Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Filosofi på 1700-tallet og Filosofiens historie
Filosofi på 1700-tallet og Filosofiens historie har 64 ting til felles (i Unionpedia): Adam Smith, Analytisk filosofi, Arthur Schopenhauer, Ateisme, Baruch de Spinoza, Bertrand Russell, Bibelen, Charles Montesquieu, Christian Wolff (filosof), David Hume, Demokrati, Den franske revolusjon, Den industrielle revolusjon, Denis Diderot, Dogme, Eksistensialisme, Empiri, Empirisme, Encyclopédie, Enevelde, England, Francis Hutcheson, Frankrike, Friedrich Nietzsche, Frihet, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, George Berkeley, Gottfried Leibniz, Humanisme, Immanuel Kant, ..., Isaac Newton, Italia, Jean-Jacques Rousseau, Johann Gottfried von Herder, Johann Wolfgang von Goethe, John Locke, Karl Marx, Kjemi, Kontinental filosofi, Liberalisme, Metafysikk, Opplysningstiden, Protestantisme, Psykologi, Radikal, Rasjonalisme, Rasjonalitet, Religion, René Descartes, Romantikken, Skeptisisme, Tyrann, Tyskland, Universitetsforlaget (1950–1999), Utilitarisme, Vitenskap, Vitenskapelig metode, Vitenskapsteori, Voltaire, William James, 16. århundre, 17. århundre, 18. århundre, 20. århundre. Utvid indeks (34 mer) »
Adam Smith
Adam Smith (ukjent fødselsdato, døpt i Kirkcaldy utenfor Edinburgh, død 17. juli 1790) var en skotsk filosof som levde på 1700-tallet.
Adam Smith og Filosofi på 1700-tallet · Adam Smith og Filosofiens historie ·
Analytisk filosofi
Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa.
Analytisk filosofi og Filosofi på 1700-tallet · Analytisk filosofi og Filosofiens historie ·
Arthur Schopenhauer
Arthur Schopenhauer, portrett fra 1855 Arthur Schopenhauer som ung mann, portrettert av Ludwig Sigismund Ruhl i 1815. Arthur Schopenhauer (født 22. februar 1788 i Danzig i Preussen, død 21. september 1860 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof, og sønn av forfatteren Johanna Schopenhauer.
Arthur Schopenhauer og Filosofi på 1700-tallet · Arthur Schopenhauer og Filosofiens historie ·
Ateisme
1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.
Ateisme og Filosofi på 1700-tallet · Ateisme og Filosofiens historie ·
Baruch de Spinoza
Benedictus de Spinoza (1632–1677), kalt Baruch Spinoza i synagogeprotokollene og kjent som Bento de Spinoza eller Bento d'Espiñoza i samfunnet han vokste opp i, var en nederlandsk filosof.
Baruch de Spinoza og Filosofi på 1700-tallet · Baruch de Spinoza og Filosofiens historie ·
Bertrand Russell
Bertrand Arthur William Russell, den 3.
Bertrand Russell og Filosofi på 1700-tallet · Bertrand Russell og Filosofiens historie ·
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Bibelen og Filosofi på 1700-tallet · Bibelen og Filosofiens historie ·
Charles Montesquieu
Charles-Louis de Secondat Montesquieu, baron de la Brède et de Montesquieu, (født 18. januar 1689, død 10. februar 1755) var en fransk forfatter og politisk filosof.
Charles Montesquieu og Filosofi på 1700-tallet · Charles Montesquieu og Filosofiens historie ·
Christian Wolff (filosof)
Minnetavle i Wrocław Christian Wolff (1679–1754) var en betydelig tysk polyhistor, jurist og matematiker, og en av de mest fremtredende filosofer i tiden mellom Leibniz og Kant.
Christian Wolff (filosof) og Filosofi på 1700-tallet · Christian Wolff (filosof) og Filosofiens historie ·
David Hume
David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.
David Hume og Filosofi på 1700-tallet · David Hume og Filosofiens historie ·
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Demokrati og Filosofi på 1700-tallet · Demokrati og Filosofiens historie ·
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Den franske revolusjon og Filosofi på 1700-tallet · Den franske revolusjon og Filosofiens historie ·
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Den industrielle revolusjon og Filosofi på 1700-tallet · Den industrielle revolusjon og Filosofiens historie ·
Denis Diderot
Denis Diderot (født 5. oktober 1713, død 31. juli 1784) var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi.
