Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Folketellingen 1920 og Molde
Folketellingen 1920 og Molde har 20 ting til felles (i Unionpedia): Aukra, Ålesund, Bolsøy, Bud, Første verdenskrig, Gjemnes, Kjøpstad, Kristiansund, Ladested, Lesja, Møre og Romsdal, Nesset, Norges kommuner, Oslo, Statistisk sentralbyrå, Sunndal, Tingvoll, Trondheim, Veøy, Vestnes.
Aukra
Aukra er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal.
Aukra og Folketellingen 1920 · Aukra og Molde ·
Ålesund
Ålesund kommune er en kommune i Møre og Romsdal fylke.
Ålesund og Folketellingen 1920 · Ålesund og Molde ·
Bolsøy
Bolsøy er et tidligere herred i Romsdal i Møre og Romsdal.
Bolsøy og Folketellingen 1920 · Bolsøy og Molde ·
Bud
Bud er et tettsted og fiskevær i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal og ligger ytterst ute på Romsdalskysten, med det kjente havstykket Hustadvika som nærmeste nabo.
Bud og Folketellingen 1920 · Bud og Molde ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Folketellingen 1920 · Første verdenskrig og Molde ·
Gjemnes
Gjemnes kommunehus i Batnfjordsøra Gjemnes er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal.
Folketellingen 1920 og Gjemnes · Gjemnes og Molde ·
Kjøpstad
J.W. Edy En kjøpstad (gammelnorsk: kaupstaðr, markedsplass) var et bysamfunn med privilegier som gav byborgere monopol på handel og annen næring, såkalte kjøpstadsrettigheter.
Folketellingen 1920 og Kjøpstad · Kjøpstad og Molde ·
Kristiansund
Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med innbyggere.
Folketellingen 1920 og Kristiansund · Kristiansund og Molde ·
Ladested
Ladested (losse- og ladested) var et tettsted, vanligvis av bymessig karakter, hvor borgerne hadde privilegium til å drive handel, vareinnførsel (lossing) og -utførsel (lading), særlig med trelast.
Folketellingen 1920 og Ladested · Ladested og Molde ·
Lesja
Gunhild Hansen Bjorli stasjon Lesja er en kommune i Innlandet fylke og omfatter øvre del av Gudbrandsdalen.
Folketellingen 1920 og Lesja · Lesja og Molde ·
Møre og Romsdal
Fiskeværet Ona utenfor Molde Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg.
Folketellingen 1920 og Møre og Romsdal · Møre og Romsdal og Molde ·
Nesset
Fra Eikesdal Halvard Hatlen Utsikt til Nesset prestegård og Langfjorden fra Grønfjellet i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Nesset var en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal.
Folketellingen 1920 og Nesset · Molde og Nesset ·
Norges kommuner
Norges kommuner er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norge og deler per 1.
Folketellingen 1920 og Norges kommuner · Molde og Norges kommuner ·
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Folketellingen 1920 og Oslo · Molde og Oslo ·
Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå (SSB) er hovedmyndigheten for utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge, og produserer cirka 85 % av den offisielle norske statistikken.
Folketellingen 1920 og Statistisk sentralbyrå · Molde og Statistisk sentralbyrå ·
Sunndal
Sunndalsøra er administrasjonssentrum i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke. Her er Sunndalsøra med aluminiumsfabrikken, utløpet av elva Driva og Sunndalsfjorden sett fra toppen av Litlkalkinn. Elva Driva og gården Gikling i Giklingdalen i Sunndalen på Nordmøre. Hoåsnebba i bakgrunnen. Gjøra kapell er en langkirke fra 1935 i Sunndal kommune. Sunndal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal.
Folketellingen 1920 og Sunndal · Molde og Sunndal ·
Tingvoll
Tingvoll er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke.
Folketellingen 1920 og Tingvoll · Molde og Tingvoll ·
Trondheim
Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem; på sørsamisk Tråante) er en kommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med innbyggere per, etter sammenslåingen med Klæbu kommune.
Folketellingen 1920 og Trondheim · Molde og Trondheim ·
Veøy
Frode Inge Helland Frode Inge Helland Veøy er et tidligere herred i Møre og Romsdal opprettet som Veøy formannskapsdistrikt i 1837.
Folketellingen 1920 og Veøy · Molde og Veøy ·
Vestnes
Vestnes er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Folketellingen 1920 og Molde
- Det de har til felles Folketellingen 1920 og Molde
- Likheter mellom Folketellingen 1920 og Molde
Sammenligning mellom Folketellingen 1920 og Molde
Folketellingen 1920 har 797 relasjoner, mens Molde har 303. Som de har til felles 20, er den Jaccard indeksen 1.82% = 20 / (797 + 303).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Folketellingen 1920 og Molde. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
