Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Elektrodynamikk og Magnetfelt

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Elektrodynamikk og Magnetfelt

Elektrodynamikk vs. Magnetfelt

Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt. Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Likheter mellom Elektrodynamikk og Magnetfelt

Elektrodynamikk og Magnetfelt har 37 ting til felles (i Unionpedia): Ampères kraftlov, Ampères sirkulasjonslov, André-Marie Ampère, Atom, Biot-Savarts lov, Coulombs lov, Curl, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Felt (fysikk), Feltlinje, Gaugetransformasjon, Gradient, Hans Christian Ørsted, Kvanteelektrodynamikk, Kvantemekanikk, Lorentz-kraft, Lysets hastighet, Magnetisk monopol, Magnetisme, Maxwells likninger, Michael Faraday, Newtons bevegelseslover, ..., Permeabilitet (fysikk), Potensiell energi, SI-systemet, Standardmodellen, Vakuum, Vektoranalyse, Vektorfelt. Utvid indeks (7 mer) »

Ampères kraftlov

Kraften mellom ledningene kan beregnes ved virkningen av magnetfeltet fra den ene på strømmen i den andre eller omvendt. Ampères kraftlov beskriver den magnetiske kraften mellom to strømførende, ledere.

Ampères kraftlov og Elektrodynamikk · Ampères kraftlov og Magnetfelt · Se mer »

Ampères sirkulasjonslov

En elektrisk strøm I omgir seg med et sirkulært, magnetisk felt '''B'''. Ampères sirkulasjonslov er en naturlov som forbinder magnetfeltet rundt en lukket kurve med størrelsen til den elektriske strømmen som går gjennom kurven så lenge denne strømmen er konstant.

Ampères sirkulasjonslov og Elektrodynamikk · Ampères sirkulasjonslov og Magnetfelt · Se mer »

André-Marie Ampère

André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker.

André-Marie Ampère og Elektrodynamikk · André-Marie Ampère og Magnetfelt · Se mer »

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Atom og Elektrodynamikk · Atom og Magnetfelt · Se mer »

Biot-Savarts lov

Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.

Biot-Savarts lov og Elektrodynamikk · Biot-Savarts lov og Magnetfelt · Se mer »

Coulombs lov

Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Coulombs lov og Elektrodynamikk · Coulombs lov og Magnetfelt · Se mer »

Curl

I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.

Curl og Elektrodynamikk · Curl og Magnetfelt · Se mer »

Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

Elektrisk felt og Elektrodynamikk · Elektrisk felt og Magnetfelt · Se mer »

Elektrisk ladning

Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.

Elektrisk ladning og Elektrodynamikk · Elektrisk ladning og Magnetfelt · Se mer »

Elektrisk potensial

Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.

Elektrisk potensial og Elektrodynamikk · Elektrisk potensial og Magnetfelt · Se mer »

Elektrisk strøm

Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.

Elektrisk strøm og Elektrodynamikk · Elektrisk strøm og Magnetfelt · Se mer »

Elektromagnetisk felt

Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.

Elektrodynamikk og Elektromagnetisk felt · Elektromagnetisk felt og Magnetfelt · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

type.

Elektrodynamikk og Elektromagnetisk stråling · Elektromagnetisk stråling og Magnetfelt · Se mer »

Elektromagnetisme

Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.

Elektrodynamikk og Elektromagnetisme · Elektromagnetisme og Magnetfelt · Se mer »

Elektron

Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Elektrodynamikk og Elektron · Elektron og Magnetfelt · Se mer »

Elektrostatikk

Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.

Elektrodynamikk og Elektrostatikk · Elektrostatikk og Magnetfelt · Se mer »

Felt (fysikk)

hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.

Elektrodynamikk og Felt (fysikk) · Felt (fysikk) og Magnetfelt · Se mer »

Feltlinje

Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.

Elektrodynamikk og Feltlinje · Feltlinje og Magnetfelt · Se mer »

Gaugetransformasjon

Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.

Elektrodynamikk og Gaugetransformasjon · Gaugetransformasjon og Magnetfelt · Se mer »

Gradient

Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.

Elektrodynamikk og Gradient · Gradient og Magnetfelt · Se mer »

Hans Christian Ørsted

Hans Christian Ørsted (født 14. august 1777, død 9. mars 1851) var en dansk fysiker og kjemiker.

Elektrodynamikk og Hans Christian Ørsted · Hans Christian Ørsted og Magnetfelt · Se mer »

Kvanteelektrodynamikk

Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.

Elektrodynamikk og Kvanteelektrodynamikk · Kvanteelektrodynamikk og Magnetfelt · Se mer »

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Elektrodynamikk og Kvantemekanikk · Kvantemekanikk og Magnetfelt · Se mer »

Lorentz-kraft

Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.

Elektrodynamikk og Lorentz-kraft · Lorentz-kraft og Magnetfelt · Se mer »

Lysets hastighet

Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.

Elektrodynamikk og Lysets hastighet · Lysets hastighet og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisk monopol

En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.

Elektrodynamikk og Magnetisk monopol · Magnetfelt og Magnetisk monopol · Se mer »

Magnetisme

stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.

Elektrodynamikk og Magnetisme · Magnetfelt og Magnetisme · Se mer »

Maxwells likninger

Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.

Elektrodynamikk og Maxwells likninger · Magnetfelt og Maxwells likninger · Se mer »

Michael Faraday

Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.

Elektrodynamikk og Michael Faraday · Magnetfelt og Michael Faraday · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Elektrodynamikk og Newtons bevegelseslover · Magnetfelt og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Permeabilitet (fysikk)

diamagneter ''μd''. Magnetisk permeabilitet er et mål for et materials evne til å magnetiseres i et ytre magnetfelt.

Elektrodynamikk og Permeabilitet (fysikk) · Magnetfelt og Permeabilitet (fysikk) · Se mer »

Potensiell energi

Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.

Elektrodynamikk og Potensiell energi · Magnetfelt og Potensiell energi · Se mer »

SI-systemet

A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.

Elektrodynamikk og SI-systemet · Magnetfelt og SI-systemet · Se mer »

Standardmodellen

Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.

Elektrodynamikk og Standardmodellen · Magnetfelt og Standardmodellen · Se mer »

Vakuum

Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.

Elektrodynamikk og Vakuum · Magnetfelt og Vakuum · Se mer »

Vektoranalyse

Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').

Elektrodynamikk og Vektoranalyse · Magnetfelt og Vektoranalyse · Se mer »

Vektorfelt

Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.

Elektrodynamikk og Vektorfelt · Magnetfelt og Vektorfelt · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Elektrodynamikk og Magnetfelt

Elektrodynamikk har 83 relasjoner, mens Magnetfelt har 92. Som de har til felles 37, er den Jaccard indeksen 21.14% = 37 / (83 + 92).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Elektrodynamikk og Magnetfelt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »