Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Energi

Index Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Innholdsfortegnelse

  1. 87 relasjoner: Albert Einstein, Anergi, Arbeid (fysikk), Atmosfære, Atomkjerne, Betahenfall, Bevegelsesmengde, Centimeter, CGS-systemet, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Det internasjonale energibyrået, Dreiemoment, Eksergi, Elektrisk felt, Elektrokjemi, Elektrokjemisk energi, Elektron, Elektronvolt, Elektrostatikk, Elementærladning, Energi i Norge, Energikilde, Energikrise, Energiprinsippet, Entalpi, Entropi, Erg, Fotosyntese, Friksjon, Gammastråling, Gnist, Gradient, Gram, Gravitasjonskonstanten, Gresk, Helmelk, Hestekraft, Indre energi, Indreprodukt, Ion, James Prescott Joule, Joule, Kalori, Kilogram, Kilowattime, Kinetisk energi, Kjemisk binding, Kjemisk energi, Kjemisk potensial, ... Utvid indeks (37 mer) »

  2. Natur
  3. Universet

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Se Energi og Albert Einstein

Anergi

Anergi (fra gresk, «ikke-arbeid») er den delen av en termisk energimengde som teoretisk ikke kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).

Se Energi og Anergi

Arbeid (fysikk)

Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.

Se Energi og Arbeid (fysikk)

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Se Energi og Atmosfære

Atomkjerne

En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.

Se Energi og Atomkjerne

Betahenfall

Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.

Se Energi og Betahenfall

Bevegelsesmengde

Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.

Se Energi og Bevegelsesmengde

Centimeter

Centimeter er en avledet SI-enhet for avstand.

Se Energi og Centimeter

CGS-systemet

CGS-systemet er et enhetssystem for fastsettelse av fysiske størrelser basert på målenhetene centimeter (cm) for lengde, gram (g) for masse og sekund (s) for tid.

Se Energi og CGS-systemet

Den generelle relativitetsteorien

Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.

Se Energi og Den generelle relativitetsteorien

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Se Energi og Den spesielle relativitetsteorien

Det internasjonale energibyrået

Det internasjonale energibyrået (IEA) er en internasjonal organisasjon opprettet i november 1974 for å sikre stabil oljeforsyning og produsere informasjon og statistikk om det internasjonale oljemarkedet og andre energityper.

Se Energi og Det internasjonale energibyrået

Dreiemoment

Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.

Se Energi og Dreiemoment

Eksergi

Eksergi er den delen av en termisk energimengde som teoretisk kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).

Se Energi og Eksergi

Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

Se Energi og Elektrisk felt

Elektrokjemi

John Daniell og Michael Faraday, begge regnes i dag som elektrokjemiens grunnleggere. Elektrokjemi er en gren innen fysikalsk kjemi som omhandler forholdene mellom elektrisk potensial, som et målbart og kvantitativt fenomen, og identifiserbar kjemisk endring, med enten elektrisk potensial som et resultat av en bestemt kjemisk endring, eller omvendt.

Se Energi og Elektrokjemi

Elektrokjemisk energi

Elektrokjemiske reaksjoner er redoksreaksjoner.

Se Energi og Elektrokjemisk energi

Elektron

Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Se Energi og Elektron

Elektronvolt

En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.

Se Energi og Elektronvolt

Elektrostatikk

Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.

Se Energi og Elektrostatikk

Elementærladning

En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.

Se Energi og Elementærladning

Energi i Norge

Ekofiskfeltet i Nordsjøen var det første drivverdige funnet av olje i Nordsjøen. Driften startet i 1971, og feltet er fortsatt i drift. Andreas Rümpel Thomas Andersen Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land.

Se Energi og Energi i Norge

Energikilde

Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet.

Se Energi og Energikilde

Energikrise

Energikrise er enhver større mangelsituasjon i leveringen av energi til et land.

Se Energi og Energikrise

Energiprinsippet

Joules apparat for måling av varmens mekaniske ekvivalent. En fallende vekt festet til en tråd får en åre nedsenket i vann til å rotere. Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres.

Se Energi og Energiprinsippet

Entalpi

Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.

Se Energi og Entalpi

Entropi

Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.

Se Energi og Entropi

Erg

Erg er den grunnleggende energienheten i cgs-systemet.

Se Energi og Erg

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Se Energi og Fotosyntese

Friksjon

C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.

Se Energi og Friksjon

Gammastråling

alt.

Se Energi og Gammastråling

Gnist

Gnist (avledet av gni) har flere betydninger.

Se Energi og Gnist

Gradient

Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.

Se Energi og Gradient

Gram

Gram (symbol: g) er en avledet SI-enhet for masse.

Se Energi og Gram

Gravitasjonskonstanten

Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.

Se Energi og Gravitasjonskonstanten

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Energi og Gresk

Helmelk

Helmelk er kumelk der fløten ikke er fjernet.

Se Energi og Helmelk

Hestekraft

1 hestekraft er effekten som trengs for å løfte 75 kg 1 meter opp i løpet av 1 sekund Hestekraft (hk) er en enhet for måling av effekt, men er ikke en SI-enhet.

Se Energi og Hestekraft

Indre energi

Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.

Se Energi og Indre energi

Indreprodukt

Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.

Se Energi og Indreprodukt

Ion

O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.

Se Energi og Ion

James Prescott Joule

James Prescott Joule (født 24. desember 1818, død 11. oktober 1889) var en britisk fysiker født i Salford, nær Manchester i England.

Se Energi og James Prescott Joule

Joule

Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi.

Se Energi og Joule

Kalori

Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal.

Se Energi og Kalori

Kilogram

Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.

Se Energi og Kilogram

Kilowattime

En strømmåler med avlesning i kWh. Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av energi.

Se Energi og Kilowattime

Kinetisk energi

patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.

Se Energi og Kinetisk energi

Kjemisk binding

En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.

Se Energi og Kjemisk binding

Kjemisk energi

Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, for eksempel bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning.

Se Energi og Kjemisk energi

Kjemisk potensial

Kjemisk potensial er et begrep innen termodynamikken som har stor betydning innen fysikalsk kjemi.

Se Energi og Kjemisk potensial

Kjemisk reaksjon

eksoterm syre/base-reaksjon. En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoff reagerer og danner en eller flere nye forbindelser.

Se Energi og Kjemisk reaksjon

Kjerneenergi

url-status.

Se Energi og Kjerneenergi

Kjernefysisk fisjon

235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.

Se Energi og Kjernefysisk fisjon

Kjernefysisk fusjon

fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.

Se Energi og Kjernefysisk fusjon

Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

Se Energi og Kraft

Lagrange-mekanikk

Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.

Se Energi og Lagrange-mekanikk

Luft

200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.

Se Energi og Luft

Lyd

Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.

Se Energi og Lyd

Lys

Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.

Se Energi og Lys

Lysets hastighet

Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.

Se Energi og Lysets hastighet

Masseenergiloven

Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.

Se Energi og Masseenergiloven

Massesentrum

Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.

Se Energi og Massesentrum

Mekanisk energi

Mekanisk energi er et begrep innen fysikken, som omfatter både kinetisk energi (bevegelsesenergi) og potensiell energi (stillingsenergi).

Se Energi og Mekanisk energi

Meter

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m. Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av sekund.

Se Energi og Meter

Newton (enhet)

Newton (symbol N) er SI-enheten for måling av kraft.

Se Energi og Newton (enhet)

Newtons gravitasjonslov

Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Se Energi og Newtons gravitasjonslov

Noethers setning

Noethers setning eller Noethers teorem er et fundamentalt teorem i fysikken som knytter sammen symmetrier og bevaringslover.

Se Energi og Noethers setning

Nukleon

Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.

Se Energi og Nukleon

Partikkelfysikk

Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.

Se Energi og Partikkelfysikk

Pendel

Animasjon av en pendelbevegelse, der hastighet og akselerasjon angis. Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk.

Se Energi og Pendel

Plasma (fysikk)

Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.

Se Energi og Plasma (fysikk)

Potensiell energi

Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.

Se Energi og Potensiell energi

Proton

Et proton er en partikkel i en atomkjerne.

Se Energi og Proton

Røntgenstråling

Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.

Se Energi og Røntgenstråling

Richard Feynman

Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.

Se Energi og Richard Feynman

Sekund

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.

Se Energi og Sekund

SI-systemet

A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.

Se Energi og SI-systemet

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Se Energi og Solen

Solenergi

Flyttbart panel for solenergi, India Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling.

Se Energi og Solenergi

Sort hull

Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.

Se Energi og Sort hull

Taylorrekke

En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.

Se Energi og Taylorrekke

Termisk energi

Termisk energi er i termodynamikken et uttrykk for energien til et materiale som skyldes den kinetiske energien som det har på grunn av uordnede bevegelser til atomer og molekyler.

Se Energi og Termisk energi

Termodynamikk

Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.

Se Energi og Termodynamikk

Termodynamikkens andre hovedsetning

Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.

Se Energi og Termodynamikkens andre hovedsetning

Termodynamikkens første hovedsetning

Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.

Se Energi og Termodynamikkens første hovedsetning

Tyngdeakselerasjon

Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm der den blir motvirket av luftmotstanden. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme i fritt fall får i et gravitasjonsfelt.

Se Energi og Tyngdeakselerasjon

Varme

Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.

Se Energi og Varme

Se også

Natur

Universet

Også kjent som Energien, Energiformer, Energioverføring.

, Kjemisk reaksjon, Kjerneenergi, Kjernefysisk fisjon, Kjernefysisk fusjon, Kraft, Lagrange-mekanikk, Luft, Lyd, Lys, Lysets hastighet, Masseenergiloven, Massesentrum, Mekanisk energi, Meter, Newton (enhet), Newtons gravitasjonslov, Noethers setning, Nukleon, Partikkelfysikk, Pendel, Plasma (fysikk), Potensiell energi, Proton, Røntgenstråling, Richard Feynman, Sekund, SI-systemet, Solen, Solenergi, Sort hull, Taylorrekke, Termisk energi, Termodynamikk, Termodynamikkens andre hovedsetning, Termodynamikkens første hovedsetning, Tyngdeakselerasjon, Varme.