Innholdsfortegnelse
127 relasjoner: Abdera, Agrigento, Ambrosius av Milano, Anaximander, Anaximenes, Anselm av Canterbury, Antikkens filosofi, Antikkens Hellas, Argument, Aristoteles, Arne Næss, Arthur Schopenhauer, Atom, Augustin av Hippo, Baruch de Spinoza, Bertrand Russell, Crotone, David Hume, Demokrit, Den vitenskapelige revolusjonen, Edmund Husserl, Efesos, Elea, Empedokles, Empiri, Empirisme, Epikur, Epikurisme, Erfaring, Erkjennelsesteori, Estetikk, Etikk, Førsokratikerne, Fiksjon, Filosofi, Filosofiens historie, Filosofisk praksis, Fysikk, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, George Berkeley, Gottfried Leibniz, Gottlob Frege, Gresk, Hellenisme, Henri Bergson, Heraklit, Idealisme, Ideologi, Immanuel Kant, Intellektuell, ... Utvid indeks (77 mer) »
Abdera
Abdera (gresk Άβδηρα, Avdira) er en tidligere gresk by på kysten av Trakia, 17 km nordøst for munningen av Nestos.
Agrigento
Agrigento (siciliansk: Girgenti eller Giurgenti; latin: Agrigentum, gresk: Ἀκράγας Akragas) er en by på sørkysten av Sicilia og er hovedsete for den italienske provinsen Agrigento.
Ambrosius av Milano
Ambrosius av Milano (latin: Sanctus Ambrosius, Ambrosius episcopus Mediolanensis; italiensk: Sant'Ambrogio; lombardisk: Sant’Ambroeus) (født mellom 337 og 340 i Augusta Treverorum i Gallia Belgica i Romerriket, død 4. april 397 i Mediolanum) var biskop av Milano og en av de fire første kirkelærerne.
Se Filosofi og Ambrosius av Milano
Anaximander
Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.
Anaximenes
Anaximenes (på gresk: Άναξιμένης) fra Milet (født ca. 585 f.Kr., død ca. 525 f.Kr.) var en gresk filosof fra siste halvdel av 500-tallet før vår tidsregning.
Anselm av Canterbury
Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury.
Se Filosofi og Anselm av Canterbury
Antikkens filosofi
Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.
Se Filosofi og Antikkens filosofi
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Filosofi og Antikkens Hellas
Argument
Argument kan ha ulike betydninger.
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Arne Næss
Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Arthur Schopenhauer
Arthur Schopenhauer, portrett fra 1855 Arthur Schopenhauer som ung mann, portrettert av Ludwig Sigismund Ruhl i 1815. Arthur Schopenhauer (født 22. februar 1788 i Danzig i Preussen, død 21. september 1860 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof, og sønn av forfatteren Johanna Schopenhauer.
Se Filosofi og Arthur Schopenhauer
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Augustin av Hippo
St.
Se Filosofi og Augustin av Hippo
Baruch de Spinoza
Benedictus de Spinoza (1632–1677), kalt Baruch Spinoza i synagogeprotokollene og kjent som Bento de Spinoza eller Bento d'Espiñoza i samfunnet han vokste opp i, var en nederlandsk filosof.
Se Filosofi og Baruch de Spinoza
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Se Filosofi og Bertrand Russell
Crotone
Crotone (opprinnelig Kroton, Κρότων) er en by på den italienske halvøys «tåspiss», med ca.
David Hume
David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.
Demokrit
Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.
Den vitenskapelige revolusjonen
Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på den store endringen innen tenkning i løpet av 1500- og 1600-tallet.
Se Filosofi og Den vitenskapelige revolusjonen
Edmund Husserl
Minneplate for Edmund Husserl i Prostějov, Tsjekkia. Teksten oversatt: ''Filosof Edmund Husserl. Født 8. april 1859 i Prostějov.'' Edmund Gustav Albrecht Husserl (født 8. april 1859 i Proßnitz i Mähren, død 27. april 1938 i Freiburg im Breisgau) var en tysk filosof.
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Elea
Elea kan sikte til.
Empedokles
Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Epikur
Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.
Epikurisme
Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.
Erfaring
Erfaring er den kunnskap eller viten man får gjennom egne opplevelser.
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Se Filosofi og Erkjennelsesteori
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Etikk
Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
Førsokratikerne
Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.
Se Filosofi og Førsokratikerne
Fiksjon
Rødhette er et eventyr, en fiktiv fortelling, noe som er oppdiktet og derfor ikke sant. Fiksjon (fra latin fictionem (nominativ fictio), «forme, forestille seg, dikte opp», jamfør engelske fiction) har betydningen «det som er oppdiktet».
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofiens historie
Filosofiens historie er idéene og tenkning over tid. erkjennelsen av konseptet «rødt»? «Tenkeren», av Auguste Rodin Filosofiens historie er studiet av filosofiske idéer og konsepter over tid.
Se Filosofi og Filosofiens historie
Filosofisk praksis
Filosofisk praksis er et samtaletilbud for enkeltindivider eller grupper.
Se Filosofi og Filosofisk praksis
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.
Se Filosofi og Georg Wilhelm Friedrich Hegel
George Berkeley
George Berkeley (født 12. mars 1685 i Kilkenny på Irland - med engelsk far, død 14. januar 1753) var en irsk filosof fra opplysningstiden som tilhører den britiske empiriske retning som især står i motsetning til den franske rasjonalisme.
Se Filosofi og George Berkeley
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Se Filosofi og Gottfried Leibniz
Gottlob Frege
Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som anses som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Henri Bergson
Henri Bergson (født 18. oktober 1859 i Paris, død 4. januar 1941 samme sted) var en fransk filosof.
Heraklit
''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.
Idealisme
Hegel. Idealisme er den filosofiske oppfatning at virkeligheten er grunnleggende mental, mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.
Ideologi
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Intellektuell
En av verdens mest kjente intellektuelle - franskmannen Émile Zola, journalist og forfatter Intellektuell er et samlebegrep for en person hvis tankemønstre og handlinger er preget av metodikk og analyser, gjerne bygget på omfattende lesning.
Ireneus av Lyon
Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken.
Se Filosofi og Ireneus av Lyon
Johannes Scotus Eriugena
Johannes Scotus Erigena, bildet ble også benyttet på irsk pengeseddel inntil 1993. Johannes Scotus Erigena (født ca. 810, død ca. 877) var en nyplatonsk filosof, poet og teolog fra Irland som oppholdt seg i Frankrike i mer enn 30 år, blant annet ved det franske hoffet.
Se Filosofi og Johannes Scotus Eriugena
John Dewey
John Dewey (født 20. oktober 1859, død 1. juni 1952) var en amerikansk psykolog, pedagog, politisk kommentator, aktivist og filosof.
John Duns Scotus
John Duns Scotus (født ca. 1266 muligens i Duns i Skottland, død 8. november 1308 i Köln) var en skotsk skolastisk filosof, logiker og teolog som tilhørte fransiskanerordenen.
Se Filosofi og John Duns Scotus
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
Justin Martyr
Justinus martyren (lat.: Iustinus Martyr, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca. 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca. 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april.
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Kategori
Kategori (gresk κατηγορία, egenskap eller utsagn) er en betegnelse som primært brukes om en gruppe, der medlemmene i gruppen har fellestrekk, på en eller annen måte er like.
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Konklusjon
En konklusjon er en slutning tatt på grunnlag av en rekke premisser overveielser, observasjoner eller undersøkelser.
Kunst
Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.
Kynisme
Byste av Antisthenes, den første kyniker. Kynisme (gresk Kυνισμός, latin Cynici) er i dag en betegnelse for oppfattelsen hos de som hevder at den grunnleggende intensjon bak alle menneskelige handlinger er egen vinning, og som derfor ikke er villige til å akseptere oppriktighet, dyder eller altruisme (motsatt av egoisme) som motivasjon.
Lars Fr. H. Svendsen
Lars Fredrik Händler Svendsen (født 1970) er en norsk forfatter og filosof.
Se Filosofi og Lars Fr. H. Svendsen
Levkippos
Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia) var en gresk filosof.
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ludwig Wittgenstein
Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi.
Se Filosofi og Ludwig Wittgenstein
Martin Heidegger
Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.
Se Filosofi og Martin Heidegger
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Michel Foucault
Paul-Michel Foucault (født 15. oktober 1926, død 26. juni 1984) var en fransk filosof og idehistoriker.
Se Filosofi og Michel Foucault
Middelalderens filosofi
de syv frie kunstartene, bilde fra ''Hortus deliciarum'' av Herrad von Landsberg, 1100-tallet. Middelalderens filosofi er begrenset til filosofien i Europa i den tiden som kalles for middelalderen, en periode som løselig strekker seg fra det vestlige Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr.
Se Filosofi og Middelalderens filosofi
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Norden
Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av de nordeuropeiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.
Norsk Forening for Rettsfilosofi
Norsk Forening for Rettsfilosofi er den norske avdelingen av Internationale Vereinigung für Rechts- und Sozialphilosophie (IVR).
Se Filosofi og Norsk Forening for Rettsfilosofi
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.
Se Filosofi og Opplysningstiden
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Parmenides
Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.
Pedagogikk
Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som handler om «oppdragelse, undervisning og sosialisering i alle aldre og på alle livets områder».
Pedagogisk filosofi
Pedagogisk filosofi studerer grunnleggende problemstillinger relatert til pedagogikkens teori og praksis.
Se Filosofi og Pedagogisk filosofi
Peter Abelard
Peter Abelard (latin: Petrus Abaelardus eller Abailardus, fransk: Pierre Abélard; født 1079, død 21. april 1142) var en fransk filosof, teolog, musiker, poet og tidligskolastiker.
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Plotin
Plotin eller Plotinos (gresk Plōtínos, latin Plotinus) (født 205 i Lykopolis i Egypt, død 270 i Minturnae i Campania) var en gresk filosof, allment sett på som grunnlegger av nyplatonismen.
Politisk filosofi
Politisk filosofi eller politisk teori er en filosofisk og statsvitenskapelig disiplin som beskjeftiger seg med filosofiske studier av politiske problemstillinger.
Se Filosofi og Politisk filosofi
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Rafael
Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6. april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen.
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Rasjonalitet
Rasjonalitet brukes også innenfor matematikken, se Rasjonal funksjon Det som er rasjonelt er i samsvar med fornuften.
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31.
Religionsfilosofi
Religionsfilosofi er en filosofisk disiplin, en disiplin innenfor den praktiske filosofi, som studerer allmenne spørsmål innenfor religion.
Se Filosofi og Religionsfilosofi
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.
Rettsfilosofi
Rettsfilosofi (også kalt allmenn rettsteori eller allmenn rettslære) har nær sammenheng med alminnelig filosofi og med politisk filosofi i særdeleshet.
Roger Bacon
Roger Bacon (født ca. 1214, død 1294) var en engelsk filosof, munk og alkymist.
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Semantikk
Semantikk (fra fransk sémantique) er den grenen av lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger).
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Sosiologi
Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene.
Språkfilosofi
Språkfilosofi er den filosofiske retningen som tar for seg språket.
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Stuttgart
Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland.
Syntese
Syntese (gresk σύνθεσις, av syn 'med' og thesis 'plassera') kan vise til.
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Se Filosofi og Tales fra Milet
Tallsymbolikk
Tallsymbolikken i mange tradisjoner, for eksempel de store verdensreligionene, jødedom, hinduismen, kristendom, islam, bahai og kulturer som Egypt, indianere, pythagoreiske; der tallene er et grunnleggende og meget viktig prinsipp som hele den objektive verden oppstår av.
Tertullianus
Tertullianus. Quintus Septimius Florens Tertullianus, på norsk og flere andre språk kjent under kortformen Tertullian, (født ca. 160, død 220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer.
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Thomas Kuhn
Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ugyldighet
Ugyldighet er det forhold at en avtale eller et vedtak ikke blir bindende.
Universaliestrid
Universaliestriden (også universalieproblemet, nominalismestriden) angår spørsmålet om det finnes en allmenn virkelighet, eller om allmenne begreper bare er menneskelige konstruksjoner.
Se Filosofi og Universaliestrid
Vestlig filosofi
Platon (til venstre) og Aristoteles (til høyre) som representanter for vestlig filosofi. Vestlig filosofi er den filosofiske tradisjon i den vestlige delen av verden som skiller seg fra den østlige eller orientalske filosofiske tradisjonen.
Se Filosofi og Vestlig filosofi
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Se Filosofi og Vitenskapsteori
William av Ockham
William av Ockham (også stavet Occam) (født ca. 1285 i Surrey i England, død 10. april 1347 i München) var en engelsk fransiskaner, skolastisk filosof og teolog.
Se Filosofi og William av Ockham
William James
William James (født 11. januar 1842, død 26. august 1910) var en amerikansk lege, psykolog og filosof.
Xenofanes
Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.
Også kjent som Filosof, Filosofer, Filosofien, Filosofisk, Filosofiske, Filosofiske fag, Tenker, Tenkjar.