Likheter mellom Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Jugoslavia
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Jugoslavia har 17 ting til felles (i Unionpedia): Albania, Andre verdenskrig, Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia, Balkan, Bulgaria, Den kalde krigen, Den røde armé, Første verdenskrig, Josef Stalin, Partisaner (Jugoslavia), Serbia, Slovenia, Sovjetunionen, Ungarn, USA, Wehrmacht, 4. februar.
Albania
Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.
Albania og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Albania og Jugoslavia ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Andre verdenskrig og Jugoslavia ·
Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia
Bygningen i Jajce hvor AVNOJ holdt sin andre konferanse 21.-29. november 1943 AVNOJ-proklamasjonen av 29. november 1943, som senere skulle ligge til grunn for Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia (serbokroatisk:Antifašističko V(ij)eće Narodnog Oslobođenja Jugoslavije, AVNOJ) var den politiske paraplyorganisasjonen for de forskjellige motstandsbevegelsene som eksistert i Jugoslavia under andre verdenskrig.
Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia og Jugoslavia ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Balkan og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Balkan og Jugoslavia ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Bulgaria og Jugoslavia ·
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Den kalde krigen og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Den kalde krigen og Jugoslavia ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Den røde armé og Jugoslavia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Første verdenskrig og Jugoslavia ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Josef Stalin · Josef Stalin og Jugoslavia ·
Partisaner (Jugoslavia)
rød stjerne som symbol på kommunismen. Dette flagget, med gullkantet stjerne, var Jugoslavias nasjonalflagg 1945-1992. Partisaner var hovedmotstandsbevegelsen som kjempet mot aksemaktene under andre verdenskrig i Jugoslavia.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Partisaner (Jugoslavia) · Jugoslavia og Partisaner (Jugoslavia) ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Serbia · Jugoslavia og Serbia ·
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Slovenia · Jugoslavia og Slovenia ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Sovjetunionen · Jugoslavia og Sovjetunionen ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Ungarn · Jugoslavia og Ungarn ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og USA · Jugoslavia og USA ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Wehrmacht · Jugoslavia og Wehrmacht ·
4. februar
4.
4. februar og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · 4. februar og Jugoslavia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Jugoslavia
- Det de har til felles Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Jugoslavia
- Likheter mellom Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Jugoslavia
Sammenligning mellom Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Jugoslavia
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig har 297 relasjoner, mens Jugoslavia har 175. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 3.60% = 17 / (297 + 175).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig og Jugoslavia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: