Raskere tilgang enn browser!
104 relasjoner: Annihilasjon, Antimaterie, Atom, Atomkjerne, Atommasse, Atommasseenhet, «Elektron»-saken, Bølge–partikkel-dualitet, Bilderør, Carl David Anderson, Cavendish Laboratory, Coulomb, Datamaskin, Den spesielle relativitetsteorien, Drivmoment, Elektrisitet, Elektrisk belysning, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk leder, Elektrisk motor, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnet, Elektromagnetisme, Elektron (legering), Elektronkonfigurasjon, Elektronmikroskop, Elektronvolt, Element, Elementærladning, Elementærpartikkel, Energi, Engelsk, Fermion, Fonon, Fotoelektrisk effekt, Foton, Galvanisk skille, Gammastråling, Gravitasjon, Gresk, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Henry Moseley, Induksjon, Interferens, Ion, Irving Langmuir, James Clerk Maxwell, Joseph John Thomson, ..., Katodestråle, Kilogram, Kjemi, Kjemisk binding, Klassisk elektronradius, Kubikkmeter, Kvantemekanikk, Lepton, Lyn, Lysets hastighet, Magnet, Masse, Metall, Meter, Miniatyr, Myon, Nøytron, Niels Bohr, Partikkelfysikk, Paulis eksklusjonsprinsipp, Periodesystemet, Planet, Planetsystem, Positron, Proton, Punkt, Radar, Radio, Rav, Røntgenstråling, Robert Andrews Millikan, Scanning tunneling mikroskop, Spinn, Standardmodellen, Stanford University, Stråling, Subatomær partikkel, Superleder, Svak kjernekraft, Tau (elementærpartikkel), Teknologi, Telefon, Temperatur, Universet, University of Cambridge, Vakuum, 1874, 1894, 1897, 1909, 1913, 1916, 2005, 6. januar. Utvid indeks (54 mer) »
Annihilasjon
Feynman-diagram for annihilasjon av elektron og positron som blir til to fotoner. Annihilasjon eller tilintetgjøring (engelsk: annihilation) beskriver i kvantemekanikken det som skjer når en elementærpartikkel kolliderer med et eksemplar av sin antipartikkel.
Ny!!: Elektron og Annihilasjon · Se mer »
Antimaterie
Antimaterie kan beskrives som materie der innholdet er antipartikler i stedet for partikler.
Ny!!: Elektron og Antimaterie · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Elektron og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Elektron og Atomkjerne · Se mer »
Atommasse
Atommasse er den gjennomsnittlige massen av alle nukleonene (kjernepartiklene) til et grunnstoff slik det forekommer i naturen, målt etter relativ forekomst.
Ny!!: Elektron og Atommasse · Se mer »
Atommasseenhet
Atommasseenheten er enheten som bruker til å uttrykke størrelsen av atommasser.
Ny!!: Elektron og Atommasseenhet · Se mer »
«Elektron»-saken
«Elektron»-saken er en hendelse fra 2005 der den russiske tråleren «Elektron» unndro seg fra den norske Kystvakten med to norske fiskeriinspektører om bord.
Ny!!: Elektron og «Elektron»-saken · Se mer »
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Ny!!: Elektron og Bølge–partikkel-dualitet · Se mer »
Bilderør
CRT Dataskjerm med bilderør Fjernsyn med bilderør Et bilderør, også kalt katodestrålerør (engelsk: cathode-ray tube, CRT), er den komponenten i en radar, et oscilloskop, et fjernsyn eller en monitor som viser bildet.
Ny!!: Elektron og Bilderør · Se mer »
Carl David Anderson
Carl David Anderson (født 3. september 1905 i New York, død 11. januar 1991 i San Marino i California) var en amerikansk eksperimentell fysiker.
Ny!!: Elektron og Carl David Anderson · Se mer »
Cavendish Laboratory
Cavendish Laboratory, inngang til det opprinnelige bygget Cavendish Laboratory er avdelingen for fysikk ved University of Cambridge og er en del av the School of Physical Sciences.
Ny!!: Elektron og Cavendish Laboratory · Se mer »
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Ny!!: Elektron og Coulomb · Se mer »
Datamaskin
IBM 2250 Mod 2 En LINC-8 computer utstilt på Uppsala universitet, Uppsala, Sverige. En datamaskin er en digital elektronisk maskin som kan programmerers til å utføre sekvenser av aritmetiske og logiske operasjoner.
Ny!!: Elektron og Datamaskin · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Elektron og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Elektron og Drivmoment · Se mer »
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Ny!!: Elektron og Elektrisitet · Se mer »
Elektrisk belysning
Sammensett satellittbilde av elektriske lys over hele verden. Gatelykt i Irland. Elektrisk belysning er fellesnavn for belysning ved hjelp av lyskilder drevet av elektrisk strøm.
Ny!!: Elektron og Elektrisk belysning · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Elektron og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Elektron og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk leder
En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.
Ny!!: Elektron og Elektrisk leder · Se mer »
Elektrisk motor
En asynkronmotor gjennomskåret. Dette regnes for å være den klart mest utbredte motortypen. Enkelt symbol for en elektrisk motor. En elektrisk motor eller elektromotor er en maskin som omformer elektrisk energi til mekanisk energi i form av roterende eller lineær bevegelse.
Ny!!: Elektron og Elektrisk motor · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Elektron og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Elektron og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnet
En elektromagnet består av en spole der et magnetfelt blir dannet av elektrisk strøm gjennom spolen.
Ny!!: Elektron og Elektromagnet · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Elektron og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron (legering)
Elektron er en legering bestående av minst 90 prosent magnesium og opp til 10 prosent aluminium.
Ny!!: Elektron og Elektron (legering) · Se mer »
Elektronkonfigurasjon
Atomære og molekylære elektronorbitaler I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur.
Ny!!: Elektron og Elektronkonfigurasjon · Se mer »
Elektronmikroskop
Et transmisjonselektronmikroskop. Elektronmikroskop er et viktig redskap for å sjekke resultatet av forskning, eller biologiske prøver.
Ny!!: Elektron og Elektronmikroskop · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Elektron og Elektronvolt · Se mer »
Element
Element betyr grunnstoff eller grunnemne og angir det stoffet, eller de stoffene, som en mener at andre ting er satt sammen av.
Ny!!: Elektron og Element · Se mer »
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Ny!!: Elektron og Elementærladning · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Elektron og Elementærpartikkel · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Elektron og Energi · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Elektron og Engelsk · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Elektron og Fermion · Se mer »
Fonon
I fysikken er et fonon en kvantisert, kollektiv eksitasjon, som regel i en krystall eller annet fast medium.
Ny!!: Elektron og Fonon · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Elektron og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Elektron og Foton · Se mer »
Galvanisk skille
Et galvanisk skille mellom forskjellige ledere eller nettverk hindrer at elektroner kan utveksles mellom dem.
Ny!!: Elektron og Galvanisk skille · Se mer »
Gammastråling
alt.
Ny!!: Elektron og Gammastråling · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Elektron og Gravitasjon · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Elektron og Gresk · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Elektron og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Henry Moseley
Henry Gwyn Jeffreys Moseley (født 23. november 1887 i Weymouth, død 10. august 1915 i Gallipoli) var en engelsk fysiker.
Ny!!: Elektron og Henry Moseley · Se mer »
Induksjon
Induksjon (fra latin inductio, «innføring») kan sikte til flere vitenskapelige betydninger.
Ny!!: Elektron og Induksjon · Se mer »
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Ny!!: Elektron og Interferens · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Elektron og Ion · Se mer »
Irving Langmuir
Irving Langmuir (født 31. januar 1881 i Brooklyn, New York, død 16. august 1957 i Woods Hole, Barnstable County, Massachusetts) var en amerikansk kjemiker og fysiker.
Ny!!: Elektron og Irving Langmuir · Se mer »
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Ny!!: Elektron og James Clerk Maxwell · Se mer »
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Ny!!: Elektron og Joseph John Thomson · Se mer »
Katodestråle
Katodestråle (også kalt en elektronstråle eller e-stråle) er strømmer av elektroner observert i vakuumrør, det vil si et tomt glassrør.
Ny!!: Elektron og Katodestråle · Se mer »
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Ny!!: Elektron og Kilogram · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Elektron og Kjemi · Se mer »
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Ny!!: Elektron og Kjemisk binding · Se mer »
Klassisk elektronradius
Klassisk elektronradius er en lengde som en gang var ment å angi størrelsen av et elektron.
Ny!!: Elektron og Klassisk elektronradius · Se mer »
Kubikkmeter
En kubikkmeter med betong, tilsvarende verdens årlige produksjon per innbygger Kubikkmeter er en avledet SI-enhet for måling av volum og er derfor et hulmål.
Ny!!: Elektron og Kubikkmeter · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Elektron og Kvantemekanikk · Se mer »
Lepton
Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.
Ny!!: Elektron og Lepton · Se mer »
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Ny!!: Elektron og Lyn · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Elektron og Lysets hastighet · Se mer »
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Ny!!: Elektron og Magnet · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Elektron og Masse · Se mer »
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Ny!!: Elektron og Metall · Se mer »
Meter
Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.
Ny!!: Elektron og Meter · Se mer »
Miniatyr
Eksempel på miniatyrby, her fra Vest-Agder museet (Kristiansand)), der en del av Kristiansand ca. år 1890 er gjenskapt som modell i skala 1:10 Miniatyr (via fransk, fra middelalderlatin: miniatura) var opprinnelig navn på miniatyrmaleri i gamle håndskrifter og illuminerte manuskripter, men brukes i dag om en del små ting som i alt og ett er likt med det samme i vanligere format; eksempelvis miniatyrhund og miniatyrflaske.
Ny!!: Elektron og Miniatyr · Se mer »
Myon
Et myon (µ) er en elementærpartikkel i fysikken med negativ ladning.
Ny!!: Elektron og Myon · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Elektron og Nøytron · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Elektron og Niels Bohr · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Elektron og Partikkelfysikk · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Elektron og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Elektron og Periodesystemet · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Elektron og Planet · Se mer »
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Ny!!: Elektron og Planetsystem · Se mer »
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Ny!!: Elektron og Positron · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Elektron og Proton · Se mer »
Punkt
En mengde punkter i et kartesisk plan Et punkt er et geometrisk objekt uten utstrekning i noen retning.
Ny!!: Elektron og Punkt · Se mer »
Radar
Radar ved John F. Kennedy Space Center i Florida, USA. Radar (et akronym for radio detection and ranging) er en anordning som bruker radiobølger for å måle retning og avstand til andre objekter.
Ny!!: Elektron og Radar · Se mer »
Radio
Eldre radiomottaker av Truetone-model Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium å forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom luft og vakuum.
Ny!!: Elektron og Radio · Se mer »
Rav
Ravkjede. Ravklump med innkapslet insekt. Bille innkapslet i rav. Rav (C10H16O) er forstenet harpiks (gjerne kvae fra bartrær).
Ny!!: Elektron og Rav · Se mer »
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Ny!!: Elektron og Røntgenstråling · Se mer »
Robert Andrews Millikan
Robert Andrews Millikan (født 22. mars 1868, død 19. desember 1953) var en amerikansk fysiker.
Ny!!: Elektron og Robert Andrews Millikan · Se mer »
Scanning tunneling mikroskop
Hovedprinsippet for STM Avsøkende tunnelelektronmikroskop (engelsk: scanning tunneling microscope) (STM) er et spesielt linjeavsøkende ikke-optisk elektronmikroskop med tilstrekkelig oppløsning til å kunne skille enkeltatomer.
Ny!!: Elektron og Scanning tunneling mikroskop · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Elektron og Spinn · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Elektron og Standardmodellen · Se mer »
Stanford University
Stanford University er et privat amerikansk universitet i Stanford utenfor Palo Alto i California.
Ny!!: Elektron og Stanford University · Se mer »
Stråling
Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet, eller gjennom et medium.
Ny!!: Elektron og Stråling · Se mer »
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Ny!!: Elektron og Subatomær partikkel · Se mer »
Superleder
En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten).
Ny!!: Elektron og Superleder · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Elektron og Svak kjernekraft · Se mer »
Tau (elementærpartikkel)
Et tauon er en elementærpartikkel i gruppen leptoner.
Ny!!: Elektron og Tau (elementærpartikkel) · Se mer »
Teknologi
Ved midten av 1900-tallet hadde mennesker oppnådd å mestre teknologi i en slik grad at det kunne forlate Jordens atmosfære for første gang og utforske verdensrommet. Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon.
Ny!!: Elektron og Teknologi · Se mer »
Telefon
Telefon (av gresk tele, fjern og phono, lyd) er en telekommunikasjonsinnretning som overfører lyd ved hjelp av elektriske signaler.
Ny!!: Elektron og Telefon · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Elektron og Temperatur · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Elektron og Universet · Se mer »
University of Cambridge
University of Cambridge er et universitet i Cambridge, England.
Ny!!: Elektron og University of Cambridge · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Elektron og Vakuum · Se mer »
1874
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Elektron og 1874 · Se mer »
1894
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Elektron og 1894 · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Elektron og 1897 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Elektron og 1909 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Elektron og 1913 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Elektron og 1916 · Se mer »
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Elektron og 2005 · Se mer »
6. januar
6.
Ny!!: Elektron og 6. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Elektronene, Elektroner, Elektronet.
