Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Filosofi på 1600-tallet og Filosofiens historie
Filosofi på 1600-tallet og Filosofiens historie har 58 ting til felles (i Unionpedia): Albert Einstein, Astronomi, Baruch de Spinoza, Blaise Pascal, David Hume, Deduksjon (filosofi), Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Den vitenskapelige revolusjonen, Determinisme, Empiri, Empirisme, Erkjennelsesteori, Euklid, Filosofi, Francis Bacon, Fri vilje, Fysikk, Galileo Galilei, Geometri, George Berkeley, Gottfried Leibniz, Gud, Idealisme, Isaac Newton, Jødedom, John Locke, John Stuart Mill, Kausalitet, Logikk, ..., Matematikk, Mekanikk, Metafysikk, Middelalderen, Moral, Mystikk, Naturrett, Nicolas Malebranche, Ontologi, Opplysningstiden, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Platons hulelignelse, Radikal, Rasjonalisme, René Descartes, Renessansen, Robert Boyle, Royal Society, Skeptisisme, Skolastikk, Staten (dialog), Teologi, Thomas Hobbes, Universitet, Vitenskap, Vitenskapsteori, 17. århundre, 18. århundre. Utvid indeks (28 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Albert Einstein og Filosofi på 1600-tallet · Albert Einstein og Filosofiens historie ·
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Astronomi og Filosofi på 1600-tallet · Astronomi og Filosofiens historie ·
Baruch de Spinoza
Benedictus de Spinoza (1632–1677), kalt Baruch Spinoza i synagogeprotokollene og kjent som Bento de Spinoza eller Bento d'Espiñoza i samfunnet han vokste opp i, var en nederlandsk filosof.
Baruch de Spinoza og Filosofi på 1600-tallet · Baruch de Spinoza og Filosofiens historie ·
Blaise Pascal
Blaise Pascal (født 19. juni 1623 i Clermont-Ferrand i Frankrike, død 19. august 1662 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, oppfinner, filosof og religiøs forfatter.
Blaise Pascal og Filosofi på 1600-tallet · Blaise Pascal og Filosofiens historie ·
David Hume
David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.
David Hume og Filosofi på 1600-tallet · David Hume og Filosofiens historie ·
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Deduksjon (filosofi) og Filosofi på 1600-tallet · Deduksjon (filosofi) og Filosofiens historie ·
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Den generelle relativitetsteorien og Filosofi på 1600-tallet · Den generelle relativitetsteorien og Filosofiens historie ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den spesielle relativitetsteorien og Filosofi på 1600-tallet · Den spesielle relativitetsteorien og Filosofiens historie ·
Den vitenskapelige revolusjonen
Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på den store endringen innen tenkning i løpet av 1500- og 1600-tallet.
Den vitenskapelige revolusjonen og Filosofi på 1600-tallet · Den vitenskapelige revolusjonen og Filosofiens historie ·
Determinisme
Determinisme (av latin determinare.
Determinisme og Filosofi på 1600-tallet · Determinisme og Filosofiens historie ·
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Empiri og Filosofi på 1600-tallet · Empiri og Filosofiens historie ·
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Empirisme og Filosofi på 1600-tallet · Empirisme og Filosofiens historie ·
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Erkjennelsesteori og Filosofi på 1600-tallet · Erkjennelsesteori og Filosofiens historie ·
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Euklid og Filosofi på 1600-tallet · Euklid og Filosofiens historie ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Filosofi på 1600-tallet · Filosofi og Filosofiens historie ·
Francis Bacon
Francis Bacon, 1.
Filosofi på 1600-tallet og Francis Bacon · Filosofiens historie og Francis Bacon ·
Fri vilje
Fri vilje eller viljesfrihet er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer.
Filosofi på 1600-tallet og Fri vilje · Filosofiens historie og Fri vilje ·
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Filosofi på 1600-tallet og Fysikk · Filosofiens historie og Fysikk ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Filosofi på 1600-tallet og Galileo Galilei · Filosofiens historie og Galileo Galilei ·
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Filosofi på 1600-tallet og Geometri · Filosofiens historie og Geometri ·
George Berkeley
George Berkeley (født 12. mars 1685 i Kilkenny på Irland - med engelsk far, død 14. januar 1753) var en irsk filosof fra opplysningstiden som tilhører den britiske empiriske retning som især står i motsetning til den franske rasjonalisme.
Filosofi på 1600-tallet og George Berkeley · Filosofiens historie og George Berkeley ·
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Filosofi på 1600-tallet og Gottfried Leibniz · Filosofiens historie og Gottfried Leibniz ·
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Filosofi på 1600-tallet og Gud · Filosofiens historie og Gud ·
Idealisme
Hegel. Idealisme er den filosofiske oppfatning at virkeligheten er grunnleggende mental, mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.
Filosofi på 1600-tallet og Idealisme · Filosofiens historie og Idealisme ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Filosofi på 1600-tallet og Isaac Newton · Filosofiens historie og Isaac Newton ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Filosofi på 1600-tallet og Jødedom · Filosofiens historie og Jødedom ·
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
Filosofi på 1600-tallet og John Locke · Filosofiens historie og John Locke ·
John Stuart Mill
John Stuart Mill (1806–1873) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning.
Filosofi på 1600-tallet og John Stuart Mill · Filosofiens historie og John Stuart Mill ·
Kausalitet
Isaac Newtons bevegelseslover gjorde det mulig å predikere gjenstanders bevegelser i rommet. Kausalitet eller årsakssammenheng er forholdet mellom årsak og virkning.
Filosofi på 1600-tallet og Kausalitet · Filosofiens historie og Kausalitet ·
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Filosofi på 1600-tallet og Logikk · Filosofiens historie og Logikk ·
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Filosofi på 1600-tallet og Matematikk · Filosofiens historie og Matematikk ·
Mekanikk
Mekanikk er den grenen av fysikken som omhandler bevegelse, forskyvninger, spenninger og stabilitet av partikler og legemer.
Filosofi på 1600-tallet og Mekanikk · Filosofiens historie og Mekanikk ·
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Filosofi på 1600-tallet og Metafysikk · Filosofiens historie og Metafysikk ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Filosofi på 1600-tallet og Middelalderen · Filosofiens historie og Middelalderen ·
Moral
Åha en moral innebærer at de normer, verdier og holdninger man praktiserer er akseptert og innehar en objektiv gyldighet (det at noe er gjeldende eller gangbart).
Filosofi på 1600-tallet og Moral · Filosofiens historie og Moral ·
Mystikk
Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Filosofi på 1600-tallet og Mystikk · Filosofiens historie og Mystikk ·
Naturrett
Delacroix. Naturrett (latin: lex naturalis eller jus naturale) er en teori om at det finnes rettsprinsipper som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de er universelt gjeldende, til forskjell fra positiv rett og moralsk nihilisme.
Filosofi på 1600-tallet og Naturrett · Filosofiens historie og Naturrett ·
Nicolas Malebranche
Nicolas Malebranche (født 6. august 1638 i Paris, død 13. oktober 1715 samme sted) var en fransk filosof.
Filosofi på 1600-tallet og Nicolas Malebranche · Filosofiens historie og Nicolas Malebranche ·
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Filosofi på 1600-tallet og Ontologi · Filosofiens historie og Ontologi ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Filosofi på 1600-tallet og Opplysningstiden · Filosofiens historie og Opplysningstiden ·
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Filosofi på 1600-tallet og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Filosofiens historie og Philosophiæ naturalis principia mathematica ·
Platons hulelignelse
Platons hulelignelse Hulen; man skal forestille seg at fangene sitter nedenfor en avsats og ser på skyggen av individer som står i huleåpningen. Platons hulelignelse (eller bare hulelignelsen) er kanskje den mest kjente blant hans mange metaforer og lignelser.
Filosofi på 1600-tallet og Platons hulelignelse · Filosofiens historie og Platons hulelignelse ·
Radikal
Radikal kan bety.
Filosofi på 1600-tallet og Radikal · Filosofiens historie og Radikal ·
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Filosofi på 1600-tallet og Rasjonalisme · Filosofiens historie og Rasjonalisme ·
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Filosofi på 1600-tallet og René Descartes · Filosofiens historie og René Descartes ·
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Filosofi på 1600-tallet og Renessansen · Filosofiens historie og Renessansen ·
Robert Boyle
Robert Boyle Robert Boyle (født, død) var en irsk naturfilosof, kjent for sine arbeider innen fysikk og kjemi.
Filosofi på 1600-tallet og Robert Boyle · Filosofiens historie og Robert Boyle ·
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Filosofi på 1600-tallet og Royal Society · Filosofiens historie og Royal Society ·
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Filosofi på 1600-tallet og Skeptisisme · Filosofiens historie og Skeptisisme ·
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Filosofi på 1600-tallet og Skolastikk · Filosofiens historie og Skolastikk ·
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Filosofi på 1600-tallet og Staten (dialog) · Filosofiens historie og Staten (dialog) ·
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Filosofi på 1600-tallet og Teologi · Filosofiens historie og Teologi ·
Thomas Hobbes
Thomas Hobbes (født 5. april 1588 Westport – senere en del av Malmesbury – i Wiltshire i England, død 4. desember 1679 på Hardwick Hall i DerbyshireFredriksson (1994), s.48) var en engelsk filosof.
Filosofi på 1600-tallet og Thomas Hobbes · Filosofiens historie og Thomas Hobbes ·
Universitet
Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.
Filosofi på 1600-tallet og Universitet · Filosofiens historie og Universitet ·
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Filosofi på 1600-tallet og Vitenskap · Filosofiens historie og Vitenskap ·
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Filosofi på 1600-tallet og Vitenskapsteori · Filosofiens historie og Vitenskapsteori ·
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
17. århundre og Filosofi på 1600-tallet · 17. århundre og Filosofiens historie ·
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
18. århundre og Filosofi på 1600-tallet · 18. århundre og Filosofiens historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Filosofi på 1600-tallet og Filosofiens historie
- Det de har til felles Filosofi på 1600-tallet og Filosofiens historie
- Likheter mellom Filosofi på 1600-tallet og Filosofiens historie
Sammenligning mellom Filosofi på 1600-tallet og Filosofiens historie
Filosofi på 1600-tallet har 109 relasjoner, mens Filosofiens historie har 474. Som de har til felles 58, er den Jaccard indeksen 9.95% = 58 / (109 + 474).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Filosofi på 1600-tallet og Filosofiens historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
