Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kina og Liaoning
Kina og Liaoning har 16 ting til felles (i Unionpedia): Beijing, Den kinesiske borgerkrig, Goguryeo, Han-dynastiet, Han-kinesere, Indre Mongolia, Kinesisk, Kinesiske tegn, Kulturrevolusjonen, Mandsjuria, Pinyin, Qin-dynastiet, Qing-dynastiet, Shandong, Shenyang, Xianbei.
Beijing
Beijing (kinesisk: 北京; pinyin: Běijīng; Wade-Giles: Pěi-chīng; Kinesisk postalromanisering: Peking; – Beidjing) er hovedstaden i Folkerepublikken Kina.
Beijing og Kina · Beijing og Liaoning ·
Den kinesiske borgerkrig
Den kinesiske borgerkrig er i moderne historieskriving den borgerkrig som raste i Kina i flere tiår i første halvdel av 1900-tallet.
Den kinesiske borgerkrig og Kina · Den kinesiske borgerkrig og Liaoning ·
Goguryeo
Goguryeo, eller Koguryŏ, (hangul: 고구려, hanja: 高句麗) var fra 37 f.Kr. til 668 et kongerike i Mandsjuria i Kina og Nord-Korea.
Goguryeo og Kina · Goguryeo og Liaoning ·
Han-dynastiet
Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.
Han-dynastiet og Kina · Han-dynastiet og Liaoning ·
Han-kinesere
Guizhou-provinsen iført drakter i tradisjonen fra det gamle Ming-dynastiet.Han-kinesere er den etniske gruppe som majoriteten av verdens kinesere tilhører.
Han-kinesere og Kina · Han-kinesere og Liaoning ·
Indre Mongolia
Indre Mongolia (kinesisk: 内蒙古; pinyin: Nèi Měnggǔ; mongolsk:; kyrillisk: Өвөр Монгол; transkripsjon: Öbür mongγol) er en mongolsk autonom administrativ region i det nordlige Kina med en befolkning på 23,76 millioner og et areal på 1,18 millioner km².
Indre Mongolia og Kina · Indre Mongolia og Liaoning ·
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Kina og Kinesisk · Kinesisk og Liaoning ·
Kinesiske tegn
Ordet ''Hàn Zì'' det vil si 'kinesiske skrifttegn' skrevet med tradisjonelle tegn (de to til høyre) og forenklede (til venstre) Kinesiske skrifttegn eller Hanzi (tradisjonell kinesisk: 漢字 forenklet kinesisk: 汉字, pinyin: Hànzì; Hàn-folkets skrifttegn, også kalt sinogrammer) er et sett på flere tusen fonetisk-piktografiske tegn som brukes for å skrive kinesisk, japansk, koreansk, og også eldre former for vietnamesisk.
Kina og Kinesiske tegn · Kinesiske tegn og Liaoning ·
Kulturrevolusjonen
Den proletære kulturrevolusjon (kinesisk: 无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til kulturrevolusjonen (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng) var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.
Kina og Kulturrevolusjonen · Kulturrevolusjonen og Liaoning ·
Mandsjuria
Et av de tidligste europeiske kart som benyttet begrepet ''Mandsjuria'' (Mandchouria) (John Tallis, 1851). Tidligere brukte man oftest betegnelsen ''Kinesisk Tartaria'' om hele området Mandsjuria og Mongolia. Mandsjuria (kinesisk: 滿洲; pinyin: Mǎnzhōu) er en stor kulturgeografisk region som tilsvarer omtrent dagens kinesiske region Dōngběi), et område på 790 000 km² nordøst i Kina med ca. 110 millioner innbyggere. De fleste innbyggerne er han-kinesiske, men noen få prosent er mandsjuer. Mandsjuria var tradisjonelt hjemsted også for andre grupper enn mandsjuene, fremfor alt xianbei-, khitan- og jursjen-folkene. Området blir i noen grad også referert til som Amurland, i det elven Amur er sentral for dette distriktet. Før 1860-årene betegnet Mandsjuria et dobbelt så stort område; det omfattet da store områder som nå ligger i Russland. Mandsjuria var fra begynnelsen av 1930-årene til slutten av andre verdenskrig et japansk lydrike – fra 1934 et keiserrike – med navnet Mandsjukuo. Området er rikt på mineraler og den betydelige industrialisering som fant sted under japanernes okkupasjon, fortsatte i etterkrigstiden.
Kina og Mandsjuria · Liaoning og Mandsjuria ·
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Kina og Pinyin · Liaoning og Pinyin ·
Qin-dynastiet
Qin-dynastiet (kinesisk: 秦朝 pinyin: Qín Cháo; Wade–Giles: Ch'in Ch'ao; 221 – 207 f.Kr.) fulgte etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina.
Kina og Qin-dynastiet · Liaoning og Qin-dynastiet ·
Qing-dynastiet
Qing-dynastiet, før skrevet Ching-dynastiet (kinesisk: 清朝 pinyin: Qīng cháo, Wade-Giles: Ch'ing ch'ao; Mandsjuisk: 12px Daicing gurun; mongolsk: Манж Чин Улс), også kjent som Mandsju-dynastiet, var det siste keiserlige dynasti i Kina som regjerte fra 1644 til 1912.
Kina og Qing-dynastiet · Liaoning og Qing-dynastiet ·
Shandong
Fra Tai Shan, et av Kinas hellige fjell, som ligger i Shandong. Shandong (kinesisk: 山东; pinyin: Shāndōng, Wade-Giles: Shan-tung) er en provins i Folkerepublikken Kina.
Kina og Shandong · Liaoning og Shandong ·
Shenyang
Shenyang i provinsen Liaoning. Fra Mukdenpalasset i Shenyang Pailouen foran Zhong Jie, en handlegate i det sentrale Shenyang. Shenyang (forenklet kinesisk:沈阳; tradisjonell kinesisk: 瀋陽; pinyin: Shěnyáng), også kjent som Mukden, er en kinesisk storby ved elva Liao He, og hovedstad i provinsen Liaoning i Kina.
Kina og Shenyang · Liaoning og Shenyang ·
Xianbei
Xianbei-beltespenner, 200-400 e.Kr. Xianbeifolket (forenklet kinesisk: 鲜卑, tradisjonell kinesisk: 鮮卑, pinyin: Xiānbēi, Wade-Giles: Sien-pi, eller Hsien-pei) var et stort nomadisk folk som holdt til i de områder som i dag er Mandsjuria (nord i Kina og det østlige Mongolia, og som senere vandret inn i de kinesiske provinsene Shanxi, Shaanxi, Gansu, Qinghai, Hebei, Indre Mongolia og Liaoning. Noen stammer av xianbeifolket forble, eller havnet, i østdelen av det gamle Mandsjukeiserdømmet, i den mandsjuprovinsen som ble kjent som det østlige Heilungkiang (eller Hulun) og som nå svarer til Khabarovsk- eller Amur-områdene i Russland. Xianbeifolket var en føderasjon av en rekke ikke-kinesiske stammegrupper. Den viktigste av dem var tuobastammen. De ble en viktig del av kinesisk kultur i Han-tiden, da de befolket de mongolske stepper og det som i dag er provinsene Hebei og Liaodong. Etter Han-dynastiets fall etablerte de en rekke egne riker, som Yan-dynastiet, Det vestlige Qin-dynasti, Det sørlige Liang og fremfor alt det nordlige Wei. På Tang-dynastiets tid hadde de langt på vei blitt assimilert i den kinesiske han-kulturen både hva gjaldt, seddvaner og skikker, administrasjon og språk. Grunnleggerne av både Sui-dynastiet (Yang Jian) og av Tang-dynastiet (Li Yuan) var sønner av tuoba-prinsesser, og dermed halvblods xianbei. En kinesisk hersker av xianbei-bakgrunn skal ifølge kildene ha vært lyshåret, likesom en del tatarer fra samme området også var det. Det er mulig at de var beslektet med den moderne tids turkotatarske folk.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kina og Liaoning
- Det de har til felles Kina og Liaoning
- Likheter mellom Kina og Liaoning
Sammenligning mellom Kina og Liaoning
Kina har 476 relasjoner, mens Liaoning har 73. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 2.91% = 16 / (476 + 73).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kina og Liaoning. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
