Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Ferenc Szálasi og Oppstanden i Ungarn

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Ferenc Szálasi og Oppstanden i Ungarn

Ferenc Szálasi vs. Oppstanden i Ungarn

Ferenc Szálasi Ferenc Szálasi (født 6. januar 1897 i Kassa, nå Košice i Slovakia, henrettet 12. mars 1946 i Budapest) var en ungarsk fascistisk politiker under andre verdenskrig. Oppstanden i Ungarn var en oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom 23. oktober og 4. november 1956.

Likheter mellom Ferenc Szálasi og Oppstanden i Ungarn

Ferenc Szálasi og Oppstanden i Ungarn har 7 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike, Fascisme, Første verdenskrig, Miklós Horthy, Ungarn, USA.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Ferenc Szálasi · Andre verdenskrig og Oppstanden i Ungarn · Se mer »

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Østerrike og Ferenc Szálasi · Østerrike og Oppstanden i Ungarn · Se mer »

Fascisme

Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.

Fascisme og Ferenc Szálasi · Fascisme og Oppstanden i Ungarn · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Ferenc Szálasi · Første verdenskrig og Oppstanden i Ungarn · Se mer »

Miklós Horthy

Miklós Horthy av Nagybánya (1868–1957) var en ungarsk admiral og politiker.

Ferenc Szálasi og Miklós Horthy · Miklós Horthy og Oppstanden i Ungarn · Se mer »

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Ferenc Szálasi og Ungarn · Oppstanden i Ungarn og Ungarn · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ferenc Szálasi og USA · Oppstanden i Ungarn og USA · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Ferenc Szálasi og Oppstanden i Ungarn

Ferenc Szálasi har 42 relasjoner, mens Oppstanden i Ungarn har 42. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 8.33% = 7 / (42 + 42).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Ferenc Szálasi og Oppstanden i Ungarn. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »