Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Falanks og Hoplitt
Falanks og Hoplitt har 11 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antikken, Bystat, Filip II av Makedonia, Infanteri, Makedonsk falanks, Romersk legion, Sarissa, Skjold (beskyttelse), Sparta, Spyd.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Falanks · Aleksander den store og Hoplitt ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikken og Falanks · Antikken og Hoplitt ·
Bystat
Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.
Bystat og Falanks · Bystat og Hoplitt ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Falanks og Filip II av Makedonia · Filip II av Makedonia og Hoplitt ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Falanks og Infanteri · Hoplitt og Infanteri ·
Makedonsk falanks
En makedonsk falanks Den makedonske falanksen er en formasjon for infanteri som ble utviklet av Filip II og brukt av hans sønn Aleksander den store til å erobre Det persiske riket.
Falanks og Makedonsk falanks · Hoplitt og Makedonsk falanks ·
Romersk legion
En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.
Falanks og Romersk legion · Hoplitt og Romersk legion ·
Sarissa
Makedonsk falanks med ''sarissa''. Sarissa (gresk: σάρισα) var et 4 til 6 meter langt spyd med to tupper brukt av den makedonske falanksen.
Falanks og Sarissa · Hoplitt og Sarissa ·
Skjold (beskyttelse)
Skjold er et stykke personlig håndholdt rustning brukt til å beskytte seg mot piler, sverd, spyd etc.
Falanks og Skjold (beskyttelse) · Hoplitt og Skjold (beskyttelse) ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Falanks og Sparta · Hoplitt og Sparta ·
Spyd
Menn med middelalderspyd under en festival i Tyskland. Et spyd er et avlangt våpen med et skaft og en spiss.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Falanks og Hoplitt
- Det de har til felles Falanks og Hoplitt
- Likheter mellom Falanks og Hoplitt
Sammenligning mellom Falanks og Hoplitt
Falanks har 44 relasjoner, mens Hoplitt har 39. Som de har til felles 11, er den Jaccard indeksen 13.25% = 11 / (44 + 39).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Falanks og Hoplitt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
