Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Filosofi på 1700-tallet og Libertiner
Filosofi på 1700-tallet og Libertiner har 29 ting til felles (i Unionpedia): Aristokrati, Ateisme, Barokken, Charles Montesquieu, Den franske revolusjon, Den katolske kirke, Denis Diderot, Encyclopédie, Encyklopedi, Enevelde, Fornuft, Frankrike, Fransk, Intellektuell, Isaac Newton, Johann Wolfgang von Goethe, Julien Offray de La Mettrie, Liberalisme, Materialisme, Opplysningstiden, Protestantisme, Radikal, Rasjonalisme, Religion, Sensur, Sveits, Voltaire, 17. århundre, 18. århundre.
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Aristokrati og Filosofi på 1700-tallet · Aristokrati og Libertiner ·
Ateisme
1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.
Ateisme og Filosofi på 1700-tallet · Ateisme og Libertiner ·
Barokken
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław) Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.
Barokken og Filosofi på 1700-tallet · Barokken og Libertiner ·
Charles Montesquieu
Charles-Louis de Secondat Montesquieu, baron de la Brède et de Montesquieu, (født 18. januar 1689, død 10. februar 1755) var en fransk forfatter og politisk filosof.
Charles Montesquieu og Filosofi på 1700-tallet · Charles Montesquieu og Libertiner ·
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Den franske revolusjon og Filosofi på 1700-tallet · Den franske revolusjon og Libertiner ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Filosofi på 1700-tallet · Den katolske kirke og Libertiner ·
Denis Diderot
Denis Diderot (født 5. oktober 1713, død 31. juli 1784) var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi.
Denis Diderot og Filosofi på 1700-tallet · Denis Diderot og Libertiner ·
Encyclopédie
Tittelsiden til encyklopediens første bind. Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers (Encyclopedi, eller et systematisk leksikon om vitenskapene, kunstartene og håndverkene) var en tidlig encyklopedi, som ble utgitt mellom 1751 og 1772 i Frankrike.
Encyclopédie og Filosofi på 1700-tallet · Encyclopédie og Libertiner ·
Encyklopedi
''Encyclopédie'' fra 1772. Faksimile av tittelblad til ''Encyclopædia Britannica'', første bind, første utgave, utgitt 1771. En flerbinds encyklopedi. En encyklopedi er et oppslagsverk med artikler om menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov.
Encyklopedi og Filosofi på 1700-tallet · Encyklopedi og Libertiner ·
Enevelde
Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.
Enevelde og Filosofi på 1700-tallet · Enevelde og Libertiner ·
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Filosofi på 1700-tallet og Fornuft · Fornuft og Libertiner ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Filosofi på 1700-tallet og Frankrike · Frankrike og Libertiner ·
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Filosofi på 1700-tallet og Fransk · Fransk og Libertiner ·
Intellektuell
En av verdens mest kjente intellektuelle - franskmannen Émile Zola, journalist og forfatter Intellektuell er et samlebegrep for en person hvis tankemønstre og handlinger er preget av metodikk og analyser, gjerne bygget på omfattende lesning.
Filosofi på 1700-tallet og Intellektuell · Intellektuell og Libertiner ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Filosofi på 1700-tallet og Isaac Newton · Isaac Newton og Libertiner ·
Johann Wolfgang von Goethe
«Goethe in der Campagna» Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann.
Filosofi på 1700-tallet og Johann Wolfgang von Goethe · Johann Wolfgang von Goethe og Libertiner ·
Julien Offray de La Mettrie
Julien Offray de La Mettrie (født 25. desember 1709 i Saint-Malo i Frankrike, død 11. november 1751 i Potsdam) var en fransk lege og filosof.
Filosofi på 1700-tallet og Julien Offray de La Mettrie · Julien Offray de La Mettrie og Libertiner ·
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Filosofi på 1700-tallet og Liberalisme · Liberalisme og Libertiner ·
Materialisme
krefter som virker på disse. Bildet viser et lithium-atom. Materialisme er en monistisk filosofisk retning som hevder at materien, som menneskene kan erfare gjennom sine sanser og utforske gjennom vitenskapelige undersøkelser, er det eneste som eksisterer.
Filosofi på 1700-tallet og Materialisme · Libertiner og Materialisme ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Filosofi på 1700-tallet og Opplysningstiden · Libertiner og Opplysningstiden ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Filosofi på 1700-tallet og Protestantisme · Libertiner og Protestantisme ·
Radikal
Radikal kan bety.
Filosofi på 1700-tallet og Radikal · Libertiner og Radikal ·
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Filosofi på 1700-tallet og Rasjonalisme · Libertiner og Rasjonalisme ·
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Filosofi på 1700-tallet og Religion · Libertiner og Religion ·
Sensur
Arkivfoto fra U.S. National Archives Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan.
Filosofi på 1700-tallet og Sensur · Libertiner og Sensur ·
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Filosofi på 1700-tallet og Sveits · Libertiner og Sveits ·
Voltaire
Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.
Filosofi på 1700-tallet og Voltaire · Libertiner og Voltaire ·
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
17. århundre og Filosofi på 1700-tallet · 17. århundre og Libertiner ·
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
18. århundre og Filosofi på 1700-tallet · 18. århundre og Libertiner ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Filosofi på 1700-tallet og Libertiner
- Det de har til felles Filosofi på 1700-tallet og Libertiner
- Likheter mellom Filosofi på 1700-tallet og Libertiner
Sammenligning mellom Filosofi på 1700-tallet og Libertiner
Filosofi på 1700-tallet har 148 relasjoner, mens Libertiner har 159. Som de har til felles 29, er den Jaccard indeksen 9.45% = 29 / (148 + 159).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Filosofi på 1700-tallet og Libertiner. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
