerne · Se mer »

Bølge

Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.

Ny!!: Elektrisk felt og Bølge · Se mer »

Biot-Savarts lov

Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.

Ny!!: Elektrisk felt og Biot-Savarts lov · Se mer »

Bohrs atommodell

Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.

Ny!!: Elektrisk felt og Bohrs atommodell · Se mer »

Coulomb

Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.

Ny!!: Elektrisk felt og Coulomb · Se mer »

Coulombs konstant

Coulombs konstant er en fysisk konstant som opptrer i Coulombs lov (og kun der).

Ny!!: Elektrisk felt og Coulombs konstant · Se mer »

Coulombs lov

Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Ny!!: Elektrisk felt og Coulombs lov · Se mer »

Curl

I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.

Ny!!: Elektrisk felt og Curl · Se mer »

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Ny!!: Elektrisk felt og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »

Derivasjon

Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.

Ny!!: Elektrisk felt og Derivasjon · Se mer »

Dielektrisk materiale

elektriske feltet skapt av ytre ladninger. Dielektrisk material eller dielektrikum er et elektrisk isolerende stoff.

Ny!!: Elektrisk felt og Dielektrisk materiale · Se mer »

Dipol

Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).

Ny!!: Elektrisk felt og Dipol · Se mer »

Dirac-ligning

Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.

Ny!!: Elektrisk felt og Dirac-ligning · Se mer »

Diracs deltafunksjon

Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.

Ny!!: Elektrisk felt og Diracs deltafunksjon · Se mer »

Divergens

I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.

Ny!!: Elektrisk felt og Divergens · Se mer »

Divergensteorem

Divergensteoremet sier hvordan et overflateintegral over en lukket flate kan omskrives til et volumintegral, og motsatt.

Ny!!: Elektrisk felt og Divergensteorem · Se mer »

Dreiemoment

Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.

Ny!!: Elektrisk felt og Dreiemoment · Se mer »

Ekvipotensialflate

Ekvipotensialflater rundt to motsatt ladete kuler. En ekvipotensialflate er et område av rommet hvor et potensial har en konstant verdi.

Ny!!: Elektrisk felt og Ekvipotensialflate · Se mer »

Elektrisk gjennomslag

Ian Tresman Elektrisk gjennomslag eller dielektrisk sammenbrudd er en sterk reduksjon i motstanden over en elektrisk isolator når spenningen over den overstiger gjennomslagsspenningen.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrisk gjennomslag · Se mer »

Elektrisk isolator

En strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data. Keramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane Elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrisk isolator · Se mer »

Elektrisk ladning

Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrisk ladning · Se mer »

Elektrisk leder

En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrisk leder · Se mer »

Elektrisk potensial

Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrisk potensial · Se mer »

Elektrisk spenning

Batterier er eksempler på spenningskilder. Symbolet for en likespenningskilde Symbolet for en vekselspenningskilde Elektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrisk spenning · Se mer »

Elektrisk strøm

Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrisk strøm · Se mer »

Elektrodynamikk

Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrodynamikk · Se mer »

Elektromagnetisk felt

Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

type.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektromagnetisk stråling · Se mer »

Elektromagnetisme

Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektromagnetisme · Se mer »

Elektron

Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektron · Se mer »

Elektrostatikk

Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.

Ny!!: Elektrisk felt og Elektrostatikk · Se mer »

Elementærladning

En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.

Ny!!: Elektrisk felt og Elementærladning · Se mer »

Emisjonsspekter

Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.

Ny!!: Elektrisk felt og Emisjonsspekter · Se mer »

Faradays bur

Inngang til et faradayrom Faradays bur er per definisjon et volum som har en elektrisk ledende avgrensende overflate.

Ny!!: Elektrisk felt og Faradays bur · Se mer »

Faradays induksjonslov

Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.

Ny!!: Elektrisk felt og Faradays induksjonslov · Se mer »

Felt (fysikk)

hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.

Ny!!: Elektrisk felt og Felt (fysikk) · Se mer »

Feltlinje

Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.

Ny!!: Elektrisk felt og Feltlinje · Se mer »

Finstruktur

Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.

Ny!!: Elektrisk felt og Finstruktur · Se mer »

Flate

plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.

Ny!!: Elektrisk felt og Flate · Se mer »

Fluks

Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.

Ny!!: Elektrisk felt og Fluks · Se mer »

Foton

Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Elektrisk felt og Foton · Se mer »

Gauss’ lov

elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.

Ny!!: Elektrisk felt og Gauss’ lov · Se mer »

Gradient

Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.

Ny!!: Elektrisk felt og Gradient · Se mer »

Hydrodynamikk

Hydrodynamikk (bokstavelig «vannbevegelse») er fluiddynamikk tatt i bruk på væsker, som vann, alkohol, olje og blod.

Ny!!: Elektrisk felt og Hydrodynamikk · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Ny!!: Elektrisk felt og Hydrogen · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Elektrisk felt og Jorden · Se mer »

Julian Seymour Schwinger

Julian Seymour Schwinger (født 12. februar 1918 i New York City, USA, død 16. juli 1994 i Los Angeles, California) var en amerikansk teoretisk fysiker.

Ny!!: Elektrisk felt og Julian Seymour Schwinger · Se mer »

Kapasitans

Elektriske feltlinjer i en oppladet platekondensator. Kapasitans til en elektrisk leder sier hvor mye elektrisk ladning Q den kan ta opp når den pålegges en viss elektrisk spenning V i forhold til omgivelsene.

Ny!!: Elektrisk felt og Kapasitans · Se mer »

Kartesisk koordinatsystem

Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.

Ny!!: Elektrisk felt og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »

Kondensator (elektrisk)

Prinsippskisse av en kondensator med et dielektrikum mellom elektrodene Forskjellige typer eldre kondensatorer. 1, 2 og 4 er keramiske, 3, 5, 6 folier, 7 elektrolytt Forskjellige typer kondensatorer. De store er elektrolytt-kondensatorerForskjellige typer SMD-kondensatorer til venstre (fire tantaltyper nederst), keramisk og elektrolytt til høyre En kondensator er en topolet elektrisk komponent som er fremstilt for å oppvise en elektrisk kapasitans.

Ny!!: Elektrisk felt og Kondensator (elektrisk) · Se mer »

Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

Ny!!: Elektrisk felt og Kraft · Se mer »

Kulekoordinater

Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.

Ny!!: Elektrisk felt og Kulekoordinater · Se mer »

Kurve

En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.

Ny!!: Elektrisk felt og Kurve · Se mer »

Kvant

I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.

Ny!!: Elektrisk felt og Kvant · Se mer »

Kvanteelektrodynamikk

Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.

Ny!!: Elektrisk felt og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »

Kvantefeltteori

Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.

Ny!!: Elektrisk felt og Kvantefeltteori · Se mer »

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Ny!!: Elektrisk felt og Kvantemekanikk · Se mer »

Laplace-ligningen

sirkler ''r''.

Ny!!: Elektrisk felt og Laplace-ligningen · Se mer »

Leidnerflaske

Leidnerflaske Leidnerflaske eller Leiden-flaske er en elektrisk kondensator, som kan lades opp og bevare strøm.

Ny!!: Elektrisk felt og Leidnerflaske · Se mer »

Linje

y-aksen i det samme punktet). En representasjon av et linjestykke. Begrepet linje ble introdusert av oldtidens matematikere til å representere rette objekter med ubetydelig bredde og dybde.

Ny!!: Elektrisk felt og Linje · Se mer »

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Elektrisk felt og Lys · Se mer »

Lysets hastighet

Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.

Ny!!: Elektrisk felt og Lysets hastighet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Elektrisk felt og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisk moment

En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.

Ny!!: Elektrisk felt og Magnetisk moment · Se mer »

Magnetisk monopol

En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.

Ny!!: Elektrisk felt og Magnetisk monopol · Se mer »

Magnetostatikk

Magnetiske feltlinjer skapt av en sirkulær strømsløyfe. Magnetostatikk omhandler beskrivelsen av statiske, magnetiske felt.

Ny!!: Elektrisk felt og Magnetostatikk · Se mer »

Maxwells forskyvningsstrøm

strøm ''I'', går en forskyvningsstrøm ''ID '' mellom platene. Maxwells forskyvningsstrøm oppstår når et elektrisk felt varierer med tiden.

Ny!!: Elektrisk felt og Maxwells forskyvningsstrøm · Se mer »

Maxwells likninger

Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.

Ny!!: Elektrisk felt og Maxwells likninger · Se mer »

Meter

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.

Ny!!: Elektrisk felt og Meter · Se mer »

Michael Faraday

Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.

