Likheter mellom Folkemordet på armenerne og Istanbul
Folkemordet på armenerne og Istanbul har 15 ting til felles (i Unionpedia): Abd-ul-Hamid II, Anatolia, Ankara, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Konstantinopel, Lausannetraktaten, Mehmet VI, Mustafa Kemal Atatürk, Norge, Orhan Pamuk, Rettferdighets- og utviklingspartiet, Sultan, Trakia, Tyrkia.
Abd-ul-Hamid II
Abdülhamit II (osmansk tyrkisk: عبد الحميد ثانی; født 21. september 1842 i Konstantinopel, død 10. februar 1918 samme sted) var den 34.
Abd-ul-Hamid II og Folkemordet på armenerne · Abd-ul-Hamid II og Istanbul ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Folkemordet på armenerne · Anatolia og Istanbul ·
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Ankara og Folkemordet på armenerne · Ankara og Istanbul ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Folkemordet på armenerne · Det osmanske rike og Istanbul ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Folkemordet på armenerne · Første verdenskrig og Istanbul ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Folkemordet på armenerne og Konstantinopel · Istanbul og Konstantinopel ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Folkemordet på armenerne og Lausannetraktaten · Istanbul og Lausannetraktaten ·
Mehmet VI
Mehmet VI (osmantyrkisk: محمد السادس, født 14. januar 1861 i Istanbul, død 16. mai 1926 i San Remo i Italia) var 36.
Folkemordet på armenerne og Mehmet VI · Istanbul og Mehmet VI ·
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Folkemordet på armenerne og Mustafa Kemal Atatürk · Istanbul og Mustafa Kemal Atatürk ·
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Folkemordet på armenerne og Norge · Istanbul og Norge ·
Orhan Pamuk
Ferit Orhan Pamuk (født 7. juni 1952 i Istanbul i Tyrkia) er en framtredende tyrkisk forfatter.
Folkemordet på armenerne og Orhan Pamuk · Istanbul og Orhan Pamuk ·
Rettferdighets- og utviklingspartiet
Valgmøte for AKP i 2007 Rettferds- og utviklingspartiet eller Rettferdighets- og utviklingspartiet (tyrkisk, AK Parti eller AKP) er det styrende tyrkiske politiske parti som beskriver seg selv som sentrum-høyre og konservativ.
Folkemordet på armenerne og Rettferdighets- og utviklingspartiet · Istanbul og Rettferdighets- og utviklingspartiet ·
Sultan
Ḥusayn Kāmil, sultan av Egypt 1914-1917. Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger.
Folkemordet på armenerne og Sultan · Istanbul og Sultan ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Folkemordet på armenerne og Trakia · Istanbul og Trakia ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Folkemordet på armenerne og Istanbul
- Det de har til felles Folkemordet på armenerne og Istanbul
- Likheter mellom Folkemordet på armenerne og Istanbul
Sammenligning mellom Folkemordet på armenerne og Istanbul
Folkemordet på armenerne har 195 relasjoner, mens Istanbul har 127. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 4.66% = 15 / (195 + 127).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Folkemordet på armenerne og Istanbul. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: