Innholdsfortegnelse
139 relasjoner: AH, Amalgam, Ampere, André-Marie Ampère, Annihilasjon, Anode, Antipartikkel, Antiproton, Atom, Atomteori, Benjamin Franklin, Bevaringslov, Charles Augustin Coulomb, Charles du Fay, Coulomb, Coulombs lov, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Diskret, Divergens, Divergensteorem, Edison-Richardson-effekt, Elektrisitet, Elektrisk batteri, Elektrisk felt, Elektrisk isolator, Elektrisk leder, Elektrisk motor, Elektrisk spenning, Elektrisk strøm, Elektrode, Elektroluminescens, Elektromagnetisk induksjon, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektromotorisk spenning, Elektron, Elektroskop, Elektrostatisk generator, Elektrostatisk induksjon, Elektrosvak vekselvirkning, Elementærladning, Elementærpartikkel, Elizabeth I av England, Energi, Farad, Faradays elektrolyselov, Faradays induksjonslov, Faststoff, Felt (fysikk), ... Utvid indeks (89 mer) »
- Elektrisitet
- Elektrostatikk
- Kjemiske egenskaper
AH
AH, Ah, aH og ah kan bety.
Amalgam
Amalgam Amalgam er en legering med kvikksølv.
Se Elektrisk ladning og Amalgam
Ampere
Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke.
Se Elektrisk ladning og Ampere
André-Marie Ampère
André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker.
Se Elektrisk ladning og André-Marie Ampère
Annihilasjon
Feynman-diagram for annihilasjon av elektron og positron som blir til to fotoner. Annihilasjon eller tilintetgjøring (engelsk: annihilation) beskriver i kvantemekanikken det som skjer når en elementærpartikkel kolliderer med et eksemplar av sin antipartikkel.
Se Elektrisk ladning og Annihilasjon
Anode
elektriske strømmen motsatt inn i elementet. En anode er en elektrode som tar opp frie elektroner fra vakuum, fra en elektrolytt, fra en halvleder eller fra ionisert gass.
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Se Elektrisk ladning og Antipartikkel
Antiproton
Antiproton er antipartikkelen til protonet.
Se Elektrisk ladning og Antiproton
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Atomteori
Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet.
Se Elektrisk ladning og Atomteori
Benjamin Franklin
Benjamin Franklin (født i Boston i Massachusetts Bay, død 17. april 1790 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet.
Se Elektrisk ladning og Benjamin Franklin
Bevaringslov
Bevaringslover er naturlover som sier at en størrelse har samme verdi før og etter en prosess.
Se Elektrisk ladning og Bevaringslov
Charles Augustin Coulomb
Charles Augustin Coulomb (født 14. juni 1736, død 23. august 1806) var en fransk fysiker og ingeniør.
Se Elektrisk ladning og Charles Augustin Coulomb
Charles du Fay
Charles François de Cisternay du Fay (ofte også Dufay) (født 14. september 1698 i Paris, død 16. juli 1739 ibid) var en fransk naturalist og leder av den Jardin du Roi i Paris.
Se Elektrisk ladning og Charles du Fay
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Se Elektrisk ladning og Coulomb
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Se Elektrisk ladning og Coulombs lov
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se Elektrisk ladning og Den spesielle relativitetsteorien
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Se Elektrisk ladning og Derivasjon
Diskret
Diskret viser i naturvitenskap og matematikk til noe som kommer stykkevis, individuelt, hver for seg.
Se Elektrisk ladning og Diskret
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Se Elektrisk ladning og Divergens
Divergensteorem
Divergensteoremet sier hvordan et overflateintegral over en lukket flate kan omskrives til et volumintegral, og motsatt.
Se Elektrisk ladning og Divergensteorem
Edison-Richardson-effekt
Edison-Richardson-effekt eller gløde-emisjon kalles det fenomenet som oppstår når en glødekatode blir oppvarmet.
Se Elektrisk ladning og Edison-Richardson-effekt
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Se Elektrisk ladning og Elektrisitet
Elektrisk batteri
Fire oppladbare AA-batterier Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form.
Se Elektrisk ladning og Elektrisk batteri
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Se Elektrisk ladning og Elektrisk felt
Elektrisk isolator
En strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data. Keramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane Elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller.
Se Elektrisk ladning og Elektrisk isolator
Elektrisk leder
En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.
Se Elektrisk ladning og Elektrisk leder
Elektrisk motor
En asynkronmotor gjennomskåret. Dette regnes for å være den klart mest utbredte motortypen. Enkelt symbol for en elektrisk motor. En elektrisk motor eller elektromotor er en maskin som omformer elektrisk energi til mekanisk energi i form av roterende eller lineær bevegelse.
Se Elektrisk ladning og Elektrisk motor
Elektrisk spenning
Batterier er eksempler på spenningskilder. Symbolet for en likespenningskilde Symbolet for en vekselspenningskilde Elektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet.
Se Elektrisk ladning og Elektrisk spenning
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Se Elektrisk ladning og Elektrisk strøm
Elektrode
Med elektrode menes i allmennhet et elektrisk tilkoplingspunkt.
Se Elektrisk ladning og Elektrode
Elektroluminescens
LCD med både slukket og med bakgrunnsbelysning slått på. Spektrum av en blå/grønn ektroluminescens lyskilde for en klokkeradio (lik den sett i bilde over). Høyeste bølgelengden er på 492 nm og spektral båndbredde, kalt ''halvverdibredde'' er ganske bred, 85 nm Electroluminescence er både et optisk- og elektrisk fenomen hvor et materiale som sender ut lys som reaksjon på ledning av elektrisk strøm, eller utsettes for et sterk elektrisk felt.
Se Elektrisk ladning og Elektroluminescens
Elektromagnetisk induksjon
Elektromagnetisk induksjon er frembringelse av elektromotorisk spenning (EMS) i en leder når den blir utsatt for et varierende magnetfelt.
Se Elektrisk ladning og Elektromagnetisk induksjon
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Elektrisk ladning og Elektromagnetisk stråling
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Se Elektrisk ladning og Elektromagnetisme
Elektromotorisk spenning
Elektromotorisk spenning, også kalt ems (med symbol \mathcal eller E) er en spenning som blir utviklet i kilder til elektrisk energi som batterier eller en generatorer.
Se Elektrisk ladning og Elektromotorisk spenning
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se Elektrisk ladning og Elektron
Elektroskop
Et gullbladelektroskop viser utslag når bladene får samme ladning ved elektrostatisk induksjon. Elektroskop (av elektro- og gresk skopeín - se, undersøke) er et instrument til å påvise elektrisk ladning.
Se Elektrisk ladning og Elektroskop
Elektrostatisk generator
En Van de Graaff-generator, for demonstrasjoner i klasseromsundervisning. Den består en stor metallkule på en søyle av klar plast, og inne i plassøylen kan et gummibelte sees. Gummibeltet drives rundt med en liten elektromotor på siden. En mindre kule ved siden av står i enden av en metallstang, dem såkalte ''samlelederen''.
Se Elektrisk ladning og Elektrostatisk generator
Elektrostatisk induksjon
elektrisk ladet objekt. Elektroskopet detekterer ladning når de løvtynne metallfoliene frastøtes og peker ut, noe som skjer her selv om den positivt ladede stangen ikke berører terminalen på instrumentet. Elektrostatisk induksjon, også kjent som elektrostatisk influens eller bare influens, er en omfordeling av elektrisk ladning i et objekt, forårsaket av påvirkning av nærliggende ladninger.
Se Elektrisk ladning og Elektrostatisk induksjon
Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.
Se Elektrisk ladning og Elektrosvak vekselvirkning
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Se Elektrisk ladning og Elementærladning
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Se Elektrisk ladning og Elementærpartikkel
Elizabeth I av England
Elizabeth I av England (1533–1603) var regjerende dronning av England fra 1558 til sin død i 1603.
Se Elektrisk ladning og Elizabeth I av England
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Se Elektrisk ladning og Energi
Farad
Farad er en avledet SI-enhet for måling av elektrisk kapasitans.
Faradays elektrolyselov
Faradays elektrolyselov er en kombinasjon av to lover for elektrolyse som ble funnet av Michael Faraday i 1834.
Se Elektrisk ladning og Faradays elektrolyselov
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Se Elektrisk ladning og Faradays induksjonslov
Faststoff
Strukturen i en krystall av natriumklorid. Det superlette faste stoffet aerogel. Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum.
Se Elektrisk ladning og Faststoff
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Se Elektrisk ladning og Felt (fysikk)
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Se Elektrisk ladning og Feltlinje
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se Elektrisk ladning og Fotoelektrisk effekt
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Se Elektrisk ladning og Friksjon
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Se Elektrisk ladning og Fundamentalkraft
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Se Elektrisk ladning og Fysikk
Fysisk konstant
I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres.
Se Elektrisk ladning og Fysisk konstant
Fysisk størrelse
En fysisk størrelse er en egenskap til et fysisk objekt som kan bestemmes kvantitativt, slik som masse og volum.
Se Elektrisk ladning og Fysisk størrelse
Gaugeteori
Gaugeteori i fysikk er en type kvantefeltteori hvor virkninga er invariant under enhver posisjonsavhengig Lie-gruppetransformasjon.
Se Elektrisk ladning og Gaugeteori
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Se Elektrisk ladning og Gaugetransformasjon
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Se Elektrisk ladning og Gauss’ lov
Generator
Sergej Prokudin-Gorskij En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets.
Se Elektrisk ladning og Generator
George Johnstone Stoney
George Johnstone Stoney (født 15. februar 1826, død 5. juli 1911) var en britisk fysiker.
Se Elektrisk ladning og George Johnstone Stoney
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Se Elektrisk ladning og Gravitasjon
Hans Christian Ørsted
Hans Christian Ørsted (født 14. august 1777, død 9. mars 1851) var en dansk fysiker og kjemiker.
Se Elektrisk ladning og Hans Christian Ørsted
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Se Elektrisk ladning og Hastighet
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Se Elektrisk ladning og Helium
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Se Elektrisk ladning og Interferens
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Se Elektrisk ladning og Ionisering
Jean-Antoine Nollet
Jean-Antoine Nollet (født 19. november 1700, død 25. april 1770) var en fransk prest og fysiker.
Se Elektrisk ladning og Jean-Antoine Nollet
Joseph Henry
Joseph Henry (født 17. desember 1797 i Albany i staten New York i USA, død 13. mai 1878 i Washington, DC) var en amerikansk fysiker som jobbet med fenomenet induksjon i sammenheng med elektrisitet.
Se Elektrisk ladning og Joseph Henry
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Se Elektrisk ladning og Joseph John Thomson
Joseph Priestley
Joseph Priestley (født i Fieldhead/Birstall ved Leeds i England, død 6. februar 1804 i Northumberland County i Pennsylvania i USA) var en britisk kjemiker, filosof og prest (unitarianer).
Se Elektrisk ladning og Joseph Priestley
Kapasitans
Elektriske feltlinjer i en oppladet platekondensator. Kapasitans til en elektrisk leder sier hvor mye elektrisk ladning Q den kan ta opp når den pålegges en viss elektrisk spenning V i forhold til omgivelsene.
Se Elektrisk ladning og Kapasitans
Katodestråle
Katodestråle (også kalt en elektronstråle eller e-stråle) er strømmer av elektroner observert i vakuumrør, det vil si et tomt glassrør.
Se Elektrisk ladning og Katodestråle
Kjemisk reaksjon
eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.
Se Elektrisk ladning og Kjemisk reaksjon
Kondensator (elektrisk)
Prinsippskisse av en kondensator med et dielektrikum mellom elektrodene Forskjellige typer eldre kondensatorer. 1, 2 og 4 er keramiske, 3, 5, 6 folier, 7 elektrolytt Forskjellige typer kondensatorer. De store er elektrolytt-kondensatorerForskjellige typer SMD-kondensatorer til venstre (fire tantaltyper nederst), keramisk og elektrolytt til høyre En kondensator er en topolet elektrisk komponent som er fremstilt for å oppvise en elektrisk kapasitans.
Se Elektrisk ladning og Kondensator (elektrisk)
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Se Elektrisk ladning og Kontinuitetsligning
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Se Elektrisk ladning og Kovariant relativitetsteori
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Se Elektrisk ladning og Kvanteelektrodynamikk
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Elektrisk ladning og Kvantemekanikk
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Se Elektrisk ladning og Kvantisering (fysikk)
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ladningsbærere
Ladningsbærere er et samlebegrep for forskjellige strukturer som oppviser bevegelige elektriske ladninger.
Se Elektrisk ladning og Ladningsbærere
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Leidnerflaske
Leidnerflaske Leidnerflaske eller Leiden-flaske er en elektrisk kondensator, som kan lades opp og bevare strøm.
Se Elektrisk ladning og Leidnerflaske
Lengdekontraksjon
Lengdekontraksjon er fenomenet at lengden på et bevegelig objekt måles til å være kortere enn dets rette lengde, som er lengden på objektet målt i ro.
Se Elektrisk ladning og Lengdekontraksjon
Lepton
Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.
Se Elektrisk ladning og Lepton
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Se Elektrisk ladning og Lorentz-kraft
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Lukket system
Et Lukket system er et system som er adskilt fra omgivelsene slik at det ikke skjer noen utveksling av materie med omgivelsene, i motsetning til et åpent system.
Se Elektrisk ladning og Lukket system
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se Elektrisk ladning og Lysets hastighet
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Elektrisk ladning og Magnetfelt
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Se Elektrisk ladning og Magnetisk monopol
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Se Elektrisk ladning og Magnetisme
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se Elektrisk ladning og Maxwells likninger
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Se Elektrisk ladning og Michael Faraday
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Se Elektrisk ladning og Molekyl
Myon
Et myon (µ) er en elementærpartikkel i fysikken med negativ ladning.
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Se Elektrisk ladning og Nabla-operator
Nano
Nano (symbol n) er et SI-prefiks i SI-systemet som representerer 10−9 eller 1/1 000 000 000.
Nanometer
Nanometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Se Elektrisk ladning og Nanometer
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Se Elektrisk ladning og Nøytron
Noethers setning
Noethers setning eller Noethers teorem er et fundamentalt teorem i fysikken som knytter sammen symmetrier og bevaringslover.
Se Elektrisk ladning og Noethers setning
Otto von Guericke
Otto von Guericke Portrettet av Anselm van Hulle befinner seg i Gripsholms slott i Sverige Otto von Guericke (født, død) var en tysk vitenskapsmann, oppfinner og politiker.
Se Elektrisk ladning og Otto von Guericke
Owen Willans Richardson
Owen Willans Richardson (født 26. april 1879 i Dewsbury, Yorkshire, død 15. februar 1959 i Alton, Hampshire) var en britisk fysiker.
Se Elektrisk ladning og Owen Willans Richardson
Pardannelse
Når et foton med svært høy frekvens/energi passerer en atomkjerne, kan det tilsynelatende forsvinne.
Se Elektrisk ladning og Pardannelse
Paritet (fysikk)
Innen fysikk er paritet et mulig utfall hos en funksjon ved endring av fortegn for alle romlige koordinater: Ettersom P2.
Se Elektrisk ladning og Paritet (fysikk)
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Se Elektrisk ladning og Paul Dirac
Permittivitet
Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.
Se Elektrisk ladning og Permittivitet
Petrus Peregrinus de Maricourt
Et bilde fra 1300-tallet som viser den bevegelig kompassnålen til Peters ''Epistola de magnete'' (1269). Petrus Peregrinus de Maricourt (latin), Pierre Pelerin de Maricourt (fransk) eller Peter Peregrinus av Maricourt (floruit 1269), var en fransk forsker fra 1200-tallet som er kjent for sine eksperimenter på magnetisme.
Se Elektrisk ladning og Petrus Peregrinus de Maricourt
Polystyren
Ekspandert polystyren for pakking av ømfintlig og kostbar gjenstand Polystyren, eller styrenplast som gruppen kalles, er en amorf termoplast som er billig og derfor svært vanlig.
Se Elektrisk ladning og Polystyren
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Se Elektrisk ladning og Positron
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Se Elektrisk ladning og Proton
Rav
Ravkjede. Ravklump med innkapslet insekt. Bille innkapslet i rav. Rav (C10H16O) er forstenet harpiks (gjerne kvae fra bartrær).
Robert Andrews Millikan
Robert Andrews Millikan (født 22. mars 1868, død 19. desember 1953) var en amerikansk fysiker.
Se Elektrisk ladning og Robert Andrews Millikan
Robert Boyle
Robert Boyle Robert Boyle (født, død) var en irsk naturfilosof, kjent for sine arbeider innen fysikk og kjemi.
Se Elektrisk ladning og Robert Boyle
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Se Elektrisk ladning og Royal Society
Sansesystem
Sansesystem beskriver de deler av et nervesystem som formidler signaler fra individets mottaksapparat (reseptororganer) for inntrykk fra indre eller ytre miljø til behandling og eventuell reaksjon i andre deler av nervesystemet.
Se Elektrisk ladning og Sansesystem
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Se Elektrisk ladning og SI-systemet
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Se Elektrisk ladning og Skalar
Spin
Spin er et engelsk ord som betyr «å snurre rundt», og er en overskrift for en lang rekke kommunikasjonsverktøy som er med på å dreie et budskap i en bestemt retning.
Spontant symmetribrudd
Spontant symmetribrudd i et enkelt mekanisk system Spontant symmetribrudd er et fenomen i fysikken der en symmetri hos et system bryter grunntilstanden (eller vakuumtilstanden hos en kvantefeltteori) Eksempelet i figuren viser et symmetrisk mekanisk system, der den symmetriske situasjonen ikke har lavest energi og befinner seg i labil likevekt.
Se Elektrisk ladning og Spontant symmetribrudd
Stephen Gray
Stephen Gray (født desember 1666 i Canterbury i England, død 7. februar 1736, var en engelsk amatørastronom og var den første til systematisk å eksperimentere med elektrisk ledningsevne i stedet for undersøkelser av statiske elektriske fenomen.
Se Elektrisk ladning og Stephen Gray
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Se Elektrisk ladning og Sterk kjernekraft
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Se Elektrisk ladning og Subatomær partikkel
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Se Elektrisk ladning og Tales fra Milet
Thomas Edison
''A Day with Thomas Edison'' (1922) Thomas Alva Edison (født 11. februar 1847 i Milan i Ohio, død 18. oktober 1931 i West Orange i New Jersey) var en amerikansk oppfinner og forretningsmann av nederlandsk slekt.
Se Elektrisk ladning og Thomas Edison
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Se Elektrisk ladning og Tidsdilatasjon
Tordenvær
En arcussky som oppstår i forbindelse med kraftig tordenvær. Her over Enschede, Nederland. Sola på vei ned skinner på toppen av en klassisk amboltformet tordensky. Nebraska, USA. Tordenvær er et værfenomen assosiert med lyn og torden dannet av en cumulonimbus-sky.
Se Elektrisk ladning og Tordenvær
Torsjon
Torsjon Torsjon er i mekanikken vridning eller dreining av et legeme som utsettes for dreiemoment eller torsjonsmoment.
Se Elektrisk ladning og Torsjon
Triboelektrisk effekt
Den triboelektriske effekt er et fenomen som gjør at dersom to spesifikt forskjellige materialer kommer i kontakt med hverandre og så blir tatt fra hverandre, vil begge materialene være elektrisk ladet.
Se Elektrisk ladning og Triboelektrisk effekt
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Se Elektrisk ladning og Vakuum
Van de Graaff-generator
Enkel Van de Graaff-generator Overslagslyn Van de Graaff-generator eller båndgenerator er et apparat for å lage statisk elektrisitet.
Se Elektrisk ladning og Van de Graaff-generator
William Gilbert
William Gilbert eller William Gylberde (født 24. mai 1544 i Colchester i England, død 10. desember 1603) var en engelsk lege og fysiker.
Se Elektrisk ladning og William Gilbert
William Watson
William Watson (født 3. april 1715 i London, død 10. mai 1787) var en britisk lege og forsker.
Se Elektrisk ladning og William Watson
Se også
Elektrisitet
- Debye-lengde
- Edison-Richardson-effekt
- Elektrisitet
- Elektrisk energi
- Elektrisk krets
- Elektrisk ladning
- Elektrisk leder
- Elektrode
- Elektrometer
- Elektrostatisk induksjon
- Fjernstrømbryter
- Høyspenning
- IT-nett
- Jouleoppvarming
- Kapasitans
- Karakteristisk impedans
- Kortslutning
- Skjøtekabel
- Spenningsfall
- Statisk elektrisitet
- Triboelektrisk effekt
- Voltampere
Elektrostatikk
- Ampères kraftlov
- Ampères sirkulasjonslov
- André-Marie Ampère
- Antistatiske hjelpemidler
- Coulomb-eksplosjon
- Coulombmeter
- Coulombs lov
- Elektrisk felt
- Elektrisk ladning
- Elektrisk potensial
- Elektroskop
- Elektrostatikk
- Elektrostatisk generator
- Elektrostatisk induksjon
- Elektrostatisk utladning
- Faradays bur
- Gauss’ lov
- Poisson-ligningen
- Statisk elektrisitet
- Triboelektrisk effekt
- Xerografi
Kjemiske egenskaper
- Adhesjon
- Amfotær
- Antennelsestemperatur
- Atommasse
- Atomnummer
- Brannfare
- Elektrisk ladning
- Elektronaffinitet
- Elektronegativitet
- Elektronkonfigurasjon
- Frysepunktsnedsettelse
- Hydrofil
- Hygroskopisk
- Ildfasthet
- Ioniseringsenergi
- Kokepunktsforhøyelse
- Kovalent radius
- Krystallstruktur
- Løselighet
- Lipofile stoffer
- Lydens hastighet
- Naturlig forekomst
- Oksidasjonsmiddel
- Oksidasjonstall
- Polaritet (kjemi)
- Røykpunkt
- Spenningsrekke
- Spesifikk rotasjon
- Tenntemperatur
- Trippelpunkt
- Valens (kjemi)
- Vandig løsning
Også kjent som Elektrostatisk ladning, Glasselektrisitet, Ladning, Ladningen, Ladningsmengde, Lakkelektrisitet.