Kommunikasjon

474 relasjoner: A priori og a posteriori, Abu Hamid Ghazali, Abu Rayhan Biruni, Adam Smith, Addisjon, Aksiomatisk-deduktivt system, Al-Farabi, Al-Haitham, Alain Badiou, Alasdair MacIntyre, Albert Camus, Albert Einstein, Albertus Magnus, Aleksander den store, Aleksander fra Afrodisias, Alexandria, Alkinoos, Alkymi, Allegori, Ammonios Sakkas, Analytisk filosofi, Anarkisme, Anatolia, Anaxagoras, Anaximander, Anaximenes, Anselm av Canterbury, Antikken, Antikkens filosofi, Antikkens Hellas, Antisthenes, Antropologi, Arabere, Aristoteles, Arkesilaos, Arkhe, Arkhytas, Arkimedes, Arne Næss, Artenes opprinnelse, Arthur Schopenhauer, Aschehoug, Astronomi, Ateisme, Athanasius av Alexandria, Athen, Atomisme, Auguste Comte, Augustin av Hippo, Aventura Forlag, ..., Averroës, Avicenna, Ayn Rand, Østlig filosofi, Étienne Bonnot de Condillac, Baruch de Spinoza, Bastillen, Bergen, Bertrand Russell, Bibelen, Bibliotek, Binomialformel, Biologi, Blaise Pascal, Boëthius, Bonaventura, Borgerlig, Borgerskap, Botanikk, Carl von Linné, Cato den eldre, Charles Darwin, Charles Montesquieu, Charles S. Peirce, Chicago, Christian Wolff (filosof), Christina av Sverige, Claude Lévi-Strauss, Damaskios, Danmark, David Hume, Deduksjon (filosofi), Demokrati, Demokrit, Demon, Den amerikanske revolusjon, Den engelske borgerkrigen, Den franske revolusjon, Den gamle verden, Den generelle relativitetsteorien, Den industrielle revolusjon, Den nye verden, Den spesielle relativitetsteorien, Den vitenskapelige revolusjonen, Den vitruviske mann, Denis Diderot, Det franske vitenskapsakademiet, Det kategoriske imperativ, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Det nye testamentet, Det ondes problem, Det ontologiske gudsbevis, Determinisme, Dialektikk, Dialektisk materialisme, Differensial, Diogenes, Diogenes fra Sinope, Dogmatikk, Dogme, Dualisme, Dyd, Dypøkologi, Edmund Burke, Edmund Husserl, Egalitarisme, Eksistensialisme, Ekstase, Eleatene, Empedokles, Empiri, Empirisme, Encyclopédie, Enevelde, England, Epiktet, Epikur, Epikurisme, Erasmus, Erasmus Darwin, Erkjennelsesteori, Esoterikk, Estetikk, Etikk, Euklid, Europa, Evklid fra Megara, Evolusjon, Evolusjonsbiologi, Evolusjonsteori, Førsokratikerne, Første Mosebok, Fenomenologi, Filolaos, Filon, Filosofi, Filosofi på 1500-tallet, Filosofi på 1600-tallet, Filosofi på 1700-tallet, Filosofi på 1800-tallet, Filosofiens trøst, Forhistorisk tid, Forskning, Fotoelektrisk effekt, Francesco Petrarca, Francis Bacon, Francis Hutcheson, Frankrike, Fransiskanerordenen, Fri vilje, Friedrich Nietzsche, Frihet, Funksjonalisme (filosofi), Fyrsten, Fysikk, Galileo Galilei, Gayatri Chakravorty Spivak, Geologi, Geometri, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, George Berkeley, Gilles Deleuze, Giordano Bruno, Giovanni Boccaccio, Giovanni Pico della Mirandola, Gnostisisme, Gorgias, Gottfried Leibniz, Gotthold Ephraim Lessing, Gresk, Gresk litteratur, Gud, Gudsbevis, Hans Skjervheim, Hans-Georg Gadamer, Harald Grimen, Høymiddelalderen, Hebraisk, Heliosentrisme, Hellenisme, Hellenistisk jødedom, Hellenistisk sivilisasjon, Heraklit, Hermetisme, Hierarki, Hilary Putnam, Hippias fra Elis, Historie, Historisme, Horats, Humanisme, Hypotetisk-deduktiv metode, Idealisme, Ignaz Semmelweis, Immanuel Kant, Integrasjon, Ireneus av Lyon, Isaac Newton, Italia, Jacques Derrida, Jacques Lacan, Jamblikos, Jødedom, Jürgen Habermas, Jean le Rond d’Alembert, Jean-François Lyotard, Jean-Jacques Rousseau, Jean-Paul Sartre, Jeremy Bentham, Jesus Kristus, Johann Gottfried von Herder, Johann Gutenberg, Johann Wolfgang von Goethe, Johannes Khrysostomos, Johannes Reuchlin, John Dewey, John Duns Scotus, John Locke, John Stuart Mill, Jon Hellesnes, Jonia, Jorden, Julia Kristeva, Justin Martyr, Justinian I den store, Karl Marx, Karl Popper, Karneades, Katolisisme, Kausalitet, Kirkefedre, Kjemi, Kleanthes, Klemens av Alexandria, Klima, Konklusjon, Konservatisme, Konstantin den store, Kontinental filosofi, Kosmogoni, Kreasjonisme, Kristendom, Kritias, Kritikk av den rene fornuft, Kunst, Kvantemekanikk, Kynisme, Latin, Leviathan (bok), Levkippos, Liberalisme, Lingvistikk, Logikk, Louis Althusser, Lucretius, Ludvig Holberg, Ludwig Wittgenstein, Lykke, Maimonides, Marcus Aurelius, Marcus Tullius Cicero, Marsilio Ficino, Martin Heidegger, Marxisme, Matematiker, Matematikk, Matematisk analyse, Maurere, Maurice Merleau-Ponty, Månen, Medisin, Meditasjon, Mekanikk, Metafysikk, Michel de Montaigne, Michel Foucault, Middelalderen, Middelalderens filosofi, Moderne filosofi, Moral, Morsmål, Mystikk, Myte, Mytologi, Nahmanides, Napoléon Bonaparte, Naturfilosofi, Naturrett, Naturvitenskap, New York, Newtons bevegelseslover, Niccolò Machiavelli, Nicolas Malebranche, Nikolaus av Cusa, Nikolaus Kopernikus, Nina Karin Monsen, Noam Chomsky, Nobelprisen i fysikk, Nominalisme, Nydarwinisme, Nyplatonisme, Observasjon, Okkultisme, Oldtidens Egypt, Om det tragiske, Ontologi, Oppdrift, Oppfinner, Opplysningstiden, Oraklet i Delfi, Origenes, Pablo Picasso, Paradigme, Parmenides, Personalisme, Peter Abelard, Peter Wessel Zapffe, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Platon, Platons akademi, Platons hulelignelse, Plotin, Plutark, Poesi, Polemikk, Politikk, Politisk filosofi, Polyteisme, Populærkultur, Porfyrios, Poseidonios, Positivisme, Postmodernisme, Poststrukturalisme, Pragmatisme, Premiss, Profeti, Proklos, Protagoras, Protestantisme, Pseudovitenskap, Psykoanalyse, Psykologi, Pyrrhon, Pytagoras, Radikal, Rasjonalisme, Rasjonalitet, Rødt (farge), Reformasjonen, Rekke (matematikk), Relativitetsteori, Religion, Religionsfilosofi, René Descartes, Renessansen, Retorikk, Revolusjon, Richard Rorty, Robert Boyle, Roma, Romantikken, Romerriket, Rotterdam, Royal Society, Saadia Gaon, Saul Kripke, Søren Kierkegaard, Sekt, Sekularisering, Semiotikk, Senantikken, Seneca den yngre, Sextus Empiricus, Sigmund Freud, Simplikios, Sinop (Tyrkia), Sirkel, Sjel, Skeptisisme, Skolastikk, Slaget ved Lade, Slaveri, Slavoj Žižek, Slovenia, Sofistene, Sokrates, Solen, Spania, Speusippos, Staten (dialog), Statskirke, Statsvitenskap, Stoisisme, Syllogisme, Synkretisme, Syntese, Taksonomi, Tales fra Milet, Teologi, Teori, Tertullianus, Theofrastos, Thomas Aquinas, Thomas Bayes, Thomas Hobbes, Thomas Kuhn, Thrasymachos, Tidlig middelalder, Tidlig moderne tid, Timon fra Fleios, Tommaso Campanella, Tycho Brahe, Tyrann, Tyskland, Universitet, Universitetsforlaget (1950–1999), Utilitarisme, Valentinus, Vesten, Vestlig filosofi, Vestromerriket, Vitenskap, Vitenskapelig metode, Vitenskapelig modellering, Vitenskapsteori, Vitruvius, Voltaire, Wikipedia, William av Ockham, William James, Xenofanes, Zenon fra Elea, Zenon fra Kition, 100, 1165, 12. århundre, 13. århundre, 14. århundre, 15. århundre, 16. århundre, 1651, 1660, 1666, 17. århundre, 1716, 1717, 1742, 1751, 1780, 1781, 18. århundre, 1859, 19. århundre, 1941, 20. århundre, 3. århundre, 300, 325, 399 f.Kr., 4. århundre, 525, 529, 6. århundre. Utvid indeks (424 mer) » « Krympe indeks

A priori og a posteriori

A priori kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere».

Ny!!: Filosofiens historie og A priori og a posteriori · Se mer »

Abu Hamid Ghazali

Al-Ghazalis verk ''Ihya 'ulum al-din'' (''Gjenopplivelse av religionens vitenskaper'') er et av hans hovedverk, hvor han bygger bro mellom mellom mystikk og rasjonalitet.http://www.ghazali.org/site/ihya.htm ''Ihya 'ulum al-din'' i engelsk oversettelse; ghazali.org Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad al-Ghazali (født 1058 i Tus i Khorasan, Persia, død 19. desember 1111 i Tus) var en muslimsk teolog og filosof, kjent som Algazel i den vestlige middelalderske verdenen.

Ny!!: Filosofiens historie og Abu Hamid Ghazali · Se mer »

Abu Rayhan Biruni

Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).

Ny!!: Filosofiens historie og Abu Rayhan Biruni · Se mer »

Adam Smith

Adam Smith (ukjent fødselsdato, døpt i Kirkcaldy utenfor Edinburgh, død 17. juli 1790) var en skotsk filosof som levde på 1700-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Adam Smith · Se mer »

Addisjon

Addisjon er en matematisk operasjon som representerer det totale antall objekter i en samling.

Ny!!: Filosofiens historie og Addisjon · Se mer »

Aksiomatisk-deduktivt system

Et aksiomatisk-deduktivt system er en betegnelse på et kunnskapsområde hvor fakta baseres på aksiomer (forutsetninger) eller deduseres fra disse eller tidligere deduserte fakta.

Ny!!: Filosofiens historie og Aksiomatisk-deduktivt system · Se mer »

Al-Farabi

Al-Farabis forestilte ansikt dukket opp på valutaen i Kasakhstan. Abū Naṣr al-Fārābī, fullt navn Muhammad ibn Muhammad ibn Tarkhan ibn Uzalagh al-Farabi (tyrkisk: Farabi, arabisk: أبو نصر محمد الفارابي‎ Abū Naṣr Muḥammad al-Fārābī, persisk: محمد فارابی), var en muslimsk polyhistor og en av de største vitenskapsmennene og filosofene i den islamske verden i sin tid.

Ny!!: Filosofiens historie og Al-Farabi · Se mer »

Al-Haitham

Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen, født 1. juli 965 i Basra, død 3. mars 1040 i Kairo) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Al-Haitham · Se mer »

Alain Badiou

Alain Badiou (født 1937 i Rabat) er fransk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Alain Badiou · Se mer »

Alasdair MacIntyre

Alasdair Macintyre (født 12. januar 1929 i Glasgow) er en britisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Alasdair MacIntyre · Se mer »

Albert Camus

Albert Camus (født 7. november 1913 i Mondovi i Algerie, død 4. januar 1960 i Villeblevin i departementet Yonne i Frankrike) var en fransk forfatter og filosof som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957.

Ny!!: Filosofiens historie og Albert Camus · Se mer »

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Ny!!: Filosofiens historie og Albert Einstein · Se mer »

Albertus Magnus

Albertus Magnus Albertus Magnus (Albert den store, født mellom 1193 og 1206 i Lauingen ved Donau, død 15. november 1280 i Köln) tysk filosof, teolog og naturvitenskapsmann.

Ny!!: Filosofiens historie og Albertus Magnus · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Filosofiens historie og Aleksander den store · Se mer »

Aleksander fra Afrodisias

Aleksander fra Afrodisias (fl. ca. 200 e.Kr.) var en gresk peripatetisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Aleksander fra Afrodisias · Se mer »

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Ny!!: Filosofiens historie og Alexandria · Se mer »

Alkinoos

Alkinoos (gresk: Ἀλκίνοος) var i henhold til gresk mytologi konge over et legendarisk sjøfarende folk kalt for faiakerne som Odyssevs møtte på sin reise.

Ny!!: Filosofiens historie og Alkinoos · Se mer »

Alkymi

Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. 1595 symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering. Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493–1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog. Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-».

Ny!!: Filosofiens historie og Alkymi · Se mer »

Allegori

Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.

Ny!!: Filosofiens historie og Allegori · Se mer »

Ammonios Sakkas

Ammonios Sakkas var en gresk filosof som virket i Alexandria på 200 tallet e.Kr Sakkas la grunnlaget for nyplatonismen, men kan kalles en middelplatoniker.

Ny!!: Filosofiens historie og Ammonios Sakkas · Se mer »

Analytisk filosofi

Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa.

Ny!!: Filosofiens historie og Analytisk filosofi · Se mer »

Anarkisme

Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.

Ny!!: Filosofiens historie og Anarkisme · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Filosofiens historie og Anatolia · Se mer »

Anaxagoras

Fantasifullt tresnitt fra en krønike fra Nürnberg, 1493 Anaxagoras (gresk: Ἀναξαγόρας; født 499 f.Kr., død 428 f.Kr.) var en filosof i det antikke Hellas.

Ny!!: Filosofiens historie og Anaxagoras · Se mer »

Anaximander

Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.

Ny!!: Filosofiens historie og Anaximander · Se mer »

Anaximenes

Anaximenes (på gresk: Άναξιμένη&#962) fra Milet (født ca. 585 f.Kr., død ca. 525 f.Kr.) var en gresk filosof fra siste halvdel av 500-tallet før vår tidsregning.

Ny!!: Filosofiens historie og Anaximenes · Se mer »

Anselm av Canterbury

Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury.

Ny!!: Filosofiens historie og Anselm av Canterbury · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Antikken · Se mer »

Antikkens filosofi

Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Antikkens filosofi · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Filosofiens historie og Antikkens Hellas · Se mer »

Antisthenes

Antisthenes (gresk: Ἀντισθένης; født ca. 444, død ca. 365 f. Kr.), grunnleggeren av den kyniske skolen, var en gresk filosof og en elev av Sokrates.

Ny!!: Filosofiens historie og Antisthenes · Se mer »

Antropologi

gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.

Ny!!: Filosofiens historie og Antropologi · Se mer »

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Ny!!: Filosofiens historie og Arabere · Se mer »

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Filosofiens historie og Aristoteles · Se mer »

Arkesilaos

Arkesilaos (gresk: Ἀρκεσίλαος), født ca.

Ny!!: Filosofiens historie og Arkesilaos · Se mer »

Arkhe

Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Første dag av skapelsen (fra 1493 Nürnberg-krøniken) Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt».

Ny!!: Filosofiens historie og Arkhe · Se mer »

Arkhytas

Arkhytas (gresk: Αρχύτας, født 428 f.Kr. i Tarentum, Magna Graecia i dagens Italia, død mellom 355 og 350 f.Kr.)Carl A. Huffman: Archytas of Tarentum, Cambridge 2005, s. 5ff.

Ny!!: Filosofiens historie og Arkhytas · Se mer »

Arkimedes

Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.

Ny!!: Filosofiens historie og Arkimedes · Se mer »

Arne Næss

Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.

Ny!!: Filosofiens historie og Arne Næss · Se mer »

Artenes opprinnelse

Originalutgaven av ''Artenes opprinnelse'' fra 1859. Artenes opprinnelse er Charles Darwins mest kjente bok.

Ny!!: Filosofiens historie og Artenes opprinnelse · Se mer »

Arthur Schopenhauer

Arthur Schopenhauer, portrett fra 1855 Arthur Schopenhauer som ung mann, portrettert av Ludwig Sigismund Ruhl i 1815. Arthur Schopenhauer (født 22. februar 1788 i Danzig i Preussen, død 21. september 1860 i Frankfurt am Main) var en tysk filosof, og sønn av forfatteren Johanna Schopenhauer.

Ny!!: Filosofiens historie og Arthur Schopenhauer · Se mer »

Aschehoug

H Aschehoug & Co W Nygaard AS, oftest kalt Aschehoug forlag eller bare Aschehoug (uttales «askehau»), er et norsk forlagskonsern, som i tillegg til forlagsdrift har store eierandeler i bokhandlerkjeder.

Ny!!: Filosofiens historie og Aschehoug · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Ny!!: Filosofiens historie og Astronomi · Se mer »

Ateisme

1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.

Ny!!: Filosofiens historie og Ateisme · Se mer »

Athanasius av Alexandria

Athanasius (født ca. 296, død 2. mai 373) var biskop av Alexandria.

Ny!!: Filosofiens historie og Athanasius av Alexandria · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Filosofiens historie og Athen · Se mer »

Atomisme

Demokrit, maleri av Hendrick Bloemaert (ca. 1601–1672) Atomisme (fra gresk atomos, i betydning «udelbar») er en filosofisk fysikkteori som utviklet seg fra flere antikke tradisjoner.

Ny!!: Filosofiens historie og Atomisme · Se mer »

Auguste Comte

Auguste Comte (fullt navn Isidore Marie Auguste François Xavier Comte; født 19. januar 1798, død 5. september 1857) var en fransk filosof og positivistisk tenker.

Ny!!: Filosofiens historie og Auguste Comte · Se mer »

Augustin av Hippo

St.

Ny!!: Filosofiens historie og Augustin av Hippo · Se mer »

Aventura Forlag

Aventura Forlag var et norsk forlag som ble grunnlagt i 1982.

Ny!!: Filosofiens historie og Aventura Forlag · Se mer »

Averroës

Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11. desember 1198 i Marrakech) var en spansk-marokkansk filosof, sharia-dommer, lege og mystiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Averroës · Se mer »

Avicenna

Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.

Ny!!: Filosofiens historie og Avicenna · Se mer »

Ayn Rand

Ayn Rand (født Alisa Zinovjevna Rozenbaum i St. Petersburg, død 6. mars 1982 i New York) var en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Ayn Rand · Se mer »

Østlig filosofi

Yin og yang, omgitt av trigram Østlig filosofi er ikke et enhetlig begrep.

Ny!!: Filosofiens historie og Østlig filosofi · Se mer »

Étienne Bonnot de Condillac

Étienne Bonnot de Condillac (født 30. september 1715, død 3. august 1780) var fransk filosof, logiker og katolsk prest.

Ny!!: Filosofiens historie og Étienne Bonnot de Condillac · Se mer »

Baruch de Spinoza

Benedictus de Spinoza (1632–1677), kalt Baruch Spinoza i synagogeprotokollene og kjent som Bento de Spinoza eller Bento d'Espiñoza i samfunnet han vokste opp i, var en nederlandsk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Baruch de Spinoza · Se mer »

Bastillen

Stormingen av Bastillen, maleri av Jean-Pierre Houël, 1789. Bastillen (fransk: Bastille, «befestning») var en fransk festning i Paris, formelt kjent som Bastille Saint-Antoine.

Ny!!: Filosofiens historie og Bastillen · Se mer »

Bergen

Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».

Ny!!: Filosofiens historie og Bergen · Se mer »

Bertrand Russell

Bertrand Arthur William Russell, den 3.

Ny!!: Filosofiens historie og Bertrand Russell · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Ny!!: Filosofiens historie og Bibelen · Se mer »

Bibliotek

Ski bibliotek i Akershus Biblioteket i den vesle, østerrikske klosterbyen Sankt Florian Bibliotek (av gresk: biblio.

Ny!!: Filosofiens historie og Bibliotek · Se mer »

Binomialformel

Binomialformelen er en viktig formel i matematikken som først ble bevist generelt av Newton.

Ny!!: Filosofiens historie og Binomialformel · Se mer »

Biologi

Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.

Ny!!: Filosofiens historie og Biologi · Se mer »

Blaise Pascal

Blaise Pascal (født 19. juni 1623 i Clermont-Ferrand i Frankrike, død 19. august 1662 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, oppfinner, filosof og religiøs forfatter.

Ny!!: Filosofiens historie og Blaise Pascal · Se mer »

Boëthius

Boëthius i fengslet (fra et manuskript av ''Filosofiens trøst'' fra 1385) Anicius Manlius Severinus Boëthius (født ca. 480 i Roma, død 524 eller 525) var en kristen filosof på 500-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Boëthius · Se mer »

Bonaventura

Bonaventura (født Giovanni di Fidanza, også kjent som Johannes Bonaventura; født ca. 1221, død 15. juli 1274) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og regnes som helgen av samme kirke.

Ny!!: Filosofiens historie og Bonaventura · Se mer »

Borgerlig

Borgerlig er et ord som har flere betydninger.

Ny!!: Filosofiens historie og Borgerlig · Se mer »

Borgerskap

Karikatur på det pene borgerskap i København, omkring 1890 Borgerskap, også bourgeoisi eller bursjoasi, som begrep brukes som betegnelse på den velstående, eiendomsbesittende, men ikke-adelige mellomklassen og etter hvert overklassen i det kapitalistiske samfunnet.

Ny!!: Filosofiens historie og Borgerskap · Se mer »

Botanikk

Botanikk er læren om planter og utgjør et av biologiens fagområder.

Ny!!: Filosofiens historie og Botanikk · Se mer »

Carl von Linné

Henripekka Kallio Carl von Linné (født i Råshult, død 10. januar 1778 i Uppsala) var en svensk naturforsker og lege.

Ny!!: Filosofiens historie og Carl von Linné · Se mer »

Cato den eldre

Marcus Porcius Cato (latin: M·PORCIVS·M·F·CATO; født 234 f.Kr., død 149 f.Kr.) var en romersk statsmann, ofte kalt «Censoren», Sapiens, Priscus eller «den eldre» for å adskille ham fra «den yngre», som var hans oldebarn.

Ny!!: Filosofiens historie og Cato den eldre · Se mer »

Charles Darwin

Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.

Ny!!: Filosofiens historie og Charles Darwin · Se mer »

Charles Montesquieu

Charles-Louis de Secondat Montesquieu, baron de la Brède et de Montesquieu, (født 18. januar 1689, død 10. februar 1755) var en fransk forfatter og politisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Charles Montesquieu · Se mer »

Charles S. Peirce

Charles Sanders Peirce (født 10. september 1839, død 19. april 1914) var en amerikansk matematiker, filosof og logiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Charles S. Peirce · Se mer »

Chicago

Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 714 856 (2012), inkludert forsteder er befolkningsantallet mellom 9 og 11 millioner.

Ny!!: Filosofiens historie og Chicago · Se mer »

Christian Wolff (filosof)

Minnetavle i Wrocław Christian Wolff (1679–1754) var en betydelig tysk polyhistor, jurist og matematiker, og en av de mest fremtredende filosofer i tiden mellom Leibniz og Kant.

Ny!!: Filosofiens historie og Christian Wolff (filosof) · Se mer »

Christina av Sverige

Christina av Sverige (også kjent som Maria Christina Alexandra og under kallenavnet Grev Donna; født, død) var regjerende dronning av Sverige fra 1632 til 1654 og senere teaterleder og produsent i Roma.

Ny!!: Filosofiens historie og Christina av Sverige · Se mer »

Claude Lévi-Strauss

Claude Lévi-Strauss (uttalt kloːd leviˈstʁoːs; født 28. november 1908 i Brussel, død 30. oktober 2009 i Paris) var en fransk professor i sosialantropologi.

Ny!!: Filosofiens historie og Claude Lévi-Strauss · Se mer »

Damaskios

Damaskios (Δαμάσκιος, født i Damaskus ca. 458, død etter 538) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.

Ny!!: Filosofiens historie og Damaskios · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Filosofiens historie og Danmark · Se mer »

David Hume

David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.

Ny!!: Filosofiens historie og David Hume · Se mer »

Deduksjon (filosofi)

Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.

Ny!!: Filosofiens historie og Deduksjon (filosofi) · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Ny!!: Filosofiens historie og Demokrati · Se mer »

Demokrit

Demokrit (gresk: Δημόκριτος, Dēmokritos, «valgt av folket»; født omkring 460 f.Kr. i Abdera i antikkens Hellas, død omkring 370 f.Kr.) var en innflytelsesrik førsokratisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Demokrit · Se mer »

Demon

Sankt Antonius' prøvelser» og skildrer eremittens kamp mot demonene i ørkenen. folkelige trosforestillinger. Dette gamle tresnittet viser en kone som mater «smådjeveler», på engelsk kalt ''demonic imps''. Det skandinaviske ordet puke kan brukes både om smådjevel og trollkatt. Demon (på gresk daimon, det vil si «guddom» «ånd», skrevet daemon på latin) er en betegnelse på ånder og guddommer, særlig onde, som forekommer i forskjellige religioner, myter og folketro.

Ny!!: Filosofiens historie og Demon · Se mer »

Den amerikanske revolusjon

Den amerikanske revolusjon varte fra 1775 til 1783.

Ny!!: Filosofiens historie og Den amerikanske revolusjon · Se mer »

Den engelske borgerkrigen

En allegori av den engelske borgerkrigen, malt av William Shakespeare Burton (1824 – 1916), ''The Wounded Cavalier'' – ''Den sårete kavalér'' (1855). Det avbilder en likblek kavalér som ligger såret på bakken, holdt oppe av en ung kvinne, mens en puritaner står i svart i bakgrunnen. Den engelske borgerkrigen er et samlebegrep for en serie væpnede konflikter som fant sted i England mellom 1642 og 1651.

Ny!!: Filosofiens historie og Den engelske borgerkrigen · Se mer »

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.

Ny!!: Filosofiens historie og Den franske revolusjon · Se mer »

Den gamle verden

Den gamle verden Våre forfedres oppfatning av verden 20 år forut for Christofer Columbus' oppdagelsesreiser (''Mapa del Mudo Conocido'' du ''Etymologiae of Isidorus'', 1472) Den gamle verden er synonym med de deler av kloden vår som var kjent for europeere før Amerika ble oppdaget, i prinsippet Afrika, Europa og Asia.

Ny!!: Filosofiens historie og Den gamle verden · Se mer »

Den generelle relativitetsteorien

Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.

Ny!!: Filosofiens historie og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »

Den industrielle revolusjon

Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.

Ny!!: Filosofiens historie og Den industrielle revolusjon · Se mer »

Den nye verden

''Carte d'Amérique'', Guillaume Delisle, c. 1774. «Den nye verden» er en betegnelse som oppstod omkring 1555 for å definere det amerikanske kontinentet, med de tilhørende øyer, som en helhet.

Ny!!: Filosofiens historie og Den nye verden · Se mer »

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Ny!!: Filosofiens historie og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »

Den vitenskapelige revolusjonen

Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på den store endringen innen tenkning i løpet av 1500- og 1600-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Den vitenskapelige revolusjonen · Se mer »

Den vitruviske mann

''Den vitruviske mann'' tegnet av Leonardo da Vinci ca. 1487. Den vitruviske mann eller Den vitruvianske mannen (på latin Homo Vitruvianus) er en proporsjonsstudie fra en skisseblokk til Leonardo da Vinci fra rundt år 1487.

Ny!!: Filosofiens historie og Den vitruviske mann · Se mer »

Denis Diderot

Denis Diderot (født 5. oktober 1713, død 31. juli 1784) var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi.

Ny!!: Filosofiens historie og Denis Diderot · Se mer »

Det franske vitenskapsakademiet

Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22.

Ny!!: Filosofiens historie og Det franske vitenskapsakademiet · Se mer »

Det kategoriske imperativ

Det kategoriske imperativ er et prinsipp for moralsk handling formulert av Immanuel Kant i verket Grunnlegging til moralens metafysikk fra 1785.

Ny!!: Filosofiens historie og Det kategoriske imperativ · Se mer »

Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab

En av Videnskabernes Selskabs publikasjioner, Maximilian Hells ''Observatio transitus Veneris ante discum Solis'' ("Iagttagelse af Venus' passage foran solskiven") fra 1770 Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab er et dansk forskningsakademi.

Ny!!: Filosofiens historie og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab · Se mer »

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Ny!!: Filosofiens historie og Det nye testamentet · Se mer »

Det ondes problem

Det ondes problem er innenfor religionsfilosofi og teologi det paradokset om det kan finnes en god, allmektig og allvitende gud samtidig med at det finnes ondskap i verden.

Ny!!: Filosofiens historie og Det ondes problem · Se mer »

Det ontologiske gudsbevis

Det ontologiske gudsbevis er et gudsbevis som først ble formulert av Anselm av Canterbury (1033–1109) og består i forenklet form av to premisser og en konklusjon: Gudsbeviset som kalles det «ontologiske» – i dette henseendet vil betegnelsen ontologi gjelde for enhver diskusjon som dreier seg om det værendes vesen – er det tredje av de store bevisene.

Ny!!: Filosofiens historie og Det ontologiske gudsbevis · Se mer »

Determinisme

Determinisme (av latin determinare.

Ny!!: Filosofiens historie og Determinisme · Se mer »

Dialektikk

Dialektikk er et filosofisk begrep som legger vekt på hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet, skjemamessig i en form der en tese fører til utviklingen av en antitese og kampen mellom disse fører til en syntese, en høyere enhet som dermed blir en ny tese i en ny dialektisk prosess.

Ny!!: Filosofiens historie og Dialektikk · Se mer »

Dialektisk materialisme

Dialektisk materialisme er betegnelse på marxismens kunnskapsteori og filosofi om utviklingen i naturen, menneskesamfunnet og den menneskelige tenkningen.

Ny!!: Filosofiens historie og Dialektisk materialisme · Se mer »

Differensial

Kraften fra motoren dreier hele differensialen (blå) og gir vridkraft til begge sider (rødt og gult) som i sin tur driver begge hjul. Hvis begge hjul har lik motstand vil planetdrevet (grønt) ikke rotere og begge hjul roterer med samme hastighet. Hvis den venstre side av drevet (rødt) møter motstand vil planetdrevet (grønt) rotere rundt og gi en ekstra rotasjon(opptil den dobbelte rotasjon) til den høyre side (gult). Differensial er en utvekslingsmekanisme som overfører dreiemoment fra én aksel til to andre aksler.

Ny!!: Filosofiens historie og Differensial · Se mer »

Diogenes

Diogenes er et gresk navn som betyr «født av Zevs» - en sammentrekning av Διος (Dios) som betyr «av Zevs» og γενης (genes) som betyr «født».

Ny!!: Filosofiens historie og Diogenes · Se mer »

Diogenes fra Sinope

Diogenes fra Sinope (gammelgresk:, Diogenēs ho Sinōpeus, født ca. 412 f.Kr., død ca. 325 f.Kr.) var en gresk filosof som er kjent for sin selvfornektelse og en av grunnleggerne av den kyniske filosofi.

Ny!!: Filosofiens historie og Diogenes fra Sinope · Se mer »

Dogmatikk

Dogmatikk (av gr. δόγμα, dógma, «mening, læresetning») er i sin bredeste forstand en systematisk fremstilling av læresetninger, og begrepet viser særlig til.

Ny!!: Filosofiens historie og Dogmatikk · Se mer »

Dogme

Dogme er det samme som læresetning.

Ny!!: Filosofiens historie og Dogme · Se mer »

Dualisme

Dualisme (latin dualis.

Ny!!: Filosofiens historie og Dualisme · Se mer »

Dyd

Personifiseringen av Dyd (''Arete'') i Efesos. Dyd (norrønt dygð), Bokmålsordboka er en moralsk verdifull egenskap.

Ny!!: Filosofiens historie og Dyd · Se mer »

Dypøkologi

Dypøkologien, grunnlagt av den norske filosofen Arne Næss, er et mer radikalt syn på økologien enn det mer allmenne vanlige «grunne» synet på økologien, som setter mennesket i sentrum.

Ny!!: Filosofiens historie og Dypøkologi · Se mer »

Edmund Burke

Edmund Burke (født i Dublin, død 9. juli 1797 på Gregories nær Beaconsfield i England) var en britisk politiker og politisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Edmund Burke · Se mer »

Edmund Husserl

Minneplate for Edmund Husserl i Prostějov, Tsjekkia. Teksten oversatt: ''Filosof Edmund Husserl. Født 8. april 1859 i Prostějov.'' Edmund Gustav Albrecht Husserl (født 8. april 1859 i Proßnitz i Mähren, død 27. april 1938 i Freiburg im Breisgau) var en tysk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Edmund Husserl · Se mer »

Egalitarisme

Egalitarisme (fra fransk: égal, «lik»), eller egalitarianisme, filosofi.no, er en tankeretning innen politisk filosofi som går inn for likhet av et eller annet slag, eksempelvis at individene får samme ressurstilgang, behandles likt eller har samme sosiale status.

Ny!!: Filosofiens historie og Egalitarisme · Se mer »

Eksistensialisme

Med klokken fra øverst til venstre: Søren Kierkegaard, Fjodor Dostojevskij, Jean-Paul Sartre, Friedrich Nietzsche Eksistensialisme er en filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens.

Ny!!: Filosofiens historie og Eksistensialisme · Se mer »

Ekstase

''Den hellige Teresas ekstase'', skulpturgruppe av Gianlorenzo Bernini (1652), Roma. Ekstase (gammelfransk: estaise, fra senlatin: extasis, avledet fra gresk: ἔκστασις. ékstasis, '«sinnsforvirring, begeistring»), Online Etymology Dictionary er en heftig følelse et individ har ved å bli satt utenfor sine sanser.

Ny!!: Filosofiens historie og Ekstase · Se mer »

Eleatene

Utsyn utover det arkeologiske feltet i Elea. Tårnet i bakgrunnen er fra middelalderen og bygd på levningene av et gresk tempel. Eleatene var en skole av førsokratiske filosofer fra den greske koloni Elea eller Elaia (i dag Velia) i Campania i sørlige Italia.

Ny!!: Filosofiens historie og Eleatene · Se mer »

Empedokles

Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.

Ny!!: Filosofiens historie og Empedokles · Se mer »

Empiri

Empiri (fra gresk empeirikós.

Ny!!: Filosofiens historie og Empiri · Se mer »

Empirisme

John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.

Ny!!: Filosofiens historie og Empirisme · Se mer »

Encyclopédie

Tittelsiden til encyklopediens første bind. Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers (Encyclopedi, eller et systematisk leksikon om vitenskapene, kunstartene og håndverkene) var en tidlig encyklopedi, som ble utgitt mellom 1751 og 1772 i Frankrike.

Ny!!: Filosofiens historie og Encyclopédie · Se mer »

Enevelde

Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.

Ny!!: Filosofiens historie og Enevelde · Se mer »

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Ny!!: Filosofiens historie og England · Se mer »

Epiktet

Epiktet eller Epiktetos (født ca. 55, død ca. 138) var en gresk stoisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Epiktet · Se mer »

Epikur

Epikur (gresk: Ἐπίκουρος, Epikuros; født 341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av den filosofiske retningen epikureismen.

Ny!!: Filosofiens historie og Epikur · Se mer »

Epikurisme

Louvre Museum Epikurisme er et filosofisystem som er basert på læren til Epikur, grunnlagt en gang rundt 307 f.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Epikurisme · Se mer »

Erasmus

Desiderius Erasmus Roterodamus (Erasmus, eller Desiderius Erasmus fra Rotterdam, opprinnelig Geert Geertsen; født 27. oktober 1466 (eller i 1469) i Gouda nær Rotterdam, død 12. juli 1536 i Basel) var en nederlandsk augustinerkorherre, teolog, 1500-tallets mest betydningsfulle humanist, og en glitrende latinist.

Ny!!: Filosofiens historie og Erasmus · Se mer »

Erasmus Darwin

Erasmus Darwin (født 12. desember 1731, død 18. april 1802) var en engelsk lege, botaniker, poet og oppfinner, og en av de fremste tenkere og filosofer i opplysningstiden i Midlands.

Ny!!: Filosofiens historie og Erasmus Darwin · Se mer »

Erkjennelsesteori

Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.

Ny!!: Filosofiens historie og Erkjennelsesteori · Se mer »

Esoterikk

Den esoteriske tradisjon er en «generisk betegnelse for en stor og komplisert gruppe av historiske fenomen» med visse fellestrekk, som kan forstås som en understrømning i europeisk åndsliv, med røtter tilbake til antikkens gnostisisme og hermetisme.

Ny!!: Filosofiens historie og Esoterikk · Se mer »

Estetikk

Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Ny!!: Filosofiens historie og Estetikk · Se mer »

Etikk

Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

Ny!!: Filosofiens historie og Etikk · Se mer »

Euklid

Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.

Ny!!: Filosofiens historie og Euklid · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Filosofiens historie og Europa · Se mer »

Evklid fra Megara

Evklid fra Megara (engelsk translitterasjon: Euclid; født ca. 450 f.Kr. i Megara i Hellas, død i 374 f.Kr.) var en gresk filosof og elev av Sokrates.

Ny!!: Filosofiens historie og Evklid fra Megara · Se mer »

Evolusjon

stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.

Ny!!: Filosofiens historie og Evolusjon · Se mer »

Evolusjonsbiologi

Evolusjonsbiologi er den grenen av biologien som undersøker hvordan evolusjon foregår.

Ny!!: Filosofiens historie og Evolusjonsbiologi · Se mer »

Evolusjonsteori

det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.

Ny!!: Filosofiens historie og Evolusjonsteori · Se mer »

Førsokratikerne

Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.

Ny!!: Filosofiens historie og Førsokratikerne · Se mer »

Første Mosebok

Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).

Ny!!: Filosofiens historie og Første Mosebok · Se mer »

Fenomenologi

Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer fra et førstepersonsperspektiv.

Ny!!: Filosofiens historie og Fenomenologi · Se mer »

Filolaos

Filolaos (ca. 470 f.Kr. – ca. 385 f.Kr.), gresk Φιλόλαος, var en gresk førsokratisk filosof, sterkt influert av den pytagoreiske skolen.

Ny!!: Filosofiens historie og Filolaos · Se mer »

Filon

Filon fra Alexandria (født ca. 20 f.Kr. i Alexandria i Egypt, død ca. 50 e.Kr.), også omtalt som Philo Alexandrinus, Philo Judaeus på latin (født ca. 20 f.Kr., død ca. 50 e.Kr.) var en jødisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Filon · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Filosofiens historie og Filosofi · Se mer »

Filosofi på 1500-tallet

Galileo Galilei. Portrett i kritt av Leone Leoni. 1500-tallets filosofi i Vesten omhandler filosofien i den siste delen av epoken renessansen og mot begynnelsen av tidlig moderne tid.

Ny!!: Filosofiens historie og Filosofi på 1500-tallet · Se mer »

Filosofi på 1600-tallet

Statue av Francis Bacon, London Portrett av Galileo Galilei, 1636 1600-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie som kommer mellom renessansen og opplysningstiden.

Ny!!: Filosofiens historie og Filosofi på 1600-tallet · Se mer »

Filosofi på 1700-tallet

Den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter den 26. august 1789 1700-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie som først og fremst var preget av tankene fra opplysningstiden som i seg selv var en kulturell bevegelse av intellektuelle i Europa som søkte å mobilisere fornuftens kraft for å reformere samfunnet og fremme kunnskap.

Ny!!: Filosofiens historie og Filosofi på 1700-tallet · Se mer »

Filosofi på 1800-tallet

sanskulotte'' under den franske revolusjonen. Kraften i den industrielle revolusjon i form av damplokomotivet. Barnearbeidere i en tekstilfabrikk. 1800-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie da ideene og filosofien fra opplysningstiden begynte å ebbe ut.

Ny!!: Filosofiens historie og Filosofi på 1800-tallet · Se mer »

Filosofiens trøst

Denne tidlige trykte boken har mange håndmalte illustrasjoner som viser «Fru Filosofi» og scener fra dagliglivet på 1400-tallet i belgiske Gent (1485) Filosofiens trøst (latinsk navn Consolatio Philosophiae) er et filosofisk verk av Boëthius som ble skrevet i år 524 e.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Filosofiens trøst · Se mer »

Forhistorisk tid

Forhistorisk grottekunst fra Pech Merle i Frankrike Forhistorisk tid eller før-litterær tid, også omtalt som førhistorisk og prehistorisk tid, er tidsperioden i menneskelig historie der de skriftlige kildene ikke finnes, sparsomme eller altfor usikre til å kunne gi et dekkende bilde av historien.

Ny!!: Filosofiens historie og Forhistorisk tid · Se mer »

Forskning

USAs nasjonalbibliotek Thomas Jefferson-bygningen, Washington, D.C. Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.

Ny!!: Filosofiens historie og Forskning · Se mer »

Fotoelektrisk effekt

Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.

Ny!!: Filosofiens historie og Fotoelektrisk effekt · Se mer »

Francesco Petrarca

Francesco Petrarca - Magnus poeta et historicus Francesco Petrarca (20. juli 1304 i Arezzo i Italia, død 19. juli 1374 i Arquà Petrarca ved Padova) var en italiensk lærd, dikter og tidlig humanist, best kjent for verket Canzoniere.

Ny!!: Filosofiens historie og Francesco Petrarca · Se mer »

Francis Bacon

Francis Bacon, 1.

Ny!!: Filosofiens historie og Francis Bacon · Se mer »

Francis Hutcheson

Francis Hutcheson (8. august 1694 – 8. august 1746) var en irskfødt skotsk filosof som ble en av grunnleggerne av den skotske opplysningstiden.

Ny!!: Filosofiens historie og Francis Hutcheson · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Filosofiens historie og Frankrike · Se mer »

Fransiskanerordenen

Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.

Ny!!: Filosofiens historie og Fransiskanerordenen · Se mer »

Fri vilje

Fri vilje eller viljesfrihet er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer.

Ny!!: Filosofiens historie og Fri vilje · Se mer »

Friedrich Nietzsche

Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig i Kongeriket Preussen, død 25. august 1900 i Weimar i Det tyske keiserrike) var en tysk filolog, filosof og musiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Friedrich Nietzsche · Se mer »

Frihet

opplyser verden»), som ble reist i New Yorks havn som en gave fra det franske folk i 1886, har utviklet seg til et symbol for frihet og vestlig demokrati. Internasjonalt farvann, (her mørkeblått) også kalt det åpne hav og det frie hav, er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.

Ny!!: Filosofiens historie og Frihet · Se mer »

Funksjonalisme (filosofi)

Funksjonalisme (latin fungi, utføre, fullføre) som filosofisk begrep er knyttet til Hilary Putnams bevissthetsfilosofiske teori om nervesystemets funksjoner i forhold til bevissthetstilstander.

Ny!!: Filosofiens historie og Funksjonalisme (filosofi) · Se mer »

Fyrsten

Fyrsten (Il Principe) er en bok skrevet av Niccolò Machiavelli (1469–1527), som levde i den norditalienske bystaten Firenze under renessansen.

Ny!!: Filosofiens historie og Fyrsten · Se mer »

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Filosofiens historie og Fysikk · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Filosofiens historie og Galileo Galilei · Se mer »

Gayatri Chakravorty Spivak

Gayatri Chakravorty Spivak (født 24. februar 1942 i Calcutta i Britisk India) er en indisk litteraturteoretiker, forfatter og professor ved Columbia University i New York.

Ny!!: Filosofiens historie og Gayatri Chakravorty Spivak · Se mer »

Geologi

«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.

Ny!!: Filosofiens historie og Geologi · Se mer »

Geometri

Geometri (gresk γεωμετρία; geo.

Ny!!: Filosofiens historie og Geometri · Se mer »

Georg Wilhelm Friedrich Hegel

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Georg Wilhelm Friedrich Hegel · Se mer »

George Berkeley

George Berkeley (født 12. mars 1685 i Kilkenny på Irland - med engelsk far, død 14. januar 1753) var en irsk filosof fra opplysningstiden som tilhører den britiske empiriske retning som især står i motsetning til den franske rasjonalisme.

Ny!!: Filosofiens historie og George Berkeley · Se mer »

Gilles Deleuze

Gilles Deleuze (født 18. januar 1925 i Paris i Frankrike, død 4. november 1995 samme sted) var en fransk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Gilles Deleuze · Se mer »

Giordano Bruno

Giordano Bruno (født Filippo Bruno; januar 1548 i Nola i Italia, henrettet 17. februar 1600 i Roma) var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære.

Ny!!: Filosofiens historie og Giordano Bruno · Se mer »

Giovanni Boccaccio

Giovanni Boccaccio (født 16. juni 1313 sannsynligvis i Toscana, død 21. desember 1375 i Certaldo, nær Firenze) var en italiensk dikter, forfatter og humanist.

Ny!!: Filosofiens historie og Giovanni Boccaccio · Se mer »

Giovanni Pico della Mirandola

Giovanni Pico della Mirandola (født 24. februar 1463 i Mirandola i det som nå er regionen Emilia-Romagna i Italia, død 17. november 1494 i Firenze) var en italiensk humanist, filosof, nyplatonist og arbeidet med forholdet mellom filosofi og teologi.

Ny!!: Filosofiens historie og Giovanni Pico della Mirandola · Se mer »

Gnostisisme

«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).

Ny!!: Filosofiens historie og Gnostisisme · Se mer »

Gorgias

Gorgias (gresk: Γοργίας; født ca. 485 f.Kr., død ca. 380 f.Kr.) var en gresk retoriker og sofist.

Ny!!: Filosofiens historie og Gorgias · Se mer »

Gottfried Leibniz

Gottfried Wilhelm von Leibniz (født i Leipzig i Sachsen, død 14. november 1716 i Hannover) var en tysk polyhistor.

Ny!!: Filosofiens historie og Gottfried Leibniz · Se mer »

Gotthold Ephraim Lessing

Gotthold Ephraim Lessing (født 22. januar 1729 i Kamenz i Markgrevskapet Oberlausitz (Sachsen), død 15. februar 1781 i Braunschweig) var den viktigste tyske dikter i opplysningstiden.

Ny!!: Filosofiens historie og Gotthold Ephraim Lessing · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Filosofiens historie og Gresk · Se mer »

Gresk litteratur

Kampen om Troja Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk.

Ny!!: Filosofiens historie og Gresk litteratur · Se mer »

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Ny!!: Filosofiens historie og Gud · Se mer »

Gudsbevis

Gudsbevis er filosofiske- eller logiske argumenter for eller imot eksistensen av Gud.

Ny!!: Filosofiens historie og Gudsbevis · Se mer »

Hans Skjervheim

Hans Skjervheim (født 9. oktober 1926 på Voss, død 22. februar 1999 i Voss) var en norsk filosof som særlig er kjent for sin tenkning om forholdet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap.

Ny!!: Filosofiens historie og Hans Skjervheim · Se mer »

Hans-Georg Gadamer

Leena Ruuskanen Hans-Georg Gadamer (født 11. februar 1900 i Marburg, død 13. mars 2002 i Heidelberg) var en tysk filosof innenfor den kontinentalfilosofiske tradisjonen, best kjent for å ha utvidet hermeneutikken gjennom sitt verk Sannhet og metode (Wahrheit und Methode) i 1960.

Ny!!: Filosofiens historie og Hans-Georg Gadamer · Se mer »

Harald Grimen

Harald Grimen (født 18. juli 1955 i Gulen, død 26. februar 2011) var en norsk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Harald Grimen · Se mer »

Høymiddelalderen

Katedralen Notre-Dame de Paris var et betydelig arkitektonisk bidrag fra middelalderen. Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca.

Ny!!: Filosofiens historie og Høymiddelalderen · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Ny!!: Filosofiens historie og Hebraisk · Se mer »

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Ny!!: Filosofiens historie og Heliosentrisme · Se mer »

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Ny!!: Filosofiens historie og Hellenisme · Se mer »

Hellenistisk jødedom

Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Hellenistisk jødedom · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Heraklit

''Heraklit av Johannes Moreelse (1602–1634)'' Heraklit (gresk: Ἡράκλειτος; født 540, død 480 f.Kr.), den dunkle, var en filosof som hevdet at urstoffet var ild og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.

Ny!!: Filosofiens historie og Heraklit · Se mer »

Hermetisme

Asklepios'' er de mest kjente. Illustrasjon: fra en mosaikk i gulvet på katedralen i Siena, fra 1480-tallet. Hermetisme kalles den synkretistiske åndsretning som finner sitt fremste litterære uttrykk i Corpus Hermeticum - en samling bestående av sytten antikke tekster, som stammer fra 200- og 300-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Hermetisme · Se mer »

Hierarki

Hierarki betyr «rangordning».

Ny!!: Filosofiens historie og Hierarki · Se mer »

Hilary Putnam

Hilary Whitehall Putnam (født 31. juli 1926 i Chicago, død 13. mars 2016) var en amerikansk filosof som var en sentral skikkelse i vestlig filosofi siden 1960-tallet, særlig innen bevissthetsfilosofi, språkfilosofi og vitenskapsfilosofi.

Ny!!: Filosofiens historie og Hilary Putnam · Se mer »

Hippias fra Elis

Hippias fra Elis (gresk: Ἱππίας) var en gresk sofist på slutten av det 5.

Ny!!: Filosofiens historie og Hippias fra Elis · Se mer »

Historie

''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.

Ny!!: Filosofiens historie og Historie · Se mer »

Historisme

Strawberry Hill, kobberstikk fra 1700-tallet Sacré-Cœur i Paris er en nybysantinsk kirke Historisme er den arkitektoniske perioden som behersket europeisk og vestlig arkitektur og innredning fra midten av 1800-tallet og frem til ca.

Ny!!: Filosofiens historie og Historisme · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Horats · Se mer »

Humanisme

Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.

Ny!!: Filosofiens historie og Humanisme · Se mer »

Hypotetisk-deduktiv metode

Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Hypotetisk-deduktiv metode eller en hypotetisk-deduktiv modell er en vitenskapelig metode.

Ny!!: Filosofiens historie og Hypotetisk-deduktiv metode · Se mer »

Idealisme

Hegel. Idealisme er den filosofiske oppfatning at virkeligheten er grunnleggende mental, mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.

Ny!!: Filosofiens historie og Idealisme · Se mer »

Ignaz Semmelweis

Ignaz Philipp Semmelweis (opprinnelig Ignác Fülöp Semmelweis (ungarsk) (født 1. juli 1818 i Budapest, død 13. august 1865 i Döbling ved Wien) var en ungarsk-østerriksk lege som påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Rent generelt førte hans funn over tid til en forståelse av sykehusinfeksjoner.

Ny!!: Filosofiens historie og Ignaz Semmelweis · Se mer »

Immanuel Kant

Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.

Ny!!: Filosofiens historie og Immanuel Kant · Se mer »

Integrasjon

Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.

Ny!!: Filosofiens historie og Integrasjon · Se mer »

Ireneus av Lyon

Ireneus av Lyon (født ca. 125 i Smyrna (nå Izmir i Tyrkia), død ca. 203) var en fremtredende person i oldkirken.

Ny!!: Filosofiens historie og Ireneus av Lyon · Se mer »

Isaac Newton

Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Isaac Newton · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Filosofiens historie og Italia · Se mer »

Jacques Derrida

Jacques Derrida (født Jackie Élie Derrida 15. juli 1930 i El Biar ved Alger, død 9. oktober 2004 i Paris) var en fransk filosof og forfatter.

Ny!!: Filosofiens historie og Jacques Derrida · Se mer »

Jacques Lacan

Jacques-Marie-Émile Lacan (født 13. april 1901, død 9. september 1981) var en fransk psykoanalytiker og psykiater.

Ny!!: Filosofiens historie og Jacques Lacan · Se mer »

Jamblikos

Jamblikos, Iamblikhos eller Iamblikhos Khalkidensis (Ιάμβλιχος, født i Chalkis i Syria ca. 245, død ca. 330) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole, med en særlig, metafysisk orientert interesse for Pytagoras og pytagoreismen.

Ny!!: Filosofiens historie og Jamblikos · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Ny!!: Filosofiens historie og Jødedom · Se mer »

Jürgen Habermas

Jürgen Habermas (født 18. juni 1929 i Gummersbach) er en tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurter-skolen.

Ny!!: Filosofiens historie og Jürgen Habermas · Se mer »

Jean le Rond d’Alembert

Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Jean le Rond d’Alembert · Se mer »

Jean-François Lyotard

Jean-François Lyotard (født 10. august 1924, død 21. april 1998) var en fransk filosof og litteraturteoretiker, ofte betegnet som postmodernist.

Ny!!: Filosofiens historie og Jean-François Lyotard · Se mer »

Jean-Jacques Rousseau

Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike.

Ny!!: Filosofiens historie og Jean-Jacques Rousseau · Se mer »

Jean-Paul Sartre

Jean-Paul Sartre (født 21. juni 1905, død 15. april 1980) var en fransk eksistensialistisk filosof, dramatiker, romanforfatter, politisk aktivist, intellektuell og litteraturkritiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Jean-Paul Sartre · Se mer »

Jeremy Bentham

Jeremy Bentham (født 15. februar 1748 i London, død 6. juni 1832 i London) var en britisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Jeremy Bentham · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Ny!!: Filosofiens historie og Jesus Kristus · Se mer »

Johann Gottfried von Herder

Johann Gottfried von Herder (født 25. august 1744 i Mohrungen i Preussen, død 18. desember 1803 i Weimar i hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach) var en tysk dikter, filosof og teolog under den tyske Weimarklassisismen.

Ny!!: Filosofiens historie og Johann Gottfried von Herder · Se mer »

Johann Gutenberg

Johann Gutenberg (født ca. 1400 i Mainz, døde samme sted i 1468) var en tysk gullsmed og metallurg som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten, det vil si masseframstilling av bøker trykt med løse (enkeltvise) bokstavtyper.

Ny!!: Filosofiens historie og Johann Gutenberg · Se mer »

Johann Wolfgang von Goethe

«Goethe in der Campagna» Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann.

Ny!!: Filosofiens historie og Johann Wolfgang von Goethe · Se mer »

Johannes Khrysostomos

Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13. september).

Ny!!: Filosofiens historie og Johannes Khrysostomos · Se mer »

Johannes Reuchlin

Johannes Reuchlin (22. februar 1455 i Pforzheim – 30. juni 1522 ved kurstedet Liebenzell) var en tysk humanist og filolog som også bidro til gjennomføringen av reformasjonen i Tyskland.

Ny!!: Filosofiens historie og Johannes Reuchlin · Se mer »

John Dewey

John Dewey (født 20. oktober 1859, død 1. juni 1952) var en amerikansk psykolog, pedagog, politisk kommentator, aktivist og filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og John Dewey · Se mer »

John Duns Scotus

John Duns Scotus (født ca. 1266 muligens i Duns i Skottland, død 8. november 1308 i Köln) var en skotsk skolastisk filosof, logiker og teolog som tilhørte fransiskanerordenen.

Ny!!: Filosofiens historie og John Duns Scotus · Se mer »

John Locke

John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.

Ny!!: Filosofiens historie og John Locke · Se mer »

John Stuart Mill

John Stuart Mill (1806–1873) var en britisk filosof som også øvde innflytelse på økonomisk tenkning.

Ny!!: Filosofiens historie og John Stuart Mill · Se mer »

Jon Hellesnes

Jon Hellesnes (født 16. september 1939 på Voss) er en norsk forfatter og filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Jon Hellesnes · Se mer »

Jonia

Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.

Ny!!: Filosofiens historie og Jonia · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Filosofiens historie og Jorden · Se mer »

Julia Kristeva

Julia Kristeva (født 24. juli 1941 i Sliven i Bulgaria) er en bulgarsk-født fransk psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter.

Ny!!: Filosofiens historie og Julia Kristeva · Se mer »

Justin Martyr

Justinus martyren (lat.: Iustinus Martyr, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca. 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca. 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april. Justinus konverterte til kristendommen da han var ca. tretti år gammel etter å ha lest Bibelen foruten å ha blitt inspirert av de kristne martyrene. Hans foreldre var ikke-kristne grekere som hadde kommet til Palistinia som kolonister. Justinius fikk omfattende utdannelse i retorikk, poesi og historie. Hans største interesse innen filosofien var sannhetsbegrepet. På ulike skoler i Efesus og i Alexandria satte han seg inn i samtlige filosofiske system; det stoiske, det peripatetiske, det platonske, men fant ingen fullstendig tilfredsstillelse i noen av dem. Han bidro også til å formulere kirkens teologi omkring begrepet Logos. Han forfattet også flere apologetiske skrifter som forsvarte kristendommen mot blant annet jødedommen. I sine siste år bodde han i Roma, hvor han også skrev sine mest kjente og bevarte skrifter. Apologien var et forsvarsskrift for de kristne, og ble skrevet rundt år 150. Dialog med jøden Tryphon er datert til ca. 160. Dette skriftet er en gjengivelse av en samtale som kan ha funnet sted. Justin diskuterer med jøden Tryfon om Jesus er Messias og om den jødiske lov fortsatt er forpliktende. Justinius led martyrdøden i Roma sammen med seks av sine mest trofaste elever.

Ny!!: Filosofiens historie og Justin Martyr · Se mer »

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.

Ny!!: Filosofiens historie og Justinian I den store · Se mer »

Karl Marx

Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom.

Ny!!: Filosofiens historie og Karl Marx · Se mer »

Karl Popper

Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Karl Popper · Se mer »

Karneades

Karneades (født 215/14 f.Kr. i Kyrene, død 129/28 f.Kr. i Athen) var en gresk filosof fra hellenistisk tid.

Ny!!: Filosofiens historie og Karneades · Se mer »

Katolisisme

Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.

Ny!!: Filosofiens historie og Katolisisme · Se mer »

Kausalitet

Isaac Newtons bevegelseslover gjorde det mulig å predikere gjenstanders bevegelser i rommet. Kausalitet eller årsakssammenheng er forholdet mellom årsak og virkning.

Ny!!: Filosofiens historie og Kausalitet · Se mer »

Kirkefedre

Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.

Ny!!: Filosofiens historie og Kirkefedre · Se mer »

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Ny!!: Filosofiens historie og Kjemi · Se mer »

Kleanthes

Kleanthes (gresk: Κλεάνθης, Kleanthēs; født ca. 331 f.Kr., død ca. 232 f.Kr.), fra Assos, fra en antikk gresk stoisk filosof og etterfølger av Zenon som andre overhode (gresk: σχολάρχης, skolarkes) av den stoiske filosofiskole i Athen.

Ny!!: Filosofiens historie og Kleanthes · Se mer »

Klemens av Alexandria

Klemens av Alexandria (gresk: Κλήμης ὁ Ἀλεξανδρεύς; latin: Titus Flavius Clemens, født ca. 150 i Athen, død ca. 215-217) var en gresk oldkirkelig teolog og en meget innflytelsesrik lærer i Alexandria i Egypt.

Ny!!: Filosofiens historie og Klemens av Alexandria · Se mer »

Klima

Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.

Ny!!: Filosofiens historie og Klima · Se mer »

Konklusjon

En konklusjon er en slutning tatt på grunnlag av en rekke premisser overveielser, observasjoner eller undersøkelser.

Ny!!: Filosofiens historie og Konklusjon · Se mer »

Konservatisme

The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».

Ny!!: Filosofiens historie og Konservatisme · Se mer »

Konstantin den store

Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.

Ny!!: Filosofiens historie og Konstantin den store · Se mer »

Kontinental filosofi

Kontinental filosofi refererer til de forskjellige filosofiske strømingene og bevegelsene på det europeiske fastlandet, altså uten England.

Ny!!: Filosofiens historie og Kontinental filosofi · Se mer »

Kosmogoni

Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.

Ny!!: Filosofiens historie og Kosmogoni · Se mer »

Kreasjonisme

2018 Kreasjonisme (fra engelsk creationism, av latin creatio som betyr «skapelse») er overbevisningen og læren om at verden ble til slik skapelsesberetningen i Første Mosebok forteller.

Ny!!: Filosofiens historie og Kreasjonisme · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Filosofiens historie og Kristendom · Se mer »

Kritias

Kritias (gammelgresk Κριτίας, Kritías; født rundt 460 f.Kr i Athen, død 403 f.Kr. ved Mounychia nær Pireus) var en athensk oligarkisk politiker, filosof, forfatter og dikter.

Ny!!: Filosofiens historie og Kritias · Se mer »

Kritikk av den rene fornuft

Titelsiden på utgaven fra 1781. Kritikk av den rene fornuft (Kritik der reinen Vernunft) er en bok som regnes ofte som filosofen Immanuel Kants mest betydningsfulle verk.

Ny!!: Filosofiens historie og Kritikk av den rene fornuft · Se mer »

Kunst

Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.

Ny!!: Filosofiens historie og Kunst · Se mer »

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Ny!!: Filosofiens historie og Kvantemekanikk · Se mer »

Kynisme

Byste av Antisthenes, den første kyniker. Kynisme (gresk Kυνισμός, latin Cynici) er i dag en betegnelse for oppfattelsen hos de som hevder at den grunnleggende intensjon bak alle menneskelige handlinger er egen vinning, og som derfor ikke er villige til å akseptere oppriktighet, dyder eller altruisme (motsatt av egoisme) som motivasjon.

Ny!!: Filosofiens historie og Kynisme · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Filosofiens historie og Latin · Se mer »

Leviathan (bok)

Forsiden av førsteutgaven av ''Leviathan'' Leviathan er en bok skrevet i 1651 av den engelske filosofen Thomas Hobbes (1588–1679).

Ny!!: Filosofiens historie og Leviathan (bok) · Se mer »

Levkippos

Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia) var en gresk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Levkippos · Se mer »

Liberalisme

Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.

Ny!!: Filosofiens historie og Liberalisme · Se mer »

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Ny!!: Filosofiens historie og Lingvistikk · Se mer »

Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Ny!!: Filosofiens historie og Logikk · Se mer »

Louis Althusser

Louis Althusser (født 16. oktober 1918 i Algerie, død 22. oktober 1990 i Frankrike) var en fransk marxistisk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Louis Althusser · Se mer »

Lucretius

Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (født ca. 95 f.Kr., død ca. 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Lucretius · Se mer »

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg (født i Bergen,Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen. død 28. januar 1754 i København) var en norsk/dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark.

Ny!!: Filosofiens historie og Ludvig Holberg · Se mer »

Ludwig Wittgenstein

Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi.

Ny!!: Filosofiens historie og Ludwig Wittgenstein · Se mer »

Lykke

Lykke og lykkefølelse forklares forskjellig innenfor psykologi, filosofi og religion, men henger tett sammen med glede. Bildet viser en amerikansk brud og hennes brudepike, begge tilsynelatende lykkelige. Glede i et parforhold framstilt i ''Tacuinum Sanitatis'', et populært middelaldermanuskript basert på den arabiske ''Taqwin al‑sihha'', en medisinsk håndbok om urter, helse og velvære. Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette.

Ny!!: Filosofiens historie og Lykke · Se mer »

Maimonides

Moshe ben Maimon (hebraisk:, Mōšè ben Maymōn; 30. mars 1135—13. desember 1204), mest kjent som Maimonides eller (særlig i jødisk tradisjon) Rambam, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.

Ny!!: Filosofiens historie og Maimonides · Se mer »

Marcus Aurelius

Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.

Ny!!: Filosofiens historie og Marcus Aurelius · Se mer »

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Ny!!: Filosofiens historie og Marcus Tullius Cicero · Se mer »

Marsilio Ficino

Marsilio Ficino (født 19. oktober 1433 i Figline nær Firenze i Italia, død 1. oktober 1499 i Careggi) var en italiensk filosof, filolog, lege, prest og humanist.

Ny!!: Filosofiens historie og Marsilio Ficino · Se mer »

Martin Heidegger

Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Martin Heidegger · Se mer »

Marxisme

Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.

Ny!!: Filosofiens historie og Marxisme · Se mer »

Matematiker

En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.

Ny!!: Filosofiens historie og Matematiker · Se mer »

Matematikk

Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.

Ny!!: Filosofiens historie og Matematikk · Se mer »

Matematisk analyse

Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.

Ny!!: Filosofiens historie og Matematisk analyse · Se mer »

Maurere

Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen.

Ny!!: Filosofiens historie og Maurere · Se mer »

Maurice Merleau-Ponty

Maurice Merleau-Ponty (født 14. mars 1908, død 4. mai 1961) var en fransk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Maurice Merleau-Ponty · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Filosofiens historie og Månen · Se mer »

Medisin

Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.

Ny!!: Filosofiens historie og Medisin · Se mer »

Meditasjon

Meditasjon er samlebetegnelse for systematisk anvendte psykiske og kroppslige øvelser, som har til hensikt å øve opp og senere vedlikeholde evnen til å raskt oppnå (og holde på) en bestemt sinnstilstand.

Ny!!: Filosofiens historie og Meditasjon · Se mer »

Mekanikk

Mekanikk er den grenen av fysikken som omhandler bevegelse, forskyvninger, spenninger og stabilitet av partikler og legemer.

Ny!!: Filosofiens historie og Mekanikk · Se mer »

Metafysikk

Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.

Ny!!: Filosofiens historie og Metafysikk · Se mer »

Michel de Montaigne

Michel Eyquem de Montaigne (født 28. februar 1533, død 13. september 1592) var en fransk adelsmann, borgermester, dommer og forfatter som introduserte essayet som litterær sjanger under betegnelsen essai (gammelfransk un essai.

Ny!!: Filosofiens historie og Michel de Montaigne · Se mer »

Michel Foucault

Paul-Michel Foucault (født 15. oktober 1926, død 26. juni 1984) var en fransk filosof og idehistoriker.

Ny!!: Filosofiens historie og Michel Foucault · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Filosofiens historie og Middelalderen · Se mer »

Middelalderens filosofi

de syv frie kunstartene, bilde fra ''Hortus deliciarum'' av Herrad von Landsberg, 1100-tallet. Middelalderens filosofi er begrenset til filosofien i Europa i den tiden som kalles for middelalderen, en periode som løselig strekker seg fra det vestlige Romerrikets sammenbrudd på 500-tallet e.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Middelalderens filosofi · Se mer »

Moderne filosofi

Moderne filosofi er et begrep som er utbredt utenfor Norge, og som refererer til filosofi praktisert i Vest-Europa og Nord-Amerika mellom det 1600-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Moderne filosofi · Se mer »

Moral

Åha en moral innebærer at de normer, verdier og holdninger man praktiserer er akseptert og innehar en objektiv gyldighet (det at noe er gjeldende eller gangbart).

Ny!!: Filosofiens historie og Moral · Se mer »

Morsmål

Morsmål er det flere definisjoner av.

Ny!!: Filosofiens historie og Morsmål · Se mer »

Mystikk

Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.

Ny!!: Filosofiens historie og Mystikk · Se mer »

Myte

Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Ny!!: Filosofiens historie og Myte · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Filosofiens historie og Mytologi · Se mer »

Nahmanides

Nahmanides, også kjent som Rabbi Moses ben Naḥman Girondi, Bonastruc ça Porta og ved hans akronym Ramban, (født 1194 i Gerona, død 1270 i Israels land), var en ledende jødisk lærd, katalansk rabbiner, filosof, lege, kabbalist og bibelkommenator.

Ny!!: Filosofiens historie og Nahmanides · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Ny!!: Filosofiens historie og Napoléon Bonaparte · Se mer »

Naturfilosofi

Isaac Newton kalte sin vitenskapelige avhandling fra 1687 for Philosophiæ naturalis principia mathematica: ''matematiske prinsipper for naturlig filosofi''. Naturfilosofi eller naturens filosofi (kjent på latin som philosophia naturalis) er et begrep brukt om de objektive studier av naturen og det fysiske univers.

Ny!!: Filosofiens historie og Naturfilosofi · Se mer »

Naturrett

Delacroix. Naturrett (latin: lex naturalis eller jus naturale) er en teori om at det finnes rettsprinsipper som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de er universelt gjeldende, til forskjell fra positiv rett og moralsk nihilisme.

Ny!!: Filosofiens historie og Naturrett · Se mer »

Naturvitenskap

Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.

Ny!!: Filosofiens historie og Naturvitenskap · Se mer »

New York

New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.

Ny!!: Filosofiens historie og New York · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Ny!!: Filosofiens historie og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Niccolò Machiavelli

Niccolò di Bernardo dei Machiavelli (født 3. mai 1469 i Firenze, død 21. juni 1527 samme sted) var en italiensk forfatter, statsmann, diplomat og filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Niccolò Machiavelli · Se mer »

Nicolas Malebranche

Nicolas Malebranche (født 6. august 1638 i Paris, død 13. oktober 1715 samme sted) var en fransk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Nicolas Malebranche · Se mer »

Nikolaus av Cusa

Nikolaus av Cusa (latinisering av Kues, også kalt Nicolaus Cusanus) (født 1401 i Kues an der Mosel (idag Bernkastel-Kues), død 11. august 1464 i Todii Umbria) var en kirkemann, kardinal og polyhistor, som gjelder som en betydningfull filosof og matematiker av det 15. århundre.

Ny!!: Filosofiens historie og Nikolaus av Cusa · Se mer »

Nikolaus Kopernikus

Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.

Ny!!: Filosofiens historie og Nikolaus Kopernikus · Se mer »

Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen (født 29. mai 1943 i Bergen) er en norsk filosof, forfatter og statsstipendiat.

Ny!!: Filosofiens historie og Nina Karin Monsen · Se mer »

Noam Chomsky

Avram Noam Chomsky (født 7. desember 1928) er en amerikansk sakprosaforfatter, filosof og politisk aktivist.

Ny!!: Filosofiens historie og Noam Chomsky · Se mer »

Nobelprisen i fysikk

Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.

Ny!!: Filosofiens historie og Nobelprisen i fysikk · Se mer »

Nominalisme

William av Ockham (ca. 1285–1347) regnes som nominalismens fremste talsmann Nominalisme (av latin nomen.

Ny!!: Filosofiens historie og Nominalisme · Se mer »

Nydarwinisme

Nydarwinisme er den syntetiske teorien som på 1930–40-tallets ble dannet ved å kombinere Darwins opprinnelige evolusjonsteori (darwinisme) med kunnskapen om hvordan genetisk arv foregår, som hadde blitt utviklet siden sent på 1800-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Nydarwinisme · Se mer »

Nyplatonisme

Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.

Ny!!: Filosofiens historie og Nyplatonisme · Se mer »

Observasjon

En observatør overvåker himmelen over London under slaget om Storbritannia. St. Pauls katedral i bakgrunnen. Observasjon, NAOB betyr iakttagelse, enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene.

Ny!!: Filosofiens historie og Observasjon · Se mer »

Okkultisme

Ordet okkult kommer fra det latinske ordet Occultus (tilslørt, skjult, hemmelig), og viser til «kunnskap om det skjulte».

Ny!!: Filosofiens historie og Okkultisme · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Filosofiens historie og Oldtidens Egypt · Se mer »

Om det tragiske

Om det tragiske var den filosofiske doktorgraden til Peter Wessel Zapffe, og ble første gang utgitt som bok i 1941.

Ny!!: Filosofiens historie og Om det tragiske · Se mer »

Ontologi

Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.

Ny!!: Filosofiens historie og Ontologi · Se mer »

Oppdrift

På grunn av høyt saltinnhold er oppdriften i Dødehavet høy. Oppdrift eller flyteevne er en oppadrettet kraft som virker på et legeme som er helt eller delvis nedsenket i en væske (eller en gass).

Ny!!: Filosofiens historie og Oppdrift · Se mer »

Oppfinner

Da Vincis design på sin flygemaskin En oppfinner er en person som finner på eller oppdager nye metoder, hjelpemidler eller anordning for å utføre en oppgave.

Ny!!: Filosofiens historie og Oppfinner · Se mer »

Opplysningstiden

Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.

Ny!!: Filosofiens historie og Opplysningstiden · Se mer »

Oraklet i Delfi

300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.

Ny!!: Filosofiens historie og Oraklet i Delfi · Se mer »

Origenes

Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.

Ny!!: Filosofiens historie og Origenes · Se mer »

Pablo Picasso

Pablo Picasso (født 25. oktober 1881, død 8. april 1973) var en spansk kunstner, ansett som en av de største kunstnerne på 1900-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Pablo Picasso · Se mer »

Paradigme

Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.

Ny!!: Filosofiens historie og Paradigme · Se mer »

Parmenides

Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.

Ny!!: Filosofiens historie og Parmenides · Se mer »

Personalisme

Personalismen er et filosofisk begrep og en skoleretning som er avledet av en refleksjon av «personen» i filosofisk forstand.

Ny!!: Filosofiens historie og Personalisme · Se mer »

Peter Abelard

Peter Abelard (latin: Petrus Abaelardus eller Abailardus, fransk: Pierre Abélard; født 1079, død 21. april 1142) var en fransk filosof, teolog, musiker, poet og tidligskolastiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Peter Abelard · Se mer »

Peter Wessel Zapffe

Peter Wessel Zapffe (født 18. desember 1899 i Tromsø, død 12. oktober 1990 i Asker) var en norsk forfatter, filosof, jurist og fjellklatrer.

Ny!!: Filosofiens historie og Peter Wessel Zapffe · Se mer »

Philosophiæ naturalis principia mathematica

Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.

Ny!!: Filosofiens historie og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Filosofiens historie og Platon · Se mer »

Platons akademi

Raphaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Platons akademi (gresk: Ἀκαδήμεια, akademia) ble grunnlagt av filosofen Platon ca år 387 f.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Platons akademi · Se mer »

Platons hulelignelse

Platons hulelignelse Hulen; man skal forestille seg at fangene sitter nedenfor en avsats og ser på skyggen av individer som står i huleåpningen. Platons hulelignelse (eller bare hulelignelsen) er kanskje den mest kjente blant hans mange metaforer og lignelser.

Ny!!: Filosofiens historie og Platons hulelignelse · Se mer »

Plotin

Plotin eller Plotinos (gresk Plōtínos, latin Plotinus) (født 205 i Lykopolis i Egypt, død 270 i Minturnae i Campania) var en gresk filosof, allment sett på som grunnlegger av nyplatonismen.

Ny!!: Filosofiens historie og Plotin · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Filosofiens historie og Plutark · Se mer »

Poesi

Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.

Ny!!: Filosofiens historie og Poesi · Se mer »

Polemikk

Tittelsiden til Thomas Murners anti-lutherske polemiske skrift ''Von dem grossen Lutherischen Narren wie ihn Doctor Murner beschworen hat'' fra 1522. Polemikk (fra gresk polemike (tekhne) «krigskunst», til polemos «krig»), NAOB er en betegnelse på særlig heftig diskusjon og argumentasjon, gjendrivning og imøtegåelse av andres påstander og meninger, da gjerne i skriftlig form som i litterær strid eller en ordstrid.

Ny!!: Filosofiens historie og Polemikk · Se mer »

Politikk

Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.

Ny!!: Filosofiens historie og Politikk · Se mer »

Politisk filosofi

Politisk filosofi eller politisk teori er en filosofisk og statsvitenskapelig disiplin som beskjeftiger seg med filosofiske studier av politiske problemstillinger.

Ny!!: Filosofiens historie og Politisk filosofi · Se mer »

Polyteisme

Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.

Ny!!: Filosofiens historie og Polyteisme · Se mer »

Populærkultur

imitere ham i en konkurranse i 2005. Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, videospill og internett.

Ny!!: Filosofiens historie og Populærkultur · Se mer »

Porfyrios

Porfyrios (gammelgresk: Πορφύριος; latin: Porphyrius, opprinnelig Malchus (syrisk, «konge»); født i 232 eller 233 i Tyr, død 304 i Roma) var en nyplatonsk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Porfyrios · Se mer »

Poseidonios

Poseidonios (gresk: Ποσειδώνιος, i betydningen «av Poseidon») med tilnavnene «fra Apameia» (ὁ Ἀπαμεύς) eller «fra Rhodos» (ὁ Ῥόδιος) (født ca. 135 f.Kr., død 51 f.Kr.), var gresk Sarton, George (1936): «The Unity and Diversity of the Mediterranean World» i: Osiris 2, s. 406-463.

Ny!!: Filosofiens historie og Poseidonios · Se mer »

Positivisme

Positivismen var en av de mest betydningsfulle filosofiske retningene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Positivisme · Se mer »

Postmodernisme

Eksempel på postmoderne arkitektur Postmodernisme er en bevegelse sent på 1900-tallet innen kunst, litteratur, arkitektur, og litterære kritikk som var et oppbrudd fra modernismen.

Ny!!: Filosofiens historie og Postmodernisme · Se mer »

Poststrukturalisme

Poststrukturalisme er en retning innenfor samfunnsfag og humaniora.

Ny!!: Filosofiens historie og Poststrukturalisme · Se mer »

Pragmatisme

Pragmatismen er en retning innen filosofien som var dominerende i USA i første del av 1900-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Pragmatisme · Se mer »

Premiss

Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.

Ny!!: Filosofiens historie og Premiss · Se mer »

Profeti

En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.

Ny!!: Filosofiens historie og Profeti · Se mer »

Proklos

Proklos (Πρόκλος ὁ Διάδοχος, Próklos ho Diádokhos, født i Konstantinopel ca. 410, oppvokst i Lykia, død 17. april 485 i Athen) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.

Ny!!: Filosofiens historie og Proklos · Se mer »

Protagoras

Protagoras (gresk: Πρωταγόρας) (født ca. 490 f.Kr., død 420 f.Kr.) var førsokratisk gresk filosof og av Platon oppgitt som en av sofistene («vismenn», «lærere mot betaling»).

Ny!!: Filosofiens historie og Protagoras · Se mer »

Protestantisme

Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.

Ny!!: Filosofiens historie og Protestantisme · Se mer »

Pseudovitenskap

Maria Laanjärv, 2014 USA, 2007 Pseudovitenskap (fra gresk ψεύδω pséudō- «falsk») er noe som virker som eller utgir seg for å være vitenskapelig, men som ikke følger alminnelig anerkjente kriterier for å regnes som vitenskap eller ikke har status som vitenskap.

Ny!!: Filosofiens historie og Pseudovitenskap · Se mer »

Psykoanalyse

Psykoanalyse kan sikte til både en form for psykoterapi og en form for psykologiske teorier.

Ny!!: Filosofiens historie og Psykoanalyse · Se mer »

Psykologi

Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.

Ny!!: Filosofiens historie og Psykologi · Se mer »

Pyrrhon

Pyrrhon (gresk: Πύρρων, Pyrrōn, født ca. 360 f.Kr., død ca. 270 f.Kr.) var en gresk filosof i antikken.

Ny!!: Filosofiens historie og Pyrrhon · Se mer »

Pytagoras

Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.

Ny!!: Filosofiens historie og Pytagoras · Se mer »

Radikal

Radikal kan bety.

Ny!!: Filosofiens historie og Radikal · Se mer »

Rasjonalisme

Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.

Ny!!: Filosofiens historie og Rasjonalisme · Se mer »

Rasjonalitet

Rasjonalitet brukes også innenfor matematikken, se Rasjonal funksjon Det som er rasjonelt er i samsvar med fornuften.

Ny!!: Filosofiens historie og Rasjonalitet · Se mer »

Rødt (farge)

Trafikkskilt med tekst og rød signalfarge for å markere full stopp. Rødt er en farge som inngår i fargespekteret.

Ny!!: Filosofiens historie og Rødt (farge) · Se mer »

Reformasjonen

Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.

Ny!!: Filosofiens historie og Reformasjonen · Se mer »

Rekke (matematikk)

En rekke er i matematikk en sum av ledd i en følge.

Ny!!: Filosofiens historie og Rekke (matematikk) · Se mer »

Relativitetsteori

Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.

Ny!!: Filosofiens historie og Relativitetsteori · Se mer »

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Ny!!: Filosofiens historie og Religion · Se mer »

Religionsfilosofi

Religionsfilosofi er en filosofisk disiplin, en disiplin innenfor den praktiske filosofi, som studerer allmenne spørsmål innenfor religion.

Ny!!: Filosofiens historie og Religionsfilosofi · Se mer »

René Descartes

René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.

Ny!!: Filosofiens historie og René Descartes · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Filosofiens historie og Renessansen · Se mer »

Retorikk

Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Ny!!: Filosofiens historie og Retorikk · Se mer »

Revolusjon

''La Liberté guidant le peuple'' («Friheten fører folket»), maleri av Eugène Delacroix (1830) Revolusjonen ved Berlinmurens fall og de fleste av hendelsene under nasjonenes høst i Europa i 1989 var plutselige og samtidig fredelige. Revolusjon (fra fransk révolution via senlatin revolutio, «omveltning»)de Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 1047 er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et meget kort tidsrom.

Ny!!: Filosofiens historie og Revolusjon · Se mer »

Richard Rorty

Richard McKay Rorty (født 4. oktober 1931 i New York, død 8. juni 2007 i Palo Alto) var en amerikansk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Richard Rorty · Se mer »

Robert Boyle

Robert Boyle Robert Boyle (født, død) var en irsk naturfilosof, kjent for sine arbeider innen fysikk og kjemi.

Ny!!: Filosofiens historie og Robert Boyle · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Filosofiens historie og Roma · Se mer »

Romantikken

Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Ny!!: Filosofiens historie og Romantikken · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Filosofiens historie og Romerriket · Se mer »

Rotterdam

Handelsgate i Rotterdam sentrum Rotterdam er den nest største byen i Nederland, med innbyggere per.

Ny!!: Filosofiens historie og Rotterdam · Se mer »

Royal Society

Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.

Ny!!: Filosofiens historie og Royal Society · Se mer »

Saadia Gaon

Saadia ben Josef Saadia Gaon (arabisk transkribert: Sa’íd el-Fajjúmi, født 882 i Fayyum i Egypt, død 942 i Bagdad) var en jødisk teolog i middelalderen.

Ny!!: Filosofiens historie og Saadia Gaon · Se mer »

Saul Kripke

Saul Aron Kripke (1940–2022) var en amerikansk filosof og logiker, spesielt opptatt av semantikk, sannhetsteori og modallogikk.

Ny!!: Filosofiens historie og Saul Kripke · Se mer »

Søren Kierkegaard

Søren Aabye Kierkegaard (født 5. mai 1813 i, død 11. november 1855 i) var en dansk teolog, filosof og psykolog.

Ny!!: Filosofiens historie og Søren Kierkegaard · Se mer »

Sekt

fraskilte; en mann som slår kona) Sekt er et menings- eller trossamfunn som har skilt seg ut fra et herskende samfunn eller en større gruppe.

Ny!!: Filosofiens historie og Sekt · Se mer »

Sekularisering

Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.

Ny!!: Filosofiens historie og Sekularisering · Se mer »

Semiotikk

Peirce' semiotiske trekant Semiotikk (fra gresk σημεῖον, semeiotike, «tegn») er det systematiske studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

Ny!!: Filosofiens historie og Semiotikk · Se mer »

Senantikken

En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.

Ny!!: Filosofiens historie og Senantikken · Se mer »

Seneca den yngre

Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).

Ny!!: Filosofiens historie og Seneca den yngre · Se mer »

Sextus Empiricus

Sextus avbildet på en bronsemedalje Sextus Empiricus (født ca. 160, død 210 e.Kr.) var en lege og filosof som var virksom i Alexandria, Roma og Aten.

Ny!!: Filosofiens historie og Sextus Empiricus · Se mer »

Sigmund Freud

Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.

Ny!!: Filosofiens historie og Sigmund Freud · Se mer »

Simplikios

Simplikios fra Kilikia (ca 480/490 – etter 550) var en gresk filosof fra seinantikken.

Ny!!: Filosofiens historie og Simplikios · Se mer »

Sinop (Tyrkia)

Sinop er en by med 63 205 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Sinop.

Ny!!: Filosofiens historie og Sinop (Tyrkia) · Se mer »

Sirkel

thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.

Ny!!: Filosofiens historie og Sirkel · Se mer »

Sjel

En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.

Ny!!: Filosofiens historie og Sjel · Se mer »

Skeptisisme

Skeptisisme betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi.

Ny!!: Filosofiens historie og Skeptisisme · Se mer »

Skolastikk

Skolastikken (av latin scholasticus.

Ny!!: Filosofiens historie og Skolastikk · Se mer »

Slaget ved Lade

Slaget ved Lade ble utkjempet i 494 f.Kr. mellom jonerne og perserne.

Ny!!: Filosofiens historie og Slaget ved Lade · Se mer »

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Ny!!: Filosofiens historie og Slaveri · Se mer »

Slavoj Žižek

Slavoj Žižek (født 21. mars 1949) er en slovensk sosiolog, filosof og kulturkritiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Slavoj Žižek · Se mer »

Slovenia

Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.

Ny!!: Filosofiens historie og Slovenia · Se mer »

Sofistene

Sofistene representerte en utgave av greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Sofistene · Se mer »

Sokrates

Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.

Ny!!: Filosofiens historie og Sokrates · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Filosofiens historie og Solen · Se mer »

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Ny!!: Filosofiens historie og Spania · Se mer »

Speusippos

Speusippos (gresk: Σπεύσιππος; latinisert Speusippus; født ca. 408 f.Kr., død 339 f.Kr.) var en antikk gresk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Speusippos · Se mer »

Staten (dialog)

Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.

Ny!!: Filosofiens historie og Staten (dialog) · Se mer »

Statskirke

Ingen statsreligion En statskirke eller statsreligion er et trossamfunn som er forankret i en stats lovverk og er administrert av statsorganer i større eller mindre grad.

Ny!!: Filosofiens historie og Statskirke · Se mer »

Statsvitenskap

Statsvitenskap handler blant om politikk, samfunnsmessige beslutningprosesser, valg og deres effekt. Statsvitenskap (gresk: politologi) er det vitenskapelige studiet av politikk.

Ny!!: Filosofiens historie og Statsvitenskap · Se mer »

Stoisisme

Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.

Ny!!: Filosofiens historie og Stoisisme · Se mer »

Syllogisme

Syllogisme (av gresk) er en type logiske slutninger som først ble studert av Aristoteles.

Ny!!: Filosofiens historie og Syllogisme · Se mer »

Synkretisme

hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.

Ny!!: Filosofiens historie og Synkretisme · Se mer »

Syntese

Syntese (gresk σύνθεσις, av syn 'med' og thesis 'plassera') kan vise til.

Ny!!: Filosofiens historie og Syntese · Se mer »

Taksonomi

Taksonomi (fra gresk, taxis 'orden' eller 'ordne' og, nomos 'lov' eller 'lære') er anvendelsen av og læren om klassifisering.

Ny!!: Filosofiens historie og Taksonomi · Se mer »

Tales fra Milet

Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Tales fra Milet · Se mer »

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Ny!!: Filosofiens historie og Teologi · Se mer »

Teori

Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.

Ny!!: Filosofiens historie og Teori · Se mer »

Tertullianus

Tertullianus. Quintus Septimius Florens Tertullianus, på norsk og flere andre språk kjent under kortformen Tertullian, (født ca. 160, død 220/225 e.Kr.) regnes for en av oldtidskirkens mest betydningsfulle teologer.

Ny!!: Filosofiens historie og Tertullianus · Se mer »

Theofrastos

''Historia plantarum'', 1549 Theofrastos (egentlig Tyrtamos, født ca. 371/372 f.Kr. i Eresos på Lésvos, død 287 f.Kr. i Athen) var en gresk vitenskapsmann og pedagog.

Ny!!: Filosofiens historie og Theofrastos · Se mer »

Thomas Aquinas

Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.

Ny!!: Filosofiens historie og Thomas Aquinas · Se mer »

Thomas Bayes

Thomas Bayes (født cirka 1702 i London, død 7. april 1761 i Royal Tunbridge Wells) var en engelsk matematiker, statistiker og presbyteriansk prest.

Ny!!: Filosofiens historie og Thomas Bayes · Se mer »

Thomas Hobbes

Thomas Hobbes (født 5. april 1588 Westport – senere en del av Malmesbury – i Wiltshire i England, død 4. desember 1679 på Hardwick Hall i DerbyshireFredriksson (1994), s.48) var en engelsk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Thomas Hobbes · Se mer »

Thomas Kuhn

Thomas Samuel Kuhn (født 18. juli 1922 i Cincinnati, død 17. juni 1996 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk fysiker, vitenskapsteoretiker og historiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Thomas Kuhn · Se mer »

Thrasymachos

Thrasymachos (gresk: Θρασύμαχος) (ca. 459–400 f.Kr.) var en sofist i antikkens Hellas, mest kjent som en av Sokrates' motparter i Platons dialog Staten.

Ny!!: Filosofiens historie og Thrasymachos · Se mer »

Tidlig middelalder

Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.

Ny!!: Filosofiens historie og Tidlig middelalder · Se mer »

Tidlig moderne tid

Tidlig moderne tid er en periode i Europas historie, mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra rundt 1450 til 1789.

Ny!!: Filosofiens historie og Tidlig moderne tid · Se mer »

Timon fra Fleios

Timon fra Fleios (født ca. 320 f.Kr., død 230 f.Kr.) var en filosof som tilhørte de såkalte skeptikerne.

Ny!!: Filosofiens historie og Timon fra Fleios · Se mer »

Tommaso Campanella

Tommaso Campanella (1568–1639) var en italiensk filosof, dominikaner, dikter og politiker.

Ny!!: Filosofiens historie og Tommaso Campanella · Se mer »

Tycho Brahe

1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Ny!!: Filosofiens historie og Tycho Brahe · Se mer »

Tyrann

Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.

Ny!!: Filosofiens historie og Tyrann · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Filosofiens historie og Tyskland · Se mer »

Universitet

Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.

Ny!!: Filosofiens historie og Universitet · Se mer »

Universitetsforlaget (1950–1999)

Universitetsforlaget var et norsk akademisk forlag, som eksisterte fra 1950 til 1999.

Ny!!: Filosofiens historie og Universitetsforlaget (1950–1999) · Se mer »

Utilitarisme

Jeremy Bentham, den første moderne teoretiker av utilitarismen. Utilitarismen er en moralfilosofi som argumenterer at handlinger må bedømmes ut fra deres konsekvenser (konsekvensetikk).

Ny!!: Filosofiens historie og Utilitarisme · Se mer »

Valentinus

Valentinus (født ca. 100, død ca. 160) er en av tidlige gnostikerne vi kjenner til, og han er også den mest kjente i denne perioden.

Ny!!: Filosofiens historie og Valentinus · Se mer »

Vesten

Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.

Ny!!: Filosofiens historie og Vesten · Se mer »

Vestlig filosofi

Platon (til venstre) og Aristoteles (til høyre) som representanter for vestlig filosofi. Vestlig filosofi er den filosofiske tradisjon i den vestlige delen av verden som skiller seg fra den østlige eller orientalske filosofiske tradisjonen.

Ny!!: Filosofiens historie og Vestlig filosofi · Se mer »

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Ny!!: Filosofiens historie og Vestromerriket · Se mer »

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Ny!!: Filosofiens historie og Vitenskap · Se mer »

Vitenskapelig metode

Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.

Ny!!: Filosofiens historie og Vitenskapelig metode · Se mer »

Vitenskapelig modellering

Eksempler på vitenskapelig modellering Vitenskapelig modellering er en vitenskapelig aktivitet hvis formål er å gjøre en spesiell del eller egenskap av verden lett å forstå, definere, kvantifisere, visualisere eller simulere ved å referere til eksisterende og vanligvis anerkjent kunnskap.

Ny!!: Filosofiens historie og Vitenskapelig modellering · Se mer »

Vitenskapsteori

Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.

Ny!!: Filosofiens historie og Vitenskapsteori · Se mer »

Vitruvius

Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»).

Ny!!: Filosofiens historie og Vitruvius · Se mer »

Voltaire

Voltaire, døpt François-Marie Arouet, (født 21. november 1694, død 30. mai 1778) var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.

Ny!!: Filosofiens historie og Voltaire · Se mer »

Wikipedia

Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet.

Ny!!: Filosofiens historie og Wikipedia · Se mer »

William av Ockham

William av Ockham (også stavet Occam) (født ca. 1285 i Surrey i England, død 10. april 1347 i München) var en engelsk fransiskaner, skolastisk filosof og teolog.

Ny!!: Filosofiens historie og William av Ockham · Se mer »

William James

William James (født 11. januar 1842, død 26. august 1910) var en amerikansk lege, psykolog og filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og William James · Se mer »

Xenofanes

Xenofanes (fra byen Kolofon) (født ca. 570 f.Kr, død ca. 485 f.Kr) var en gresk filosof.

Ny!!: Filosofiens historie og Xenofanes · Se mer »

Zenon fra Elea

Zenon fra Elea (gresk Ζήνων ὁ Ἐλεάτης), (født ca. 490 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var en førsokratisk gresk filosof i sørlige Italia og et medlem av eleaterne, en filosofisk skole grunnlagt av Parmenides.

Ny!!: Filosofiens historie og Zenon fra Elea · Se mer »

Zenon fra Kition

Byste av Zenon Zenon fra Kition (gresk Ζήνων ὁ Κιτιεύς, Zēnōn ho Kitieŭs) (født 334 f.Kr., død 262 f.Kr.) var en gresk-fønikisk filosof fra Kition på Kypros.

Ny!!: Filosofiens historie og Zenon fra Kition · Se mer »

100

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 100 · Se mer »

1165

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 1165 · Se mer »

12. århundre

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 12. århundre · Se mer »

13. århundre

Europa i 13. århundre.

Ny!!: Filosofiens historie og 13. århundre · Se mer »

14. århundre

Europa i 14. århundre.

Ny!!: Filosofiens historie og 14. århundre · Se mer »

15. århundre

oppdagelser i øst og vest.

Ny!!: Filosofiens historie og 15. århundre · Se mer »

16. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1550.

Ny!!: Filosofiens historie og 16. århundre · Se mer »

1651

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 1651 · Se mer »

1660

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 1660 · Se mer »

1666

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 1666 · Se mer »

17. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1660.

Ny!!: Filosofiens historie og 17. århundre · Se mer »

1716

1716 (MDCXVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Filosofiens historie og 1716 · Se mer »

1717

1717 (MDCXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Filosofiens historie og 1717 · Se mer »

1742

1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Filosofiens historie og 1742 · Se mer »

1751

1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Filosofiens historie og 1751 · Se mer »

1780

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 1780 · Se mer »

1781

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 1781 · Se mer »

18. århundre

Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.

Ny!!: Filosofiens historie og 18. århundre · Se mer »

1859

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 1859 · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Filosofiens historie og 19. århundre · Se mer »

1941

1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.

Ny!!: Filosofiens historie og 1941 · Se mer »

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.

Ny!!: Filosofiens historie og 20. århundre · Se mer »

3. århundre

3.

Ny!!: Filosofiens historie og 3. århundre · Se mer »

300

Året 300 var et skuddår som startet på en mandag i den julianske kalenderen.

Ny!!: Filosofiens historie og 300 · Se mer »

325

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 325 · Se mer »

399 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 399 f.Kr. · Se mer »

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

Ny!!: Filosofiens historie og 4. århundre · Se mer »

525

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Filosofiens historie og 525 · Se mer »

529

Kategori:529.

Ny!!: Filosofiens historie og 529 · Se mer »

6. århundre

Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.

Ny!!: Filosofiens historie og 6. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Filosofi historie, Filosofihistorie, Historiefilosofi, Tre største filosofene.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern

UtgåendeInnkommende