Ny!!: Elektrisk felt og Michael Faraday · Se mer »

Mobiltelefon

En evolusjon av mobiltelefoner Mobiltelefon, ofte bare kalt mobil, er en bærbar telefon.

Ny!!: Elektrisk felt og Mobiltelefon · Se mer »

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Ny!!: Elektrisk felt og Molekyl · Se mer »

Newton (enhet)

Newton (symbol N) er SI-enheten for måling av kraft.

Ny!!: Elektrisk felt og Newton (enhet) · Se mer »

Newtons gravitasjonslov

Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Ny!!: Elektrisk felt og Newtons gravitasjonslov · Se mer »

Newtons skallteorem

Gravitasjonsfeltet i et punkt ''P'' innenfor et tynt, kuleformet skall er null da bidraget fra ''Q'' kanselleres av bidraget fra ''Q' ''. Newtons skallteorem sier at gravitasjonsfeltet utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling er den samme som om all massen er plassert i dens sentrum.

Ny!!: Elektrisk felt og Newtons skallteorem · Se mer »

Pardannelse

Når et foton med svært høy frekvens/energi passerer en atomkjerne, kan det tilsynelatende forsvinne.

Ny!!: Elektrisk felt og Pardannelse · Se mer »

Partielle differensialligninger

Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.

Ny!!: Elektrisk felt og Partielle differensialligninger · Se mer »

Permittivitet

Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.

Ny!!: Elektrisk felt og Permittivitet · Se mer »

Plancks konstant

Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.

Ny!!: Elektrisk felt og Plancks konstant · Se mer »

Poisson-ligningen

vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.

Ny!!: Elektrisk felt og Poisson-ligningen · Se mer »

Polarkoordinatsystem

To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.

Ny!!: Elektrisk felt og Polarkoordinatsystem · Se mer »

Positron

Et positron er en elementærpartikkel.

Ny!!: Elektrisk felt og Positron · Se mer »

Potensiell energi

Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.

Ny!!: Elektrisk felt og Potensiell energi · Se mer »

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Ny!!: Elektrisk felt og Proton · Se mer »

Pytagoras’ læresetning

En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.

Ny!!: Elektrisk felt og Pytagoras’ læresetning · Se mer »

Radio

Eldre radiomottaker av Truetone-model Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium å forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom luft og vakuum.

Ny!!: Elektrisk felt og Radio · Se mer »

SI-systemet

A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.

Ny!!: Elektrisk felt og SI-systemet · Se mer »

Skalar

En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.

Ny!!: Elektrisk felt og Skalar · Se mer »

Spektrallinje

Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.

Ny!!: Elektrisk felt og Spektrallinje · Se mer »

Statisk elektrisitet

En leketøysballong blir negativt elektrisk ladet når den gnis mot f.eks. hår. Når en slik elektrisk ladet ballong kommer nær en elektrisk nøytral gjenstand, for eksempel en vegg, vil de elektriske ladningene i veggen flytte seg omtrent slik figuren viser, slik at ballongen og veggen tiltrekkes av hverandre. Statisk elektrisitet betyr stillestående elektrisitet og fagfeltet som behandler dette kalles elektrostatikk.

Ny!!: Elektrisk felt og Statisk elektrisitet · Se mer »

Superposisjonsprinsippet

Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.

Ny!!: Elektrisk felt og Superposisjonsprinsippet · Se mer »

Triboelektrisk effekt

Den triboelektriske effekt er et fenomen som gjør at dersom to spesifikt forskjellige materialer kommer i kontakt med hverandre og så blir tatt fra hverandre, vil begge materialene være elektrisk ladet.

Ny!!: Elektrisk felt og Triboelektrisk effekt · Se mer »

Vakuum

Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.

Ny!!: Elektrisk felt og Vakuum · Se mer »

Vektor (matematikk)

En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.

Ny!!: Elektrisk felt og Vektor (matematikk) · Se mer »

Vektorfelt

Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.

Ny!!: Elektrisk felt og Vektorfelt · Se mer »

Vinkelrett

To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.

Ny!!: Elektrisk felt og Vinkelrett · Se mer »

Volt

Voltmeter brukes til å måle spenning Volt er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning.

Ny!!: Elektrisk felt og Volt · Se mer »

Omdirigeringer her:

Elektriske felt.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »