Fabel og Luring

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Fabel og Luring

Fabel vs. Luring

besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den antropomorfe vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann. Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra ''Panchatantra'', en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen. Fabler inneholder ofte en tydelig moral eller et pedagogisk poeng. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er laget av Gustave Doré. Fabel (fra latin fabula, eldre romersk ord for «drama», men betyr også «fortelling», fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte med dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder. Loke (høyre) og Idunn, den norrøne kjærlighetsgudinnen som er gift med Brage, har ansvaret for eplene som gir evig ungdom, men blir bortført av jotnen Tjatse. Luringen Loke spiller en vesentlig del av handlingen, her en moderne fortolkning av John Bauer, 1911. Luring, engelsk trickster (fra to trick, «å lure»), er en mytologisk figur som uttrykker en skikkelse som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer seg selv ut.

Antropomorfisme

sola. Antropomorfisme er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper.

Antropomorfisme og Fabel · Antropomorfisme og Luring · Se mer »

Æsops fabler

''Three Hundred Aesop's Fables'', en engelsk utgave av ''Æsops fabler'' fra 1867, gjendiktet av George Fyler Townsend (1814–1900). Hans versjoner av fablene er blant annet utstyrt med tydelige moralske sluttkonklusjoner og er blitt stildannende for mange senere utgaver. Æsops fabler, Esops fabler eller på latin Aesopica (gresk Μῦθοι Αἰσώπειοι) er en samling moralske fortellinger eller fabler fra den greske antikken som ifølge folketradisjonen opprinnelig skal ha blitt fortalt av Æsop, en frygisk slave som levde på øya Samos fra 620 til 560 f.Kr. De korte, poengterte fablene handler ofte om dyr med menneskelige egenskaper, men også om folk, planter og naturkrefter, og representerer folkelig vidd og livsvisdom.

Æsops fabler og Fabel · Æsops fabler og Luring · Se mer »

Eventyr

Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.

Eventyr og Fabel · Eventyr og Luring · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Fabel og Latin · Latin og Luring · Se mer »

Satire

Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.

Fabel og Satire · Luring og Satire · Se mer »