Likheter mellom Finland og Finlands historie
Finland og Finlands historie har 96 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander I av Russland, Andre verdenskrig, Avspenningspolitikk, Østfronten (andre verdenskrig), Österbotten (historisk landskap), Österland, Åbo, Bomarsunds festning, Borgå, Borgå lantdag, Bronsealderen, Carl Gustaf Mannerheim, De europeiske fellesskap, De hvite (Finland), De røde (Finland), De svensk-novgorodske krigene, Den finske borgerkrigen, Den finske fortsettelseskrigen, Den kalde krigen, Den russisk-svenske krig (1788–1790), Den russiske revolusjon, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den store nordiske krig, Det keiserlige senatet for Finland, Eero Järnefelt, EFTA, Egentliga Finland, Erik den hellige, Første verdenskrig, Fennomani, ..., Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen, Finlands riksdag, Finlands sosialdemokratiske parti, Finsk mark, Finskekrigen, Folketrygd, Freden i Fredrikshamn, Freden i Nystad, Freden i Teusina, Fredrik Karl av Hessen, Geopolitikk, Grunnskole, Hansastad, Henrik den hellige, Ingermanland, Juho Kusti Paasikivi, Karelen, Kongeriket Finland, Korstog, Krimkrigen, Kristinestad, Lappobevegelsen, Lübeck, Mäntsälä-opprøret, Mellomistid, Mesolitikum, Mikael Agricola, Napoleonskrigene, Nasjonalromantikken, Nådendal, Neandertalere, Nokia (selskap), Nordisk råd, Olav den hellige, Operasjon Barbarossa, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Parisfreden (1856), Parlamentarisme, Pehr Evind Svinhufvud, Personalunion, Peter I av Russland, Raumo, Reformasjonen, Republikken Novgorod, Romersk jernalder, Russifiseringen av Finland, Saima kanal, Samer, St. Petersburg, Stora ofreden, Storfyrstedømmet Finland, Storfyrstedømmet Moskva, Stormaktstiden, Stridsøkskulturen, Tallinn, Tavastland, Tysklands samling, Ulvsby, Uppsala, Urho Kekkonen, Varangerfjorden, Vikingtiden, Vinterkrigen, VSB-avtalen, Vyborg, Weichsel (glasial). Utvid indeks (66 mer) »
Aleksander I av Russland
Aleksander I av Russland (russisk: Александр I Павлович; født i St. Petersburg, død i Taganrog) var tsar av Det russiske keiserriket 1801-1825, kjent fra Napoleonskrigene og som skaperen av Den hellige alliansen.
Aleksander I av Russland og Finland · Aleksander I av Russland og Finlands historie ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Finland · Andre verdenskrig og Finlands historie ·
Avspenningspolitikk
Den vesttyske forbundskansleren Willy Brandt og USAs president Richard M. Nixon var blant forgrunnsfigurene på vestlig side under avspenningspolitikken. Avspenningspolitikk eller «détente» er et fransk begrep på perioden med mindre spenning under den kalde krigen.
Avspenningspolitikk og Finland · Avspenningspolitikk og Finlands historie ·
Østfronten (andre verdenskrig)
Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Finland · Østfronten (andre verdenskrig) og Finlands historie ·
Österbotten (historisk landskap)
Kartskisse som viser utstrekningen av det historiske landskapet Österbotten i Sverige Österbotten (finsk: Pohjanmaa, på latin: Botnia orientalis) var et historisk landskap i den finske delen av Sverige i årene 1634–1775.
Österbotten (historisk landskap) og Finland · Österbotten (historisk landskap) og Finlands historie ·
Österland
Sveriges landsdeler med grenser fra ca. 1700 Österland var en svensk landsdel i nåværende Finland.
Österland og Finland · Österland og Finlands historie ·
Åbo
Åbo (finsk: Turku) er en by og en kommune i landskapet Egentliga Finland.
Åbo og Finland · Åbo og Finlands historie ·
Bomarsunds festning
Bombardement, tegning fra 1854 Bomarsunds festning er en kasematt i Sund på Åland.
Bomarsunds festning og Finland · Bomarsunds festning og Finlands historie ·
Borgå
Runebergs hjem i Borgå Borgå (finsk: Porvoo) er en by og kommune i landskapet Nyland sør i Finland.
Borgå og Finland · Borgå og Finlands historie ·
Borgå lantdag
Tsar Alexander I av Russland åpner Borgå lantdag den 29. mars 1809 Borgå lantdag (finsk Porvoon maapäivät) var en lovgivende forsamling som ble sammenkalt av den russiske tsaren Aleksander I i Borgå for å formalisere etableringen av Storfyrstedømmet Finland etter Russlands erobring av den østlige delen av Sverige under finskekrigen.
Borgå lantdag og Finland · Borgå lantdag og Finlands historie ·
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Bronsealderen og Finland · Bronsealderen og Finlands historie ·
Carl Gustaf Mannerheim
Mannerheim til høyre på Nikolas kavaleriskole hvor han gikk i årene 1887-1889. Nikolaj II:s kroning i Moskva i 1896. Framfor keiseren går kavalerigardens offiser Carl Gustaf Mannerheim (til høyre for keiseren). skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig. Sankt Georgsordenens 4. klasse. Mannerheim i seiersparade i Helsingfors etter borgerkrigen. Den tyske diktatoren Adolf Hitler besøker Mannerheim på hans 75-årsdag 4. juni 1942. Fra Mannerheims begravelse i Helsingfors. Carl Gustaf Mannerheim, egentlig baron Carl Gustaf Emil Mannerheim, (født 4. juni 1867 på Villnäs slott i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Storfyrstedømmet Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne i Sveits) var en finsk, adelig offiser, riksforstander, president og oppdagelsesreisende.
Carl Gustaf Mannerheim og Finland · Carl Gustaf Mannerheim og Finlands historie ·
De europeiske fellesskap
De europeiske fellesskap (EF) var fra 1967 til 1992 navnet på det som senere utviklet seg til dagens EU.
De europeiske fellesskap og Finland · De europeiske fellesskap og Finlands historie ·
De hvite (Finland)
Hvite styrker paraderer på Seitskär høsten 1917 Hvite styrker i Nummis De hvite (finsk: Suojeluskunta) utgjorde den ene stridende parten i den finske borgerkrigen.
De hvite (Finland) og Finland · De hvite (Finland) og Finlands historie ·
De røde (Finland)
De rødes pansertog under den finske borgerkrigen 1918 Røde offiserer under borgerkrigen De røde (finsk: Punakaarti) var en av de stridende partene i den finske borgerkrigen, og utgikk fra Finlands sosialdemokratiske partis kamporganisasjon fra tidlig på 1900-tallet.
De røde (Finland) og Finland · De røde (Finland) og Finlands historie ·
De svensk-novgorodske krigene
De svenske-novgorodske krigene i middelalderen var en rekke konflikter mellom Republikken Novgorod og kongeriket Sverige om den militære kontrollen over det innerste Finskebukta med Karelen og Ingermanland i tre århundrer mellom 1142 og 1448.
De svensk-novgorodske krigene og Finland · De svensk-novgorodske krigene og Finlands historie ·
Den finske borgerkrigen
Den finske borgerkrigen (svensk finska inbördeskriget, finsk suomen sisällissota) var en borgerkrig i Finland som ble utkjempet fra 27. januar til 15. mai 1918 mellom styrker fra Finlands sosialdemokratiske parti, organiserte i den såkalte Finske sosialistiske arbeiderrepublikk, kalt «De røde», på den ene siden og styrker som var lojale til det konservative og borgerlige finske senatet (regjeringen), kalt «De hvite».
Den finske borgerkrigen og Finland · Den finske borgerkrigen og Finlands historie ·
Den finske fortsettelseskrigen
Områder avstått av Finland til Sovjetunionen etter krigens slutt. Situasjonen under fortsettelseskrigen Den finske fortsettelseskrigen ble utkjempet mellom Finland og Sovjetunionen under andre verdenskrig.
Den finske fortsettelseskrigen og Finland · Den finske fortsettelseskrigen og Finlands historie ·
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Den kalde krigen og Finland · Den kalde krigen og Finlands historie ·
Den russisk-svenske krig (1788–1790)
Den russisk-svenske krig, også kjent som Gustav IIIs russiske krig i Sverige og som Katarina IIs svenske krig i Russland, ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra juni 1788 til august 1790.
Den russisk-svenske krig (1788–1790) og Finland · Den russisk-svenske krig (1788–1790) og Finlands historie ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Finland · Den russiske revolusjon og Finlands historie ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Finland · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Finlands historie ·
Den store nordiske krig
Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover.
Den store nordiske krig og Finland · Den store nordiske krig og Finlands historie ·
Det keiserlige senatet for Finland
Det keiserlige senatet for Finland var det øverste administrative organ i Finland i Storfyrstedømmet Finland, fra 1808 til 1919.
Det keiserlige senatet for Finland og Finland · Det keiserlige senatet for Finland og Finlands historie ·
Eero Järnefelt
Erik (Eero) Nikolai Järnefelt (født 8. november 1863 i Vyborg, død 15. november 1937 i Helsingfors) var en finsk kunstmaler og kunstakademiprofessor.
Eero Järnefelt og Finland · Eero Järnefelt og Finlands historie ·
EFTA
Medlemslandene ESA. Det europeiske frihandelsforbund (engelsk: European Free Trade Association; forkortet EFTA) er en mellomstatlig organisasjon bestående av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
EFTA og Finland · EFTA og Finlands historie ·
Egentliga Finland
Egentliga Finland (finsk: Varsinais-Suomi) er et landskap i Finland.
Egentliga Finland og Finland · Egentliga Finland og Finlands historie ·
Erik den hellige
Erik Jedvardsson den hellige, også kalt Sankt Erik (født ca. 1120, død 1160) var i henhold til historiske kilder fra 1200-tallet konge i Sverige 1150–1160.
Erik den hellige og Finland · Erik den hellige og Finlands historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Finland · Første verdenskrig og Finlands historie ·
Fennomani
Gravsteiner i Tammerfors med det svenske etternavnet ''Kyander'' så vel som det finnifiserte ''Kiianmies''. Fennomani (av latin fennus, og gresk mani'a, «lidelsesfull kjærlighet»), «finskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland, som første gangen dukket opp i det svenske tidsskriftet «Lyceum».
Fennomani og Finland · Fennomani og Finlands historie ·
Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen
Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen var krigserstatningene Finland måtte betale til Sovjetunionen etter andre verdenskrig, og var opprinnelig verdt amerikanske dollar (1938-kurs).
Finland og Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen · Finlands historie og Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen ·
Finlands riksdag
Finlands riksdag (finsk eduskunta) er Finlands parlament.
Finland og Finlands riksdag · Finlands historie og Finlands riksdag ·
Finlands sosialdemokratiske parti
Sanna Marin ble valgt til partileder i 2020. Finlands sosialdemokratiske parti (fi. Suomen Sosialidemokraattinen Puolue, sv. Finlands Socialdemokratiska Parti, SDP) er et politisk parti i Finland.
Finland og Finlands sosialdemokratiske parti · Finlands historie og Finlands sosialdemokratiske parti ·
Finsk mark
Finsk mark (finsk: Suomen markka) var valutaen i Finland fra 1860 og frem til 1. januar 1999, da den ble byttet ut med euro.
Finland og Finsk mark · Finlands historie og Finsk mark ·
Finskekrigen
Finskekrigen er betegnelsen på krigen som ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809.
Finland og Finskekrigen · Finlands historie og Finskekrigen ·
Folketrygd
Folketrygd er en obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning for alle.
Finland og Folketrygd · Finlands historie og Folketrygd ·
Freden i Fredrikshamn
Freden i Fredrikshamn var en fredsavtale mellom Sverige og Det russiske keiserdømmet, undertegnet den 17. september 1809.
Finland og Freden i Fredrikshamn · Finlands historie og Freden i Fredrikshamn ·
Freden i Nystad
Grensene mellom den finske delen av Sverige og Russland etter freden i Nystad i 1721, avstått areal merket med grønt og etter krigen i 1743, avstått land merket med gult Grensene rundt Finskebukten etter freden i Nystad, tapt svensk areal markert med grønne striper på gul bakgrunn Freden i Nystad er navnet på freden som ble sluttet mellom Sverige og Russland den i byen Nystad i Finland, og dermed avsluttet den store nordiske krig.
Finland og Freden i Nystad · Finlands historie og Freden i Nystad ·
Freden i Teusina
Freden i Teusina ble undertegnet 18. mai 1595 av Kong Sigismund etter den nordiske tjuefemårskrigen.
Finland og Freden i Teusina · Finlands historie og Freden i Teusina ·
Fredrik Karl av Hessen
Friedrich Karl Ludwig Konstantin von Hessen (født 1. mai 1868, død 28. mai 1940) var landgreve av Hessen-Kassel.
Finland og Fredrik Karl av Hessen · Finlands historie og Fredrik Karl av Hessen ·
Geopolitikk
Geopolitikk er studiet av et lands politikk, historie og samfunn på grunnlag av dets geografi.
Finland og Geopolitikk · Finlands historie og Geopolitikk ·
Grunnskole
En grunnskole, primærskole eller primærutdannelse er den første skoleformen i livet, der elever, oftest barn, lærer grunnleggende kunnskaper, blant annet å lese, regne og orienteringsfag.
Finland og Grunnskole · Finlands historie og Grunnskole ·
Hansastad
Hansastaden Lübeck Hansastad, (fra tysk Hansestadt) eller hansaby, er betegnelsen på de nordeuropeiske byene, først og fremst i Tyskland og langs kysten av Østersjøen, som i middelalderen var tilsluttet handelsforbundet hansaen, som hadde hovedsete i Lübeck.
Finland og Hansastad · Finlands historie og Hansastad ·
Henrik den hellige
Henrik den hellige, født i England ca.
Finland og Henrik den hellige · Finlands historie og Henrik den hellige ·
Ingermanland
... Ingermanland (russisk: Ижора eller Ингерманландия, Izjorskaja zemlja, finsk: Inkeri, estisk: Ingeri eller Ingerimaa) er et historisk landskap.
Finland og Ingermanland · Finlands historie og Ingermanland ·
Juho Kusti Paasikivi
Juho Kusti Paasikivi (født 27. november 1870 i Hämeenkoski, død 14. desember 1956 i Helsingfors) var en finsk jurist og politiker tilknyttet Samlingspartiet.
Finland og Juho Kusti Paasikivi · Finlands historie og Juho Kusti Paasikivi ·
Karelen
De historiske karelske områdene Viborgs guvernement, avstått til Russland i 1721 (grønt) og 1743 (gult) og gjenforent med Finland i 1811 Karelen (karelsk og finsk: Karjala, finsk uttale, russisk: Каре́лия / Karélija, russisk uttale:, svensk: Karelen, historisk: Kirjalaland og Корела / Korjela) er et geografisk område som strekker seg fra de mest østlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinentale Russland.
Finland og Karelen · Finlands historie og Karelen ·
Kongeriket Finland
Kongeriket Finland (finsk: Suomen kuningaskunta; svensk: Konungariket Finland) var et kortvarig, ikke realisert, forsøk i 1918 på å opprette et monarki i Finland med Friedrich Karl av Hessen som monark.
Finland og Kongeriket Finland · Finlands historie og Kongeriket Finland ·
Korstog
Korstog er i historisk forstand en serie felttog, de fleste godkjent av paven, som fant sted fra 11. til 13. århundre.
Finland og Korstog · Finlands historie og Korstog ·
Krimkrigen
Krimkrigen, 1853–1856, var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», Det osmanske riket med sine forbundsfeller Frankrike, Storbritannia, Sardinia på den andre.
Finland og Krimkrigen · Finlands historie og Krimkrigen ·
Kristinestad
Kristinestad (finsk: Kristiinankaupunki) er en kommune i landskapet Österbotten i Finland.