Denis Diderot og Filosofi på 1700-tallet · Denis Diderot og Filosofiens historie ·
Dogme
Dogme er det samme som læresetning.
Dogme og Filosofi på 1700-tallet · Dogme og Filosofiens historie ·
Eksistensialisme
Med klokken fra øverst til venstre: Søren Kierkegaard, Fjodor Dostojevskij, Jean-Paul Sartre, Friedrich Nietzsche Eksistensialisme er en filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens.
Eksistensialisme og Filosofi på 1700-tallet · Eksistensialisme og Filosofiens historie ·
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Empiri og Filosofi på 1700-tallet · Empiri og Filosofiens historie ·
Empirisme
John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.
Empirisme og Filosofi på 1700-tallet · Empirisme og Filosofiens historie ·
Encyclopédie
Tittelsiden til encyklopediens første bind. Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers (Encyclopedi, eller et systematisk leksikon om vitenskapene, kunstartene og håndverkene) var en tidlig encyklopedi, som ble utgitt mellom 1751 og 1772 i Frankrike.
Encyclopédie og Filosofi på 1700-tallet · Encyclopédie og Filosofiens historie ·
Enevelde
Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.
Enevelde og Filosofi på 1700-tallet · Enevelde og Filosofiens historie ·
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
England og Filosofi på 1700-tallet · England og Filosofiens historie ·
Francis Hutcheson
Francis Hutcheson (8. august 1694 – 8. august 1746) var en irskfødt skotsk filosof som ble en av grunnleggerne av den skotske opplysningstiden.
Filosofi på 1700-tallet og Francis Hutcheson · Filosofiens historie og Francis Hutcheson ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Filosofi på 1700-tallet og Frankrike · Filosofiens historie og Frankrike ·
Friedrich Nietzsche
Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.
Filosofi på 1700-tallet og Friedrich Nietzsche · Filosofiens historie og Friedrich Nietzsche ·
Frihet
opplyser verden»), som ble reist i New Yorks havn som en gave fra det franske folk i 1886, har utviklet seg til et symbol for frihet og vestlig demokrati. Internasjonalt farvann, (her mørkeblått) også kalt det åpne hav og det frie hav, er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.
Filosofi på 1700-tallet og Frihet · Filosofiens historie og Frihet ·
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.
Filosofi på 1700-tallet og Georg Wilhelm Friedrich Hegel · Filosofiens historie og Georg Wilhelm Friedrich Hegel ·
George Berkeley
George Berkeley (født 12. mars 1685 i Kilkenny på Irland - med engelsk far, død 14. januar 1753) var en irsk filosof fra opplysningstiden som tilhører den britiske empiriske retning som især står i motsetning til den franske rasjonalisme.
Filosofi på 1700-tallet og George Berkeley · Filosofiens historie og George Berkeley ·
Gottfried Leibniz
Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.
Filosofi på 1700-tallet og Gottfried Leibniz · Filosofiens historie og Gottfried Leibniz ·
Humanisme
Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.
Filosofi på 1700-tallet og Humanisme · Filosofiens historie og Humanisme ·
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Filosofi på 1700-tallet og Immanuel Kant · Filosofiens historie og Immanuel Kant ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Filosofi på 1700-tallet og Isaac Newton · Filosofiens historie og Isaac Newton ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Filosofi på 1700-tallet og Italia · Filosofiens historie og Italia ·
Jean-Jacques Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike.
Filosofi på 1700-tallet og Jean-Jacques Rousseau · Filosofiens historie og Jean-Jacques Rousseau ·
Johann Gottfried von Herder
Johann Gottfried von Herder (født 25. august 1744 i Mohrungen i Preussen, død 18. desember 1803 i Weimar i hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach) var en tysk dikter, filosof og teolog under den tyske Weimarklassisismen.
Filosofi på 1700-tallet og Johann Gottfried von Herder · Filosofiens historie og Johann Gottfried von Herder ·
Johann Wolfgang von Goethe
«Goethe in der Campagna» Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann.
Filosofi på 1700-tallet og Johann Wolfgang von Goethe · Filosofiens historie og Johann Wolfgang von Goethe ·
John Locke
John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.
Filosofi på 1700-tallet og John Locke · Filosofiens historie og John Locke ·
Karl Marx
Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.
Filosofi på 1700-tallet og Karl Marx · Filosofiens historie og Karl Marx ·
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Filosofi på 1700-tallet og Kjemi · Filosofiens historie og Kjemi ·
Kontinental filosofi
Kontinental filosofi refererer til de forskjellige filosofiske strømingene og bevegelsene på det europeiske fastlandet, altså uten England.
Filosofi på 1700-tallet og Kontinental filosofi · Filosofiens historie og Kontinental filosofi ·
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Filosofi på 1700-tallet og Liberalisme · Filosofiens historie og Liberalisme ·
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Filosofi på 1700-tallet og Metafysikk · Filosofiens historie og Metafysikk ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Filosofi på 1700-tallet og Opplysningstiden · Filosofiens historie og Opplysningstiden ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Filosofi på 1700-tallet og Protestantisme · Filosofiens historie og Protestantisme ·
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Filosofi på 1700-tallet og Psykologi · Filosofiens historie og Psykologi ·
Radikal
Radikal kan bety.
Filosofi på 1700-tallet og Radikal · Filosofiens historie og Radikal ·
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Filosofi på 1700-tallet og Rasjonalisme · Filosofiens historie og Rasjonalisme ·
Rasjonalitet
Rasjonalitet brukes også innenfor matematikken, se Rasjonal funksjon Det som er rasjonelt er i samsvar med fornuften.
Filosofi på 1700-tallet og Rasjonalitet · Filosofiens historie og Rasjonalitet ·
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Filosofi på 1700-tallet og Religion · Filosofiens historie og Religion ·
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Filosofi på 1700-tallet og René Descartes · Filosofiens historie og René Descartes ·
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Filosofi på 1700-tallet og Romantikken · Filosofiens historie og Romantikken ·
Skeptisisme
Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.
Filosofi på 1700-tallet og Skeptisisme · Filosofiens historie og Skeptisisme ·
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Filosofi på 1700-tallet og Tyrann · Filosofiens historie og Tyrann ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Filosofi på 1700-tallet og Tyskland · Filosofiens historie og Tyskland ·
Universitetsforlaget (1950–1999)
Universitetsforlaget var et norsk akademisk forlag, som eksisterte fra 1950 til 1999.
Filosofi på 1700-tallet og Universitetsforlaget (1950–1999) · Filosofiens historie og Universitetsforlaget (1950–1999) ·
Utilitarisme
Jeremy Bentham, den første moderne teoretiker av utilitarismen. Utilitarismen er en moralfilosofi som argumenterer at handlinger må bedømmes ut fra deres konsekvenser (konsekvensetikk).
Filosofi på 1700-tallet og Utilitarisme · Filosofiens historie og Utilitarisme ·
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Filosofi på 1700-tallet og Vitenskap · Filosofiens historie og Vitenskap ·
Vitenskapelig metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Filosofi på 1700-tallet og Vitenskapelig metode · Filosofiens historie og Vitenskapelig metode ·
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Filosofi på 1700-tallet og Vitenskapsteori · Filosofiens historie og Vitenskapsteori ·
Voltaire
Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.
Filosofi på 1700-tallet og Voltaire · Filosofiens historie og Voltaire ·
William James
William James (født 11. januar 1842, død 26. august 1910) var en amerikansk lege, psykolog og filosof.
Filosofi på 1700-tallet og William James · Filosofiens historie og William James ·
16. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1550.
16. århundre og Filosofi på 1700-tallet · 16. århundre og Filosofiens historie ·
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
17. århundre og Filosofi på 1700-tallet · 17. århundre og Filosofiens historie ·
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
18. århundre og Filosofi på 1700-tallet · 18. århundre og Filosofiens historie ·
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
20. århundre og Filosofi på 1700-tallet · 20. århundre og Filosofiens historie ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Filosofi på 1700-tallet og Filosofiens historie
- Det de har til felles Filosofi på 1700-tallet og Filosofiens historie
- Likheter mellom Filosofi på 1700-tallet og Filosofiens historie
Sammenligning mellom Filosofi på 1700-tallet og Filosofiens historie
Filosofi på 1700-tallet har 148 relasjoner, mens Filosofiens historie har 474. Som de har til felles 64, er den Jaccard indeksen 10.29% = 64 / (148 + 474).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Filosofi på 1700-tallet og Filosofiens historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
