Likheter mellom Fascisme og Kurt Schuschnigg
Fascisme og Kurt Schuschnigg har 14 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Østerrike, Benito Mussolini, Bolzano, Dachau konsentrasjonsleir, Dødsstraff, Den andre italiensk-abessinske krig, Engelbert Dollfuß, Første verdenskrig, Galeazzo Ciano, Konsentrasjonsleir, München, Nasjonalsosialisme, Tysklands historie (1933–1945).
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Fascisme · Adolf Hitler og Kurt Schuschnigg ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Fascisme · Østerrike og Kurt Schuschnigg ·
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Benito Mussolini og Fascisme · Benito Mussolini og Kurt Schuschnigg ·
Bolzano
Bolzano (italiensk) eller Bozen (tysk; ladinsk Bulsan) er en by i den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol i Italia.
Bolzano og Fascisme · Bolzano og Kurt Schuschnigg ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Dachau konsentrasjonsleir og Fascisme · Dachau konsentrasjonsleir og Kurt Schuschnigg ·
Dødsstraff
Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 – blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk. Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.
Dødsstraff og Fascisme · Dødsstraff og Kurt Schuschnigg ·
Den andre italiensk-abessinske krig
Den andre italiensk-abessinske krig (også kjent som den italiensk-etiopiske krig) ble utkjempet mellom Kongeriket Italia og Keiserriket Etiopia mellom 3. oktober 1935 og 7. mai 1936.
Den andre italiensk-abessinske krig og Fascisme · Den andre italiensk-abessinske krig og Kurt Schuschnigg ·
Engelbert Dollfuß
Engelbert Dollfuß (født 4. oktober 1892 i Texing i Niederösterreich i Østerrike-Ungarn, død 25. juli 1934 i Wien) var Østerrikes forbundskansler og senere diktator (1932–1934).
Engelbert Dollfuß og Fascisme · Engelbert Dollfuß og Kurt Schuschnigg ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Fascisme · Første verdenskrig og Kurt Schuschnigg ·
Galeazzo Ciano
Gian Galeazzo Ciano, greve av Cortallazzo (født 18. mars 1903 i Livorno i Italia, henrettet 11. januar 1944 i Verona) var Italias utenriksminister under Benito Mussolinis regime.
Fascisme og Galeazzo Ciano · Galeazzo Ciano og Kurt Schuschnigg ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Fascisme og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Kurt Schuschnigg ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Fascisme og München · Kurt Schuschnigg og München ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Fascisme og Nasjonalsosialisme · Kurt Schuschnigg og Nasjonalsosialisme ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Fascisme og Tysklands historie (1933–1945) · Kurt Schuschnigg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fascisme og Kurt Schuschnigg
- Det de har til felles Fascisme og Kurt Schuschnigg
- Likheter mellom Fascisme og Kurt Schuschnigg
Sammenligning mellom Fascisme og Kurt Schuschnigg
Fascisme har 275 relasjoner, mens Kurt Schuschnigg har 71. Som de har til felles 14, er den Jaccard indeksen 4.05% = 14 / (275 + 71).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fascisme og Kurt Schuschnigg. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: