Flannan Isles og Ytre Hebridene

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Flannan Isles og Ytre Hebridene

Flannan Isles vs. Ytre Hebridene

Flannan Isles (skotsk gælisk: Na h-Eileanan Flannach er en liten øygruppe i Atlanterhavet, på vestkysten av Skottland. De er også kjent på engelsk som Seven Hunter Islands. Øyene ligger 34 km nordvest for Gallan Head på Lewis og Harris i Hebridene. kart over øyene med profil, fra 1898 Øyene er fordelt i tre grupper av mindre øyer. Lengst vest ligger Eilean a' Ghobha, Roairearn og Bròna Cleit. I øst ligger Eilean Mòr, Eilean Tighe, Hamasgeir, Làmh an Sgeire Mòire, Làmh a' Sgeire Bheag, Dearc na Sgeir og Gealtaire Beag. Sør for Eilean Mòr gruppen ligger Soraigh, Sgeir Toman og Sgeir Righinn. Alle disse holmene er omgitt av mindre navnløse klippeskjær. På den største øya, Eilean Mòr, ligger et fyr. Siden dette ble automatisert i 1971 har det ikke bodd mennesker på øyene. Flannan Isles og fyret på Eilean Mòr er kjente som åstedet for en mystisk forsvinning i 1900. Dampskipet Archtor passerte øyene 15. desember, og oppdaget at fyret ikke var tent. Dette ble rapportert, og da en båt med avløsningsmannskap ankom 26. desember fant de fyret tomt. Det var ikke spor av de tre fyrvokterne som hadde vært på øya, og det var tegn til at fyrbygnigen hadde blitt forlatt i all hast. Museum of Scottish Lighthouses. Besøkt 6. november 2008. Dette ga opphav til flere spekulasjoner og teorier, blant de mer fantasifulle at fyrvokterne hadde blitt tatt av et sjøuhyre eller bortført av utenlandske spioner. Den offisielle granskningen konkluderte med at de hadde blitt skylt på havet av en stor bølge. Ytre Hebridene (skotsk gælisk: Na h-Eileanan Siar eller Na h-Eileanan an Iar, engelsk: Western Isles / Outer Hebrides), skotsk: Waster Isles) er en øygruppe utenfor Skottlands vestkyst, og en av Skottlands regioner og et stattholderskap. De er del av øygruppen Hebridene, som også består av Indre Hebridene. Administrasjonssenteret er Stornoway (Steòrnabhagh). Unikt blant de skotske regionene er det det gæliske navnet som er hovedform. Skotsk gælisk er det dominerende talespråket, selv om engelsktalende på noen få områder utgjør et flertall. Øyene utgjør del av øygruppen til Hebridene, adskilt fra det skotske fastlandet og fra Indre Hebridene havområdene Minchsjøen, Little Minch, og Hebridesjøen. Det meste av øyene har en berggrunn dannet av eldgamle metamorfe bergarter, og klimaet er mildt og maritimt. De 15 bebodde øyene har en total befolkning på 26 830 personer. Office for National Statistics. 6. mai 2020. og det er mer enn 50 vesentlige øyer som er ubebodde. Avstanden fra Barra Head til det mest nordlige punktet med Lewis, det vil si Butt of Lewis, er omtrentlig 210 km. Det er mange viktige forhistoriske strukturer på Ytre Hebridene, mange som er eldre enn de første skriftlige referanser til øyene av gresk og romerske skribenter. Hebridene ble en del av det norrøne kongeriket Suðreyjar, som besto av to deler, Sodor og Norðr, det vil si nordøyene og sørøyene. Det ble hetende kongedømmet Mann og Øyene og varte i rundt 400 år, fram til overherredømmet over Ytre Hebridene ble overført til kongeriket Skottland med Perthtraktaten i 1266. Kontrollen over øyene ble deretter holdt av klanhøvdinger, hvor de fremst var klanene MacLeod, MacDonald, Mackenzie og MacNeil. Highland Clearance eller utrenskningen av Høylandet på 1800-tallet hadde en ødeleggende effekt på mange samfunn, og det er kun i de siste årene at befolkningstallet opphørt å gå tilbake. Mye av landet er nå under lokal kontroll, og kommersiell aktivitet er basert på turisme, landbruk, fiske, håndverk og veving. Transport over havet er viktig og avgjørende og et mangfold av fergetjenester betjener trafikken mellom øyene og det skotske fastlandet. Moderne navigasjonssystemer har nå minimalisert risikoen, men i tidligere tider var det mange skip som gikk grunnet havet i storm. Religion, musikk og sport er viktige aspekter av den lokale kulturen, og det er tallrike utpekte verneområder for å beskytte naturmiljøet.

Atlanterhavet

Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.

Atlanterhavet og Flannan Isles · Atlanterhavet og Ytre Hebridene · Se mer »

Hebridene

Kart over Hebridene og vestkysten av Skottland. De indre Hebridene i rødt og de ytre i gult Hebridene (skotskgælisk: Innse Gall; norrønt: Suðreyjar) er en øygruppe i Atlanterhavet beliggende nordvest av Skottland.

Flannan Isles og Hebridene · Hebridene og Ytre Hebridene · Se mer »

Kvadratkilometer

Kvadratkilometer er en SI-enhet for måling av areal med symbolet km².

Flannan Isles og Kvadratkilometer · Kvadratkilometer og Ytre Hebridene · Se mer »

Lewis og Harris

Lewis og Harris (engelsk: Lewis and Harris, skotsk gælisk: Leòdhas agus na Hearadh er Skottlands største øy, og den tredje største øya i De britiske øyer etter Storbritannia og Irland. Den har et areal på 2 179 km². Øya ligger nordvest i øygruppen Hebridene på vestkysten av Skottland. Lewis og Harris lokalisert i de ytre Hebridene. Lewis markert i rødt Den nordlige delen av øya kalles Lewis og den sørlige Harris. De to delene omtales til vanlig som to forskjellige øyer (Isle of Lewis og Isle of Harris), selv om de etter geografisk definisjon er to deler av samme øy. Hele øya har ikke noe felles navn, verken på engelsk eller gælisk. The Long Island har blitt brukt,Encyclopædia Britannica (1911). (skotsk gælisk: an t-Eilean Fada), men dette er et navn som normalt brukes om hele øyrekka i de ytre Hebridene. Øya i sin helhet omtales også noen ganger bare som Isle of Lewis. Grensen mellom Lewis og Harris går fra fjorden Loch Resort på vestsiden til fjorden Loch Seaforth på østsiden. Skillet gå altså ikke der hvor øya er smalest, ved Tarbert på Harris. Harris består for en stor del av fjellandsskap, mens Lewis har et flatere landskap. Det høyeste punktet på øya er Clisham som er 799 meter over havet. Administrativt tilhører øya Ytre Hebridene (skotsk gælisk Na h-Eileanan Siar, engelsk Western Isles / Outer Hebrides). Tidligere var Harris del av Inverness-shire mens Lewis var del av Ross and Cromarty. Lewis og Harris brukes også som fellesbetegnelse på alle øyene nord i de ytre Hebridene. Til denne øygruppa hører da foruten Lewis og Harris de bebodde øyene (Store) Bernera (gælisk:Beàrnaraigh Ùig, engelsk: Great Bernera) og Scalpay (gælisk: Sgalpaigh), og de nå ubebodde øyene Taransay (gælisk:Tarasaigh) og Scarp (gælisk:An Sgarp).

Flannan Isles og Lewis og Harris · Lewis og Harris og Ytre Hebridene · Se mer »

Meter over havet

Skilt på italiensk jernbanestasjon som viser stedets beliggenhet meter over havet Meter over havet (forkortes moh.) er en betegnelse som tradisjonelt brukes for å angi et punkts høyde over havnivået, dvs.

Flannan Isles og Meter over havet · Meter over havet og Ytre Hebridene · Se mer »

Skotsk-gælisk

Skotsk-gælisk (Gàidhlig) er et keltisk språk som tales i Skottland.

Flannan Isles og Skotsk-gælisk · Skotsk-gælisk og Ytre Hebridene · Se mer »

Skottland

Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.

Flannan Isles og Skottland · Skottland og Ytre Hebridene · Se mer »

Skottlands regioner

Skottlands regioner er administrative enheter som har overtatt etter de eldre grevskapene.

Flannan Isles og Skottlands regioner · Skottlands regioner og Ytre Hebridene · Se mer »