Finland og Kristinestad · Finlands historie og Kristinestad ·
Lappobevegelsen
Lappobevegelsen (på finsk Lapuan liike, på svensk Lapporörelsen) var en finsk antikommunistisk og fascistisk bevegelse som ble opprettet i 1929 i Lappo i Österbotten.
Finland og Lappobevegelsen · Finlands historie og Lappobevegelsen ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Finland og Lübeck · Finlands historie og Lübeck ·
Mäntsälä-opprøret
Mäntsälä-opprøret var et mislykket forsøk av Lappobevegelsen på å styrte den finske regjeringen.
Finland og Mäntsälä-opprøret · Finlands historie og Mäntsälä-opprøret ·
Mellomistid
den russiske forskningsstasjonen Vostok (Восто́к), i Antarktis. En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider.
Finland og Mellomistid · Finlands historie og Mellomistid ·
Mesolitikum
Mesolittisk mikrolitter. Mesolitikum eller mesolittisk tid (gresk: μεσος, mesos, «midtre, mellom» + λιθος, lithos, «stein») er en arkeologisk betegnelse for epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid.
Finland og Mesolitikum · Finlands historie og Mesolitikum ·
Mikael Agricola
Relieff av Mikael Agricola i Åbo Domkirke Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr.43, sid:3-23, ISSN 1403-3313 i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg) var en finsk reformator, biskop i Åbo stift som er blitt kalt det finske skriftspråkets far.
Finland og Mikael Agricola · Finlands historie og Mikael Agricola ·
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Finland og Napoleonskrigene · Finlands historie og Napoleonskrigene ·
Nasjonalromantikken
Thomas Fearnley, «Labrofossen», Lillehammer kunstmuseum. Adolph Tidemand og Hans Gude, «Brudeferden i Hardanger», Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalromantikken (også kalt Heidelbergromantikk) var en kulturhistorisk periode som oppstod i Tyskland på 1800-tallet.
Finland og Nasjonalromantikken · Finlands historie og Nasjonalromantikken ·
Nådendal
Nådendal (finsk: Naantali) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland.
Finland og Nådendal · Finlands historie og Nådendal ·
Neandertalere
Neandertalere (homo neanderthalensis eller homo sapiens neanderthalensis) var en gruppe arkaiske mennesker som levde i Sør-Europa, det sentrale Europa, det vestlige Asia og Sibir.
Finland og Neandertalere · Finlands historie og Neandertalere ·
Nokia (selskap)
Nokia N-gage Nokia-standen ved GSMA Barcelona 2008. Nokia er et finsk aksjeselskap.
Finland og Nokia (selskap) · Finlands historie og Nokia (selskap) ·
Nordisk råd
Kartskisse over de land og områder som inngår i Nordisk råd. Ane Cecilie Blichfeldt Nordisk råd ble dannet i 1952, og består av medlemmer fra parlamentene i de nordiske land.
Finland og Nordisk råd · Finlands historie og Nordisk råd ·
Olav den hellige
Olav II Haraldsson, også kalt Olav den hellige, Hellig-Olav, Sankt Olav og Olav Digre (norrønt: Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi), født ca.
Finland og Olav den hellige · Finlands historie og Olav den hellige ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Finland og Operasjon Barbarossa · Finlands historie og Operasjon Barbarossa ·
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
Kart over medlemsland i OSSE Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE, engelsk: Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE)) er en sikkerhetsorganisasjon som fokuserer på konflikthåndtering.
Finland og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa · Finlands historie og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa ·
Parisfreden (1856)
Pariserkongressen 1856 Parisfreden (eller Tredje pariserfred) ble sluttet i Paris den 30. mars 1856 og gjorde slutt på Krimkrigen.
Finland og Parisfreden (1856) · Finlands historie og Parisfreden (1856) ·
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Finland og Parlamentarisme · Finlands historie og Parlamentarisme ·
Pehr Evind Svinhufvud
Pehr Evind Svinhufvud (født 15. desember 1861 i Sääksmäki, død 29. februar 1944 i Luumäki) var en finsk politiker som tilhørte det Ungfinska partiet inntil dets splittelse i 1918, senere tilhørte han Samlingspartiet.
Finland og Pehr Evind Svinhufvud · Finlands historie og Pehr Evind Svinhufvud ·
Personalunion
Fra 1814 til 1905 var Norge og Sverige forent i en personalunion. Strategen bak unionen var franske Jean Baptiste Bernadotte, konge av Norge som Karl III Johan, her til hest for å inspisere paraderende tropper. Personalunion er en union hvor to eller flere stater har et felles statsoverhode som regjerer over alle statene, men hvor hver enkelt stat er uavhengig av hverandre og derfor regnes som selvstendige.
Finland og Personalunion · Finlands historie og Personalunion ·
Peter I av Russland
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.
Finland og Peter I av Russland · Finlands historie og Peter I av Russland ·
Raumo
Raumo gamle kirke fra 1400-årene Raumo (finsk: Rauma) er en kommune og Finlands tredje eldste by (etter Åbo og Borgå), grunnlagt 17. mai 1442.
Finland og Raumo · Finlands historie og Raumo ·
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Finland og Reformasjonen · Finlands historie og Reformasjonen ·
Republikken Novgorod
Republikken Novgorod (russisk: Новгородская республика – Novgorodskaja respublika, gammelkirkeslavisk: Новъгородьская земля – Novgorodskaja zemlja (Novgorod-landet)) var en stor og innflytelsesrik stat i middelalderens Russland.
Finland og Republikken Novgorod · Finlands historie og Republikken Novgorod ·
Romersk jernalder
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr.
Finland og Romersk jernalder · Finlands historie og Romersk jernalder ·
Russifiseringen av Finland
den russiske dobbeltørnen angriper den finske jomfruen med lovboken i hendene Russifiseringen av Finland (sortokaudet/sortovuodet på finsk) var en politisk linje fra Det russiske keiserdømmet innrettet mot avslutningen av Finlands autonomi og var virksom i periodene 1899-1905 og 1908-1917.
Finland og Russifiseringen av Finland · Finlands historie og Russifiseringen av Finland ·
Saima kanal
Fra Saima kanal Kanalen i 1903 Mälkiä sluse ved Villmanstrand er den høyeste med en høydeforskjell på 12,4 meter. Her brukt til tømmerfløting Saima kanal (finsk: Saimaan kanava; russisk: Сайменский канал – Sajmenskij kanal) er en kanal som forbinder den finske innsjøen Saimen til Finskebukta.
Finland og Saima kanal · Finlands historie og Saima kanal ·
Samer
Samer (nordsamisk: Sámit) er en folkegruppe tradisjonelt bosatt fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge.
Finland og Samer · Finlands historie og Samer ·
St. Petersburg
St.
Finland og St. Petersburg · Finlands historie og St. Petersburg ·
Stora ofreden
Stora ofreden (isoviha på finsk) var i Finlands historie tiden fra den store nordiske krigs utbrudd i 1700 til freden i Nystad i 1721.
Finland og Stora ofreden · Finlands historie og Stora ofreden ·
Storfyrstedømmet Finland
Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet.
Finland og Storfyrstedømmet Finland · Finlands historie og Storfyrstedømmet Finland ·
Storfyrstedømmet Moskva
Storfyrstedømmet Moskva (russisk: Великое княжество Московское, Velikoje knjazjestvo Moskovskoje) var en russisk middelalderstat sentrert rundt byen Moskva.
Finland og Storfyrstedømmet Moskva · Finlands historie og Storfyrstedømmet Moskva ·
Stormaktstiden
Utviklingen av det svenske imperiet mellom 1560 og 1815 Stormaktstiden er en vanlig betegnelse på årene i Sveriges historie mellom 1611 og 1718.
Finland og Stormaktstiden · Finlands historie og Stormaktstiden ·
Stridsøkskulturen
Båtøks fra Tutaryd sogn i Småland. Båtøks fra Tutaryd sogn i Småland. Båtøks fra Tutaryd sogn i Småland. Stridsøks fra Gotland fra sent i perioden. Stridsøkskulturen (engelsk: Corded Ware culture) er et samlebegrep for en rekke beslektede steinalderkulturer i det nordlige Europa fra omkring 3200 f.Kr. til 1800 f.Kr., i Norden i tiden mellom 2700 f.Kr. – 2350 f.Kr. Denne epoken har også blitt kalt for «De knuste skallers epoke» ettersom man fra denne tiden har funnet mange graver med knuste hodeskaller, ikke bare av menn, men også av mange kvinner og barn.
Finland og Stridsøkskulturen · Finlands historie og Stridsøkskulturen ·
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Finland og Tallinn · Finlands historie og Tallinn ·
Tavastland
Tavastland inntegnet i blått, sammenlignet med dagens landskapsinndeling. Tavastland (finsk: Häme, latin: Tavastia) er et historisk landskap i midtre og søndre Finland.
Finland og Tavastland · Finlands historie og Tavastland ·
Tysklands samling
Tysklands samling til en politisk og administrativt integrert nasjonalstat skjedde offisielt den 18. januar 1871 ved Versaillespalassets speilsal i Frankrike.
Finland og Tysklands samling · Finlands historie og Tysklands samling ·
Ulvsby
Ulvsby (finsk: Ulvila) er en finsk by og kommune i landskapet Satakunta.
Finland og Ulvsby · Finlands historie og Ulvsby ·
Uppsala
Kart over Sverige der Uppsala er merkert med rødt Uppsala er en universitetsby i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige.
Finland og Uppsala · Finlands historie og Uppsala ·
Urho Kekkonen
Urho Kaleva Kekkonen (født 3. september 1900, død 31. august 1986) var en finsk politiker (Centerpartiet), kjent for sine 25 år som Finlands president.
Finland og Urho Kekkonen · Finlands historie og Urho Kekkonen ·
Varangerfjorden
Varangerfjorden, på nordsamisk Várjavuonna (kvensk: Varenkinvuono; skoltesamisk: Vaʹrjjelvuõnn; finsk: Varanginvuono), er en fjord i Troms og Finnmark fylke og er den østligste fjorden i Norge.
Finland og Varangerfjorden · Finlands historie og Varangerfjorden ·
Vikingtiden
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca.
Finland og Vikingtiden · Finlands historie og Vikingtiden ·
Vinterkrigen
Vinterkrigen (finsk:, russisk) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig.
Finland og Vinterkrigen · Finlands historie og Vinterkrigen ·
VSB-avtalen
VSB-avtalen, Vänskaps-, samarbets- och biståndsavtalet, på finsk Ystävyys-, yhteistyö- ja avunantosopimus (YYA-sopimus) var en avtale mellom Finland og Sovjetunionen som dannet rammen for forholdet mellom landene fra avtalens undertegnelse den 6.
Finland og VSB-avtalen · Finlands historie og VSB-avtalen ·
Vyborg
Utsikt fra tårnet på Vyborg Slott Viborg i den svenske tiden, omkring år 1700. Fra Suecia antiqua et hodierna Kart over Viborg fra tidlig 1900-tall Vyborg (russisk: Выборг – Vyborg, svensk: Viborg, finsk: Viipuri, tysk: Wyborg) er en by i Leningrad oblast i Russland, i en del av det området som Finland måtte avstå til Sovjetunionen etter andre verdenskrig.
Finland og Vyborg · Finlands historie og Vyborg ·
Weichsel (glasial)
Weichsel glasial eller siste istid (også Weichsel-komplekset og i dagligtale weichselistiden) var den seneste nedisingen av Nord-Europa og nordlige Mellom-Europa.
Finland og Weichsel (glasial) · Finlands historie og Weichsel (glasial) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Finland og Finlands historie
- Det de har til felles Finland og Finlands historie
- Likheter mellom Finland og Finlands historie
Sammenligning mellom Finland og Finlands historie
Finland har 494 relasjoner, mens Finlands historie har 122. Som de har til felles 96, er den Jaccard indeksen 15.58% = 96 / (494 + 122).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Finland og Finlands historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: